For å kunne forske på stamceller, må de i hovedsak hentes ut fra levende organismer. Dette reiser flere etiske spørsmål. Vi kan hente ut stamceller fra fødte mennesker uten at vi tar skade av det. Det gjøres i dag blant annet ved behandling av blodkreft. Men det er ikke denne typen stamceller forskerne er interessert i. De ønsker å studere de pluripotente stamcellene som kun finnes hos befruktede egg og fostre.

Sist oppdatert: 25. januar 2005

Stamceller fra befruktede egg
De tidligste pluripotente stamcellene finner vi hos embryo på blastocyst-stadiet. Da har det bare gått noen få dager siden unnfangelsen.

Ved prøverørsforsøk befruktes ofte flere egg, og mange ganger settes ikke alle inn i kvinnen igjen. Egg som blir ”til overs” kan eventuelt doneres til forskning. I Norge er dette forbudt etter Bioteknologiloven som ble vedtatt i desember 2003.

Stamceller fra fostre
Fosteret har nesten bare multipotente stamceller, men i regionen hvor kjønnsceller skal produseres, finnes det også pluripotente stamceller. Derfor har forskere vært interessert i å bruke slike stamceller i forskningen også.

Forskere kan få tilgang til slike stamceller hovedsakelig i forbindelse med provosert abort. Ved spontanabort er ofte fosteret dødt allerede flere dager før selve aborten, slik at stamcellene er døde, og kan derfor ikke brukes i forskning.

Etiske spørsmål har blitt reist i forbindelse med når livet starter og hvordan man skal forholde seg til menneskeverdet. Etter prinsipper om gradert menneskeverd anser enkelte det som etisk vanskeligere å forske på foster enn på befruktede egg, fordi fosterets menneskeverd stiger jo mer utviklet det er.

Det er imidlertid ingen norsk lov som forbyr forskning på stamceller fra aborterte fostre, men det forekommer likevel ikke. Hovedårsaken er at disse pluripotente stamcellene oppfører seg litt annerledes enn stamcellene vi finner hos befruktede egg. Blant annet er de ikke like enkle å dyrke frem.

Stamceller fra fødte mennesker
Vi kan som nevnt hente ut multipotente stamceller fra kroppene våre. Disse stamcellene kalles ”adulte” og har begrensede muligheter for celleproduksjon. I dag vet vi imidlertid at stamcellene i kroppen vår likevel kan produsere flere celletyper enn vi tidligere antok.

Selv om det er knyttet høye forventninger til forskning på pluripotente stamceller, er det foreløpig de multipotente stamcellene vi kjenner best, og de eneste vi bruker i behandling i dag, også i Norge.

Den vanligste behandlingen med stamceller er ved blodkreft, hvor stamcellene hentes ut fra ryggmargen før strålebehandlingen, og settes inn igjen etterpå. På denne måten dreper man kreft-cellene, men ikke stamcellene, som forholder seg friske, og begynner å produsere friske celler når de settes inn igjen.

Bruk av multipotente stamceller ser ut til å være etisk minst betenkelig. Mange sidestiller slik bruk med blodoverføring eller organtransplantasjon.

Stamceller fra navlestrengsblod
Også i navlestrengen finnes det multipotente stamceller. Disse er enkle å hente ut og cellene er unge. Man tror at unge stamceller deler seg hyppigere og lever lenger enn dem man finner hos voksne mennesker. Ulempen er den samme som hos fødte mennesker, det er kun snakk om multipotente stamceller, hvor mulighetene for bruk til behandling sannsynligvis ikke er like store som ved pluripotente stamceller. Per det vi kjenner til i 2004 blir stamceller fra navlestrengsblod brukt til å behandle enkelte sykdommer hos barn. Problemet med slike stamceller er at vi i dag ikke klarer å dyrke frem større mengder stamceller. Dermed trenger man, ifølge Bioteknologinemda blod fra fire navlestrenger for å kunne hente ut nok stamceller til å behandle en voksen pasient.

I flere land finnes det blodbanker for navlestrengsblod. En arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet konkluderte i november 2004 med at det ikke var grunnlag for å opprette en nasjonal blodbank for navlestrengsblod her i landet. Les mer om lagring av stamceller her.

Stamceller fra kreft
Teratokarsinom er en ondartet krefttype som man antar skyldes en feil i de pluripotente stamcellene. I dag forskes det på slike stamceller i USA med håp om å kunne omdanne dem til nye hjerneceller for pasienter med Parkinsons sykdom. Bruken av disse stamcellene er imidlertid svært omstridt fordi mange mener at cellene uansett vil ha mulighet til å utvikle kreft.

Stamceller ved kjerneoverføring og terapeutisk kloning
Man kan i dag hente ut kjernen fra et ubefruktet egg (kjernen inneholder arvematerialet) og bytte det med kjernen fra en vanlig kroppscelle. Dersom alt går bra, utvikler egget seg som ved en normal befruktning og kan bli til et nytt individ.

Hvis man deretter henter ut stamceller til forskning, kalles det terapeutisk kloning. Hvis et nytt individ får vokse frem, kalles det reproduktiv kloning (det er som regel dette som blir referert til som ”kloning”).

Fordelen med terapeutisk kloning, er at man vil kunne lage celler og vev (kanskje også hele organer) som er spesialtilpasset hver enkelt pasient fordi de er genetisk like pasientens øvrige celler. Dermed unngår man problematikk som avstøting av de nye cellene.

Foreløpig er det langt frem, og også forskning på denne typen bruk er omstridt. Særlig fordi man begynner en prosess som, hvis den ikke avbrytes, medfører kloning av mennesker.

Kilder:

  • Opprettelse av biobanker for navlestrengsblod, rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet
  • Bioteknologinemda
  • Teknologirådet
  • VG
  • Nettavisen
  • CopyGene
  • Cryo-Save
Hva synes du om artikkelen?  
Neste artikkelHalsbrann (Kardialgi)
DEL