Fødselen ble ikke helt som jeg hadde trodd den skulle bli. Det gikk 10 dager over, 11, 12, 13, 14, og på den 15 dagen var det kontroll på sykehuset, igjen...

Sist oppdatert: 22. september 2006

Men ingenting hadde skjedd og ingenting tydet på at noe kom til å skje heller. Jeg og min samboer ble sendt hjem og fikk beskjed om å komme igjen dagen etter, da ville de starte fødselen med drypp. Kvelden kom og jeg begynte å få rier som var bittesmå, men de var med 10 minutters mellomrom. Kl 23.06 gikk «proppen» og håpet vårt begynte å stige. Men nei. Ingenting.

Vi gikk og la oss, men å sove var ikke så lett, riene ble bare vondere å vondere. Mens min samboer sov, gikk jeg inn og ut av dusjen hele natten lang. Trøtt å sliten som jeg var tasset jeg inn å sykehuset kl 09.00 onsdag morgen for min siste sjekk. Yeei, hele 1 cm. Da ville de at jeg skulle komme opp igjen kl 14.00, for da trodde de at det hadde åpnet seg mer.

Med mye smerter gikk jeg rundt nede hos min mor og bante for meg selv fordi de hadde sendt meg hjem.

Klokken ble to og jeg fikk belter rundt magen som skulle måle riene og en turnusjordmor faktisk (på min første fødsel) skulle sjekke meg. Wow… hele 4 cm. Jeg ble da lagt inn for å vente. Det gikk 1 time og 2 og 3. Der ble jeg lagt i drypp.

Men ingenting skjedde, da var det jeg, min samboer, en lege, 3 jordmødre som funderte på hva vi skulle gjøre. Legen tok vannet. Kl 19.00 begynte pressriene, det virket som om den lille sjarmøren ikke ville ut, han satt bom fast. Jeg skrek etter bedøvelse, men den kom ikke før 22.10. Klokken halv elleve hadde vi prøvd nesten alt, og da klarte ikke jeg holde mitt eget hode oppe lenger. Jeg ble sendt opp på operasjonsstuen, fikk samboeren ved min side, og kl 23.15 hørte jeg ett lite skrik, og der var den 3750 gram tunge og 51 cm (med kulen på hodet) lange gutten vår ute.

Da trodde jeg alt var bra, men etter 4 operasjoner og en gratis helikoptertur til Bergen var alt slik det skulle være.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelCecilie uke 36: Permisjonen starter
Neste artikkelCecilie uke 37: Jeg har blitt filletante!
DEL