Jeg deler historien min for å minne andregangsfødende om at runde nummer to kan skje i full fart. Kom dere på fødestua i tide, og bli der til fødselen er over!

Sist oppdatert: 18. november 2014

Murringene begynte klokken fire om natten. Jeg kjente igjen starten fra første fødsel 15 måneder tidligere. Jeg dyttet borti min bedre halvdel som sov godt, og hvisket «Nå er det i gang». Han mumlet noe, og sovnet igjen.

Klokken ti på formiddagen var det rier, men de var uregelmessige. Jeg ringte til kjæresten min som var på jobb, og fortalte dette. Vi ble enige om å ringe mamma så hun kunne holde meg med selskap, så skulle vi hente ham på jobb når tiden var inne for å dra til sykehuset. Mamma bodde ikke så langt unna, og var raskt på plass. Sønnen min på 15 måneder var hjemme med meg, så jeg ringte en venninne som jeg hadde avtalt barnepass med. Hun bor like ved, og kom med én gang.

Les flere fødselshistorier:

Styrtfødsel på badegulvet hjemme

Da Lars Kristian ble født

Min 10 minutter lange fødsel!

Tid for å reise til sykehuset
Klokken ett bar riene blitt sterke og gjorde vondt. Det hadde de vært i en times tid, så jeg ringte føden. Jeg hadde snakket med dem tidligere på dagen, og nå ba de meg komme opp for å sjekke åpningen. Vi var det cirka klokken to, og jordmor målte åpningen til knapt en halv centimeter. Dette kunne jeg ikke begripe, og var så fortvilet.

Riene gjorde SÅ utrolig vondt, og jeg hadde hatt sterke og regelmessige rier i to timer! Jordmoren syntes jeg skulle dra hjem, eller gjøre noe annet trivelig, som å dra på kafé for å få tiden til å gå, og få tankene over på noe annet. På fødestuen ville jeg bare gå fram og tilbake og telle rier. Hun mente det ville ta lang tid før det kom noen baby. Jeg minnet henne om at det bare var 15 måneder siden sist fødsel, og at andregangsfødende med kort mellomrom ofte fødte raskt, men hun mente jeg bare skulle dra. Jeg var ikke så vanskelig å be.

Riene blir vondere
Klokken var 14:30 da vi fant ut at vi skulle hente lillesøsteren min som var ferdig med en eksamen. Det tar 35 minutter å kjøre dit, tur/retur. På veien bort ble riene verre og verre, og jeg fikk tissetrang hele tiden. Vi stoppet hjemme hos mamma, og på toalettet der fikk jeg pressetrang. Jeg sa det til henne da jeg kom ut i bilen igjen, men hun trodde ikke på meg. Det var jo bare ti minutter siden jeg bare hadde en halv centimeter åpning!

Vi hentet søsteren min, og på turen hjem, hadde jeg så vonde rier at de andre i bilen ikke fikk snakke til meg. Vi bestemte at moren min kjørte meg hjem sammen med lillesøsteren min, og så dro for å hente kjæresten min på jobb.

Lettere kaotisk
Fødebagen ble halvveis pakket i et kaotisk rush med rier og vannavgang. Søsteren min hadde ringt mamma og kjæresten min flere ganger imens. Men de stresset ikke, og stoppet innom bensinstasjonen to ganger for å kjøpe mat. Kjæresten min var så sulten under sist fødsel, og ville ikke at det skulle skje denne gangen og.

Imens hadde jeg et helvete. Jeg var alene med lillesøsteren min på 15 år. Hun ble skremt da jeg hylte at vannet gikk, og måtte ta av meg tightsen som var søkkvåt. Jeg klarte ikke å bøye meg ned og ta den av selv, for hodet til babyen var godt nede i bekkenet. Det endte opp med at jeg gikk fram og tilbake i leiligheten med rompa bar. Noe lillesøsteren min syntes var veldig komisk.

Hodet er på vei ut!
Etter en liten stund, la jeg meg ned på sengen, for pressriene var i full gang. Da kom endelig kjæresten min og mamma inn døren. De så at hodet var på vei ut. Kjæresten min ringte sykebilen og forklarte. Jeg hørte bare "Skynd dere, skynd dere! Jeg ser hodet!" Så sa han til meg at jeg ikke måtte presse, men jeg svarte at det ikke var mulig.

Mamma så at her måtte de bare ta imot babyen. Kjæresten min hentet masse håndklær, og så tok de imot vår velskapte gutt. Klokken var 15:29, og det hadde bare gått halvannen time siden jeg hadde en halv centimeter åpning.

Heldigvis gikk dette bra. Vi var alle i sjokk, men glade for at det gikk bra med meg og babyen.

Les også disse fødselshistoriene:

Hjemmefødsel for andre gang

Min hjemmefødsel

Hjemmefødsel i vann

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelIkke helt sånn jeg så for meg vårt første møte
Neste artikkelBør babyen alltid legges rett på mors bryst etter fødselen?
DEL