Svangerskapsforgiftning førte til sykehusinnleggelse. Men det var en liten tilleggsopplysning som gjorde at alarmen gikk og fødselen plutselig måtte settes igang.

Sist oppdatert: 21. februar 2012

Onsdag 15. juni kl 11.30 hadde jeg time hos jordmor. Det var nå 12 dager til termin. Jeg hadde de siste ukene hatt veldig vondt i ryggen, ribbebeinsbuen opp mot brystet, hodepine, kvalme, en del flimring foran øynene og en tung pulserende følelse i hode/panne. Med andre ord – å være gravid var egentlig ganske tungt denne gangen!

Les alle fødselshistoriene

Da jeg kom inn til jordmor begynte hun med å sjekke urin, for så å sjekke blodtrykket. Hun hevet øyenbrynene da hun så resultatet, men sa at hun ville la meg ligge å slappe av litt før hun tok det på ny. Nok en gang hevet hun øyenbrynene – det var alt for høyt! Hun lurte på om jeg hadde vondt i hodet, press mot ribbeben, var kvalm og hadde synsforstyrrelser? Eh, ja, jeg hadde jo alt dette… Hun ba meg vente litt, ettersom hun ville ta en telefon til sykehuset.

Sykehusinnleggelse
Hun kom tilbake med beskjed om at jeg måtte reise til sykehuset straks, jeg hadde ikke en gang tid til å reise hjem for å hente “bagen” min. Jeg ringte straks min mann, som selvsagt slapp alt han hadde i hendene og kom meg i møte. Vi kjørte mot sykehuset. Det var en merkelig følelse, jeg skjønte jo at de mistenkte svangerskapsforgiftning og jeg visste alt for godt at det er bortimot den alvorligste komplikasjonen en gravid kan få.

På sykehuset (SUS) ble det tatt nye blodtrykkstester, hjerteregistrering av baby, blodprøver, urinprøver og ultralyd. De var ikke helt fornøyd, det var noe som ikke stemte! Jeg ble innlagt i 7. etasje, på høyre fløy, som er for syke gravide.

Les om svangerskapsforgiftning
 
Det skjedde ikke så mye mer den dagen, bortsett fra endel blodtrykksmålinger, blodprøver og at de hele tiden kom inn å spurte om jeg hadde pannehodepine, var kvalm eller hadde flimringer foran øynene. De spørsmålene ble jeg spurt ca ti ganger daglig de ni dagene jeg lå på sykehuset. Min mann dro hjem.
 
Nevner drikketrang og hyppige tisseturer
Torsdag 16. juni startet som den alltid gjør når man er er gravid og innlagt på sykehus, nemlig med blodtrykk og blodprøvemålinger. Legen var inne å pratet med meg, de stilte mange spørsmål. Ved ren tilfeldighet fotalte jeg om den enorme drikketrangen og de ca 20-30 tisseturene pr dag. De fant ut de ville ta en ultralyd av nyrene mine også, bare for å utelukke alt.

Legen hadde ikke før tatt apparatet på den ene nyren min før hun faktisk brølte ut: "Åh herregud – stakkar deg – jeg har aldri sett noe så stort!" Jeg ble helt satt ut, for hun sa ikke hva hun så, så jeg sa: "Å nei, har jeg kreft?" (det var liksom det første som slo meg).

Det var det heldigvis ikke, men det var en stor hydronefrose på høyre side. Så stor at det hadde begynt å gå ut over nyrevevet. Hun kunne ikke skjønne at jeg klarte sitte der jeg satt, da dette visstnok var så smertefullt at det oftest måtte lindrest med morfin. Vel, jeg hadde jo hatt veldig vondt i ryggen på den ene siden, så vondt at jeg måtte ligge opptil flere timer pr dag, men hallo, jeg var jo gravid – skal man ikke ha vondt i ryggen da? Legen bare ristet på hodet å lurte på om det flere ting jeg ikke hadde fortalt de!

Igangsetting for å redde nyren
Hun ringte en nyrespesialist som kikket på bildene mine. Han sa at nyren var begynt å brytes ned, fødsel måtte settes i gang straks for å redde nyren min. De trøstet meg med at man kan leve med bare en nyre! Det var ikke så god trøst akkurat da…

Les hva som kjennetegner en igangsatt fødsel

Lege og jordmor kom for å sette igang fødsel ved hjelp av noen piller som føres inn. Bare etter en time begynte det å komme hyppige kynnere, de strammet godt. Jeg la meg for å sove og Steinar reiste hjem, med klar beskjed om ha lyd og nok batteri på telefonen. I løpet av natten hadde jeg mye og tette kynnere, det var iallefall det jeg trodde det var. De kom hver 3-4 min fra 23.00 og utover. Det ikke så mye soving for å si det sånn… I 6-tiden hørte jeg et slags “knepp” inni magen min, så kjente jeg at vannet rant utover sengen. Jepp, da er vi igang tenkte jeg mens jeg ringte i snoren.

Fødselen er i gang

Foto: privat

Ganske riktig – riene ble bare vondere og vondere og kom tett. Jeg ringte min sovende mann å sa at han måtte komme med en gang. Mens jeg ventet på han ble nye prøver og registreringer tatt, de samme spørsmålene stillt og fødestue i 2 etasje ble klartgjort. Jeg ble kjørt ned kl 08.00 – riene var nå meget vonde, jeg hadde 4 cm åpning.

Jeg pustet og peste meg gjennom hver en ri mens min mann holdt meg i den ene hånden og jordmor målte blodtrykk på den andre. Jeg takket nei til lystgass! Kl 09.50 kom anestesi teamet og satt epiduralbedøvelse på meg, dette er blodtrykksenkende og annbefales ved svangerskapsforgiftning. Ganske ubehagelig å sette den tykke nålen inni ryggen, men den er verdt det. Jeg hadde nå ca 6 cm åpning. Smertelindringen begynte etter ca 30 minutter, ah – deilig, nå kunne jeg prate igjen.

Lenket til sengen og får blodtrykksenkende medisin
De neste timene var jeg lenket til sengen pga epiduralen, jeg hadde mistet følelsen i begge beina. Steinar var der å holdt mg med selskap hele tiden. Riene var fortsatt nokså vonde, dette fordi hydronefrosen ble ekstra i klem hver gang det kom en ri – bedøvelsen hjalp ikke på den.

Det ble tatt mange registreringer og blodtrykksmålinger samt en blodprøve. I to-tiden ble blodtrykket mitt målt til 153/108, legen ble kontaktet og jeg fikk blodtrykksenkende medisiner. Nå ventet vi bare på full åpning så jeg kunne begynne å trykke. Jeg måtte vente lengst mulig med trykkingen på grunn av blodtrykket.

Endelig lov til å presse
Klokken 15.00 var det vaktskifte, den nye jordmoren gav grønt lys – det var bare å begynne å trykke. Jeg hadde nå 10 cm og hodet sto langt nede.
Hun kom hele veien ned, men ville liksom ikke ut den helt siste biten. Hver gang jeg fikk en ny pressri sank hjertelyden til baby noe voldsomt. Jordmoren begynte å bli stresset og kallet inn back-up.

De var nå fire stykker der inne som jobbet med å få babyen ut. Hun ene sto klar til ta imot babyen, den andre stakk meg i låret med noe riestimulerende greier, legen lå oppå magen min og den siste aner jeg ikke hva gjorde. Jeg hadde egentlig nok med presse. Akkurat i det jordmor slo full alarm, klarte vi å få henne ut. Trykketiden var på 30 minutter. Fødselens varighet ca 10 timer.
 
Endelig tobarnsmamma

Foto: privat

Fantastisk – nydelig – høylytt – magisk… Kaya Amèlie låg endelig på brystet mitt, kl 15.33 fredag 17. juni 2011. For en fantastisk følelse, ord kan ikke beskrive det!

Nå var det bare å nyte den magiske følelsen det er å ha ei helt nyfødt lita tulle på magen. Et lite mesterverk som var 3295 gr, 49 cm og 35 cm rundt hodet

Alt i alt opplevde jeg hele fødselen som en fin opplevelse, jeg sitter igjen med bare gode minner og følelser. Perfekt – akkurat som Kaya Amèlie.

Bedre enn første fødsel
Hvis jeg skal sammenligne de to fødslene var det som himmel og helvete. Forrige fødsel varte 26 timer og innehold både klipping og sugekopp. Alt var egentlig bedre denne gangen, enkelt å greit. (Da utelukker jeg nyreproblem og svangerskapsforgiftningen – som i og for seg selvsagt var mye værre.) Det ble et par sting, men kjente ikke så mye til det. Litt kjedelig å måtte være så lenge på sykehuset etterpå, men er man syk så er man syk – da er det best å være i trygge hender om de mener det er det beste for deg!

Jeg og Kaya Amèlie koste oss i hverandres selskap, prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen. Så var det jo ekstra deilig å komme hjem til min mann og min andre datter på 2.5 år etter ni dager borte fra dem.
 
Nyren ble reddet
Nyren min ble reddet og lever verdier stabiliserte seg etter ca en og en halv måned. Blodtrykket er endel høyere en det var før svangerskap, men akkurat innefor normale verdier.

Les også: Da vi ble foreldre til verdens fineste Håkon

Les også: De kaller det en drømmefødsel...

Les også: Brakk armen med vilje for å redde Emilian

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelMin verste opplevelse, men samtidig den beste!
Neste artikkelAdrian ble født i uke 23: Krevde å bli satset på
DEL