FødselBør babyen alltid legges rett på mors bryst etter fødselen?

Bør babyen alltid legges rett på mors bryst etter fødselen?

Nyfødt baby trygt på mammas bryst. Men kommer det første møtet mellom mor og baby noen ganger for fort? Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Av Janet Molde Hollund 5336 Sist oppdatert 19.11.14

Vanligvis får mor sin nyfødte baby lagt rett på brystet etter fødselen. Mary Esther Malloy tror det første møtet mellom mor og barn for noen kan bli enda sterkere dersom mor får hentet seg inn litt før hun får babyen. Hun kaller det fødselspausen.

– Å få babyen direkte på brystet etter fødselen er vel og bra. Det er en seier over det 20. århundrets eksperimenter med å skille mødre og nyfødte. Men ikke alle kvinner er klare til å ta imot babyen rett etter at de har fullført den store jobben som en fødsel faktisk er. Noen ganger trenger kvinnene bare et lite øyeblikk til å summe seg først, sier Mary Esther Malloy til Babyverden.

Når mor er klar
Malloy er eier av Mindful Birth NY (New York). Hun holder blant annet fødselsforberedende kurs, er en erfaren doula og ammerådgiver. Hun publiserer artikler i Midwifery Today , The Journal of Perinatal Education og på blogger.

Les også:
Når er man i aktiv fødsel?

Vi husker fødselen vondere enn den var

Malloy husker ennå det utrolige øyeblikket da hun første gang så en jordmor som lot mor få en liten pause, og ta inn inntrykkene av den nyfødte babyen da hun selv var klar. Laura fødte mens hun sto på alle fire hjemme på stuegulvet. Pappa Neil og jordmor Valeriana satt bak Laura for å ta imot babyen.

Slik beskriver Malloy sin opplevelse i en artikkel i tidsskriftet The Journal of Perinatal Education:

I stedet for å gi babyen direkte til mor, tok jordmor babyen gjennom mors ben og la babyen på myke tepper på gulvet under henne. Mens jordmor guidet fram babyen, var mors øyne fortsatt lukket. Hun senket hodet som om hele kroppen hennes sukket etter den store innsatsen hun hadde gjort for å føde barnet sitt. Med en utrolig lang pust stoppet hun, og hang enda mer med hodet – som en gest til en kropp i dyp utmattelse.

Neil kom bort tett bak Laura. Laura åpnet øynene og satte seg rolig bak på hælene. Sammen knelte de over babyen, og studerte barnet som lå under dem. Tiden gikk sakte. De stirret ned på datteren sin, og nærmest hypnotisert tok de inn dette nye vesenet. Laura snudde seg mot Neil og kysset ham. Hun rakte ut hånden for å ta på det nyfødte barnet. Hun kjente på babyens hender, og tok så forsiktig på babyens ben og armer. Hun strøk babyen på sidene, og tok hendene rundt babyens kropp. Rolig, men med tillit og inntrykk av å være klar, omfavnet hun datteren for første gang.

Da jeg observerte Laura, så det ut som om hver bevegelse hadde sin egen integritet: Hun tok en liten pause for å få igjen pusten etter innsatsen hun nettopp hadde gjort for å føde babyen sin. Deretter studerte hun datteren visuelt, og rakte ut hendene for den helt spesielle første berøringen. I løpet av disse ufattelig sakte, søte øyeblikkene, som bare varte et minutt eller to, kom Laura og Neil ut på den andre siden av fødselen i det som for meg så ut til å være veldig spesielt; de kom, i sitt eget tempo, som foreldre. De gjorde krav på barnet sitt.

Tidligere fødsler virker inn
Etter denne første gangen, har Malloy sett mange lignende fødsler.
– Men noen kvinner ser ut til å ha behov for å få babyen veldig fort. Dette skjer oftere dersom mor ved tidligere fødsel har opplevd at babyen har blitt tatt vekk like etter fødselen, enten for å få ekstra varme eller at det har vært keisersnitt, forteller Malloy.


Les også:
Når trykketrangen melder seg

– Vent med å klippe navlestrengen!


Mor bestemmer tempo
Malloy vil ikke si at det ene alternativet er mer riktig enn det andre.Mary Esther Malloy sitt møte med datteren ble helt spesielt. Foto: privat
– Poenget er at det er mor selv som bestemmer hvordan øyeblikket rett etter fødselen skal være.  Hun kan gjøre det hun føler hun trenger, sier Malloy til Babyverden.
– Det jeg har lært av denne jordmoren, er at vi kan stole på at kvinner finner barna sine på andre side av fødselen. Akkurat på samme måte som vi nå stoler på at babyen kan finne mors bryst etter fødselen. Det er nydelig å være vitne til slike øyeblikk, og det var en glede å oppleve, sier hun.

Brent seg inn for alltid
For da Malloy fødte sitt tredje barn, fikk hun selv erfare hvordan det var å styre den første tiden selv.
– Jeg var overrasket over hvor sterkt det føltes å stå over henne, og at babyen min var under meg de første øyeblikkene på utsiden. Jeg hadde ikke forutsett hvor viktig det føltes å kunne SE henne, virkelig se henne. Jeg opplevde det ikke på samme måte da sønnene våre ble født. Men denne opplevelsen har innprentet seg for alltid, dypt i psyken min, sier hun.

Endringer gjennom tiden
Leder i Norsk Jordmorforening, Kirsten Jørgensen, har jobbet som jordmor i nesten 30 år. Hun forteller at det i løpet av hennes år i yrket har vært flere måter å håndtere den første tiden etter fødselen på.
– Tidlig i min yrkeskarriere lå babyen mellom bena til mor til pulseringen i navlestrengen hadde sluttet, og ble babyen ble avnavlet. Det var tidlig på 80-tallet at en startet med det en kaller varm fødsel. Det var et ønske fra mødrene om å komme nærmere på babyen etter fødselen, sier hun.

Les også:
– Jeg vil være den som forteller at babyen er født

Tabuer rundt fødselen


– Ha respekt for alle
Jørgensen er enig i at måten Malloy beskriver kan være fin, men mener det viktigste er å ha respekt for kvinners egne ønsker. Selv pleier Jørgensen å spørre kvinnene selv om de har spesielle ønsker, og om hun skal legge barnet rett opp.

– Kvinner er forskjellige, og mange har ulike erfaringer. Noen innvandrerkvinner vil for eksempel ofte ikke holde barnet før det er vasket og tørket. Andre kvinner har ting i bagasjen som gjør at det blir vanskelig å få barnet opp med én gang. Noen trenger kanskje også bare å komme seg litt først, og få pusten tilbake – før de får babyen på brystet, sier hun.

Jørgensen sier det ikke er selvsagt at alle vil ha babyen rett opp.
– Men det betyr ikke at hun ikke er en god mor. Jeg tenker det også er viktig at vi ikke påfører kvinner dårlig samvittighet for valgene de tar. Dersom noe allerede er vanskelig, skal vi ikke legge stein til byrden, sier hun.

Navlestrengsblod:

Dersom babyen ligger lavere enn morkaken, renner blodet fortere tilbake til babyen. Pulseringen av navlestrengen avslutter derfor fortere.

Ikke noe nytt
Selv om Malloy liker å fortelle om fødselspausen, mener hun ikke at dette er den «nye» måten å møte babyer på.
– Jeg tenker at det er veldig gammelt – kanskje så gammelt som menneskefødsler og litt til. Babyer har blitt født ned i alle tider – slik som pattedyr føder nedover, ikke opp. Morkaken overfører effektivt blodet tilbake til barnet, og moren får et øyeblikk til å slappe av. Hun samler seg selv, og snur seg så for å se på og løfte opp babyen sin. For meg høres det ut som en del av en gammel blåkopi, sier Malloy.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: