De fem sansene våre gjør det mulig for oss å motta inntrykk utenfra. Sansene er spebarnets viktigste verktøy for å motta informasjon. Hver eneste ny lyd, smak, lukt og berøring er en ny opplevelse for den lille og skal bearbeides og omdannes til kunnskap og erfaring.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Vår følsomhet for berøring ble utviklet tidlig på fosterstadiet. Et to måneder gammelt foster, bare 4 cm stort, reagerer på berøring!

Spebarnets sanser er godt utviklet for å gi det nyfødte barnet kunnskap om sitt nye liv utenfor livmoren. Det lille barnet lærte også mye gjennom sansene allerede før det ble født! Barnet bruker sansene i et samspill som kan sammenlignes med et puslespill: Hver lille informasjonsbit settes sammen med andre for å danne helheter. Slik lærer det nysgjerrige lille barnet ditt om den nye verden det plutselig er blitt en del av.

Det nyfødte barnet, som kommer fra en varm, mørk og beskyttet tilværelse i livmoren, skal forholde seg til mye nytt. Men heldigvis har barnet innebygde barrierer som beskytter mot altfor mange sanseinntrykk. F.eks. er ikke synet fullt utviklet ved fødselen, slik at barnet ikke oppfatter alt som skjer rundt seg.

Smak
Spebarnet har flere smaksløker enn voksne, og allerede fra fødselen av foretrekker barnet søtt fremfor surt, beskt eller salt. Kanskje fordi den livsviktige morsmelken er søt? Barnet reagerer på de samme grunnsmakene med omtrent samme ansiktsuttrykk som voksne. Barnet «oversetter» også lukt til smak. Ved lukten av en søt banan blir ansiktstrekkene rolige, og barnet smatter fornøyd med leppene i forventning om den deilige søtsmaken.

Amerikanske forskere fant nylig bevis på at vi har en femte grunnsmak i tillegg til surt, salt, søtt og beskt. Denne sansen blir kalt «umami», det japanske ordet for velsmakende.

Luktesansen
Luktesansen er menneskets eldste og mest primitive sans. Den er godt utviklet hos spebarnet, og allerede fra det er nyfødt, kan barnet skille mellom lukten av sin egen mor og en annen kvinne. Dette vet vi ut fra forsøk der ammeinnlegg fra mor og en ukjent kvinne er hengt ved siden av barnet. Barnet vil snu seg mot ammeinnlegget fra sin egen mor, noe som viser at spebarnet også vet hvilken retning lukten kommer fra. Og det er ikke melkelukten barnet kjenner forskjell på, men lukten av huden.

Hørselen
Barnet reagerer på lyd allerede i 24. uke av svangerskapet og kan gjenkjenne lyder fra fosterstadiet. Barn som har fått høre et bestemt musikkstykke som foster, vil reagere spesielt på dette etter fødselen.

Det nyfødte barnet foretrekker mors stemme, som det alt kjenner, og kvinne-stemmer generelt fremfor mannsstemmer. Det tar ofte noen sekunder før barnet reagerer på lyd, men dette betyr ikke at barnet hører dårlig.

Spebarnet blir rolig av lave, rytmiske lyder. Plutselige, høye eller skarpe lyder gjør det urolig. Den lyden som lettest vil roe barnet ned, er mors stemme som nynner, synger eller småprater. Barnet blir også beroliget av mors hjerteslag, som det gjenkjenner fra før fødselen. Hørselen har trolig ingenting å si for de første lydene barnet lager selv. Men fra 2–3-månedersalderen, når barnet begynner å «svare» når foreldrene prater med det, blir det tydeligere forskjell mellom de lydene døve og hørende barn lager.

De Caspar gjorde en studie der mødre leste en bestemt fortelling høyt to ganger per dag de siste 6 ukene i svangerskapet. Tre dager etter fødselen fikk barnet gjennom høretelefoner muligheten til å høre den samme samt en ny historie. Den kjente historien fikk barnet høre når det sugde melk hurtig, og den ukjente når det sugde sent. Forbløffende nok viste det seg at 15 av 16 barn raskt lærte seg å suge på en slik måte at de fikk høre den historien de kjente.

Synet
Synet er den sansen som er minst utviklet ved fødselen, og utvikles derfor hurtigst og mest merkbart de første månedene. Et nyfødt barn er nærsynt og ser best på en avstand på 20–30 cm, omtrent den avstanden det er mellom barnets ansikt og ansiktet til den som bærer det. Den nyfødte kan kun feste blikket noen sekunder om gangen. Man tror at synsskarpheten er ca. 1/40 av en voksens. Forenklet kan man si at synsutviklingen starter med et enkelt, uskarpt bilde, der nye aspekter og detaljer gradvis legges til. Barnet ser verden gjennom et stadig finere raster.

Man antar at nyfødte er fargeblinde og lettest oppfatter tydelige kontraster i sort og hvitt. Fargesynet kommer rundt 2-månedersalderen, likeså evnen til å se forskjell på klare og sterke farger (primærfargene), som også gir gode kontraster.

Rundt en måned gammelt kan barnet ditt holde blikket på noe som beveger seg foran ansiktet. Men blikket er såkalt «rykkvis», det følger ikke bevegelsen. Barnet ser på objektet, flytter så blikket til et nytt sted og holder det der til objektet har beveget seg videre. Ved 2-månedersalderen henger blikket fremdeles litt etter, men ved 3-månedersalderen er øyebevegelsene like myke og følsomme som en voksens. Når barnet ditt er 4 måneder, er synet også nesten like skarpt som voksnes.

Det hersker uenighet om hvor godt spebarnets dybdesyn fungerer. Trolig ser det nære ting tydeligere og klarere enn ting som er langt borte.

Berøring
Huden er menneskets største sanseorgan, og spebarnets hender og lepper er spesielt føl-somme for berøring. Barn elsker å bli båret, klemt og strøket. Her kan pappa bidra ekstra mye og gi barnet nye erfaringer med sin mørke stemme, annerledes lukt og andre måter å holde barnet på. Fysisk nærhet gir barnet trygghet og en følelse av å bli beskyttet og elsket. Dette er viktig for barnets følelsesmessige utvikling. Forskning viser at nærhet og trygghet også påvirker barnets fysiske vekst positivt. Helst vil barnet alltid ønske å føle en form for kroppskontakt. Når det ikke blir båret, vil et teppe rundt kroppen gi trygghet. Dette kan ha sammenheng med minner fra fosterlivet. Der ble barnet omsluttet av varmt fostervann og myke livmorvegger.

Spebarnet bruker også munnen som føleorgan. Fra det er omtrent 3 måneder gammelt, putter barnet alt i munnen for å undersøke form, stofflighet, smak og lukt. I flere måneder fremover er barnet ivrig opptatt av denne leken og lærer mye av de erfaringene det gjør. A. Meltzoff gjorde et forsøk der han lot spebarn suge på to forskjellige slags smokker, en glatt og en knudret. Etterpå viste han barna begge smokkene samtidig. Barna så mest på den smokken de sist sugde på. Dette viser at spebarnet også kan samordne berørings- og synssansene.

Senere lærer barnet å utforske gjenstander, mat og annet med hendene. Barnet har glede av å røre ved mennesker, forskjellige stoffer og tekstiler, og finne ut hva som er hardt og mykt, vått og bløtt. Enda en ny verden åpnes for det lille vitebegjærlige mennesket som ennå har så uendelig mye nytt å utforske.

Et eksperiment H. Harlow gjorde med aper viser at berøring er like livsviktig som mat. Apeunger ble skilt fra mødrene sine og plassert i et bur med en hard ståltråd-mamma med mat og en myk bamsemamma uten mat. Ungene tilbrakte mye mer tid hos bamsemammaen, og gikk bare til ståltrådmammaen for å spise.

Hva synes du om artikkelen?