Jeg var førstegangsfødende med termin 29. desember, så selvfølgelig kom jeg til å få januarbarn. Vi reiste på førjulsbesøk til foreldrene mine. Og var én ekstra da vi dro hjem igjen for å feire jul.

Sist oppdatert: 23. mai 2016

Jeg hadde vært i god form gjennom hele svangerskapet. Legen min var veldig flink til å høre på meg, forstå og være føre var plager. Derfor slapp jeg unna både bekkenvondt og andre vondter i kroppen. Jeg kunne konsentrere meg om studiet, for eksamen var jeg fast beredt på å ta – to-tre uker før termin. Jeg var jo førstegangsfødende, så selvfølgelig skulle jeg gå over terminen 29. desember, og få januarbarn.

Jeg hadde energi, og fikk trent en del gjennom svangerskapet. Jeg fikk beskjed i uke 36 at babyen lå langt nede i bekkenet og lå klar for å komme. Legen min trodde ikke jeg ville gå tiden ut.

Reiser på førjulstur
I november kjente jeg på formen at den var synkende, så jeg bestemte meg for å melde meg av eksamen. Men vi kunne jo likevel få til den etterlengtede førjulsturen til foreldrene mine, selv om det ikke ble eksamen. Samboeren min var litt skeptisk, men han trodde på meg og ble med turen ned fra Trondheim og til østlandet.

På togturen ned hadde vi så mange timer til overs at vi bestemte oss for å sette et navn, med forbehold om at det kunne føles feil når babyen kom. På morgenen før vi tok toget var jeg dårlig i magen, men jeg antok at det var noe jeg hadde spist. Dette kom også tilbake lørdag morgen.

Snart foreldre?
Søndag 14. desember 2014 var vi ute med et vennepar og spiste middag. Venninnen min var også gravid da, og det var kjempekoselig å snakke om babytiden vi hadde i vente. Vi avsluttet kvelden med å si: "Neste gang vi sees er dere foreldre!"

Vannet går i søvne!
Natt til mandag sov jeg vanvittig godt! derfor var jeg meget irritert da jeg våknet opp klokken tre av at jeg hadde drømt at jeg tisset på meg. Jeg kjente at det faktisk var vått på lakenet. Jeg var helt i ørska og tenkte: "Seriøst?! Jeg har gått hele svangerskapet uten lekkasje også skjer det nå???" 

Jeg måtte kjenne etter, og jeg fant fort ut at her var det ikke urin, men det var vannavgang! Jeg reiste meg opp og med det jeg husker som et brak fosset det ut vann! Samboeren min våknet og sa "hvorfor står du midt på gulvet nå?"

"Nei, vannet har gått!" Han lente seg tilbake, og tok noen minutter for å la det synke inn.

Blir fødsel på Østlandet
Jeg gikk inn til foreldrene mine, og ringte føden. Vi fikk vannkontroll mandag formiddag. På vei til A-hus kjente jeg litt stikking i magen. Vi kom inn 12.30, og fikk møte en søt sykepleier som forberedte oss på at vi måtte dra hjem igjen, for det kunne ta lang tid for førstegangsfødende.

For hver gang sykepleieren kom inn på rommet var det et hakk nærmere fødsel: "hmmm.. Kanskje jeg skal måle deg snart...", "Ja, jeg måler deg", "Kanskje jeg skal kontakte fødselslegen snart..", "Ja, nå jeg kontakte fødselslegen", "Nå må du på føden!"

Det går fort!
Det gikk slag i slag. Det var lite tid til noe som helst, så jeg måtte gi opp tanken om epidural og badekar. Jeg var så heldig å ha en student hos meg som hjalp til masse og hentet saft underveis.

Det ble satt lokalbedøvelse, og jeg kunne presse. Av alle ting hang det en klokke rett foran ansiktet mitt, så jeg så at pressingen tok lengre tid enn hva det stod normalen var. Pulsen til babyen var fin så vi fortsatte. Smertene var så intense og riene kom uten pause. Det var heldigvis lystgass noe som holdt meg fokusert, for det var ganske strengt hvordan jeg kunne puste inn og ut i masken.

To timer lang fødsel
15. desember klokken 18:08, to timer etter målt 3 cm kom den lille gutten vår til verden. Mor og far var i sjokk over hva som hadde skjedd. Det er et øyeblikk jeg aldri vil glemme, og det var helt fantastisk.

Vi lo godt da venninnen min fra middagen kom på besøk på sykehuset og fikk møte den lille. Det var bokstavelig talt neste gang vi møttes at vi hadde blitt foreldre.

Familien her nede stilte opp og handlet inn det vi trengte, og det var mange følelser i spinn da de kom på føden og fikk besøke oss.

Reiser hjem med nyfødt baby
Da vi kom på Gardermoen trodde flypersonalet vi hadde med en bamse, og vi fikk ikke spedbarnsbelte før de gikk siste inspeksjon og mannen utbrøt: "Er det et spedbarn dere har der?"

Svigers kom på Værnes og hentet oss, og julen kunne bare komme. 

Enda raskere neste gang?
Nå i etterkant ler vi av det hele, vi fikk en liten, perfekt julebaby et par uker før termin. Han kom i rekordfart, og sykepleierne forberedte meg på at neste gang kan det ta ganske kort tid, siden 1,5 time av de to timene var pressrier. Jeg er rimelig nervøs for neste fødsel, men det er ikke noe som skal skje med det første.

I dag sitter vi med en frisk 1,5-åring som fortsatt har like dårlig tid som han hadde den dagen han ble født. Helt perfekt i våre øyne. 


Les flere fødselshistorier

 

Hva synes du om artikkelen?