Å holde avtaler er ikke den sterke siden til barn som skal bli født. De varsler sin ankomst, for så å utebli.

Slike falske alarmer kan gå både en og tre ganger, og noen ganger kommer man helt opp i senga på fødeavdelingen før lureriet blir oppdaget og man må vende hjem med uforrettet sak. Men som kjent er ikke noe så galt at det ikke er godt for noe. Disse tjuvstartene fører i hvert fall til at mor blir så ivrig etter å føde at hun er skikkelig motivert når det egentlige startskuddet går.

Selv om du har lest andre steder hvordan en fødsel starter, tar vi det likevel her i en kortversjon. Personlig syns jeg det er et greit livsmotto at hvis virkeligheten skal være håndterlig, så må den forenkles. Og det er jo nettopp det det dreier seg om for deg nå: hvordan gjøre prosessen håndterlig!

Tommelfingerregelen er at en fødsel begynner på en av følgende tre måter:

1. «Vannet går». Dette er vanligvis ikke til å ta feil av. Noen får plutselig en vannavgang som gjør at du blir usikker på om du skal ringe fødeavdeling eller rørlegger! Vi snakker som regel om en skikkelig lekkasje verken du eller mor tar feil av.

«2. Tegningsblødning». Dersom mor begynner å skille ut blod og slim kan det tyde på at på at fødselen er inne i sin første fase. .

3. «Rier». Dersom verken vann eller slim og blod har gått, begynner fødselen normalt med rier. (Dersom du har nervene i høyspenn når du leser dette, må du for all del ikke misforstå dit hen at den ene måten er mer normal enn de andre). Men rier kan lett forveksles med «falske rier», såkalte kynnere. Mange får noen omganger med kynnere i den siste tiden av svangerskapet før de ordentlige rier tar tak.

Uansett hvordan fødselen starter: dersom forberedelsene er gjort og en plan er lagt for hva du skal gjøre, er det lettere å holde hodet kaldt. For akkurat det å holde hodet kaldt er ikke så enkelt som man skulle tro når fruen melder om at «nå tror jeg noe skjer».

En enkel beredskapsplan kan være nyttig:
1. Lagre de viktigste telefonnumrene på mobilen (fødeavdeling, jordmor, lege, drosje og lignende).

2. Sørg for at en bag står ferdigpakket den siste måneden før termin med saker mor, partner og barn trenger på sykehuset.

3. De siste tre ukene før termin bør man aldri være lenger unna enn at man rekker sykehuset eller hjem ganske raskt dersom man skal være med på fødselen.

4. Meld alltid fra hvor du er og husk for all del mobilen. Enkelte fødsler tar veldig lang tid, andre er over med et plopp!

«Tar du ikke litt hardt i, nå? Kona mi sier hun har full kontroll og at jeg ikke behøver å holde meg i nærheten før termin. Ingen av de andre i slekta hennes har født før tida».

Ofte har jeg hørt denne varianten presentert under svangerskapskurs, og varselklokka blinker. Til deg som er far, medmor eller annen ledsager – alarmen går sånn:

Det må hamres fast gang på gang at det som er bra for mor, det er bra for barnet. Det er bare det at mor ikke alltid er like klar over hva som er bra for henne. Noen ganger overvurderer hun seg selv, noen ganger er hun redd for å være «svak» og melder ikke skikkelig fra om behovene sine. Og det er dessverre ikke alltid en fødsel går etter planen. Dersom noe skulle gå skikkelig galt og du ikke er til stede, risikerer du å bebreide deg selv resten av livet for at du ikke «var der». Selv om mor har gitt deg klarsignal til å være borte, så kan hun likevel bli bitter på deg hvis en situasjon blir smertefull, vanskelig, eller at hun føler seg utrygg. Da er oddsene lave på at hun bebreider deg for å svikte henne til tross for at det var hun som sa at du kunne dra og at du selvfølgelig (!?!) hadde holdt deg hjemme hvis hun ba om det.

Les også:

Gode råd:

– Hold hodet kaldt.
– Ta heller en telefon for mye enn en for lite.
– Pass godt på kjæresten din.
– Ikke tro på alt hun sier.
– Husk at hun trenger oppmuntringer.
– Humor er av det gode når nervene melder seg.
– Du er bare en av millioner andre som skal bli far eller medmor i denne perioden. De er like på tuppa som deg…

Hva synes du om artikkelen?