Ja da skal jeg omsider prøve å skrive en liten rapport fra keisersnittet mitt den 10.10.08
Ble lagt inn på torsdag dagen før og fikk da informasjon om keisersnitt og hva som kom til å skje dagen etter. Var ganske så nervøs da jeg la meg den kvelden, det må jeg innrømme. Jeg skulle bli tatt som nr 2 den morgenen, noe som kunne være alt mellom 9 og 11 sånn ca.

Sist oppdatert: 6. november 2008

Fredagsmorgen da jeg våknet ruslet jeg på do og fikk deretter satt klyster. Det tok ikke mer enn 2-3 minutter tror jeg så måtte jeg forte meg inn på do. Satt vel der i 30 min eller noe og fikk i alle fall tømt meg.

Så gikk jeg i dusjen og fikk ordnet meg der. Mens jeg var i dusjen hadde samboeren min kommet og jeg hadde blitt flyttet over på nytt rom som jeg skulle ha etter fødselen. Lå en liten stund og ventet før jordmor kom inn og skulle sette inn kateter, intravenøs og barbere.

Først var det kateteret sin tur.. Fikk sånn bedøvelsesgele først og så ble det satt inn. Syns det var skrekkelig vondt jeg…. Så var det nåla i hånda som skulle på plass, det gikk heldigvis greit, det samme med barberingen.

Så måtte vi bare vente sa jordmor, men hun trodde nok ikke det var så lenge å vente før det ble min tur. Det gikk kanskje 10 min så kom hun tilbake og sa at nå var det klart. Kjente jeg ble enda mere nervøs nå.

Ble trillet inn til operasjonssalen og flyttet over på den operasjonsbenken/sengen. Var virkelig vondt å ligge på altså. Samboeren min måtte vente utenfor mens jeg ble gjort klar. Fikk nå satt enda en intravenøs ting i handa. Og så måtte jeg drikke noe som smakte skikkelig saltvann. (glemte å spørre hva det var) Smakte helt forferdelig i alle fall.

Så måtte jeg sette meg fremover og få den spinalbedøvelsen. Var jo dødsnervøs for jeg trodde den kom til å gjøre dødsvondt. Men jeg kjente faktisk så vidt at det stakk og så var det over. Gikk ikke lange stunden før det begynte å bli varmt på beina og det begynte å pitre noe helt forferdelig. Jeg tenkte med skrekk at hvis det skulle pitre sånn så kom jeg ikke til å takle det særlig bra. Men pitringen ble borte og til slutt kjente jeg ingenting.

Nå fikk endelig samboeren min komme inn til meg og de hang foran et sånt forheng. Så vasket de magen min og begynte å skjære. Jeg kjente ingenting. Snodig i grunn. Så fikk jeg visst et blodtrykksfall og jeg sa jeg var kvalm og svimmel. (husker ikke helt dette selv) Men fikk i alle fall noe som hjalp med en gang og følte meg veldig pigg etter dette. Resten gikk veldig fort.

Kjente det trykket i magen og at det forsvant noe. Og vips så var han ute. Han gråt med en gang og så fikk jeg se han fort. Den stolte pappaen ble nå med ut for å suge ut fostervann og klippe navlestrengen. Husker jeg sa til den personen som satt ved hodet mitt at: ”Det var vel en gutt vel? Og han virket da ikke så veldig stor eller hva tror du?” Hvor jeg fikk til svar at joda var en gutt og at han tippet rundt 3 kg.

Så kom samboeren min inn igjen sammen med gutten vår og jordmor. Jeg fikk endelig se han skikkelig. Han var ikke veid eller noe enda. Det ble tatt bilder av oss og de var vel der inne med oss i ca 10-15 min tenker jeg. Så ble jeg sydd ferdig og flyttet opp på oppvåkningen.

Lå visst der i ca 20 minutter, men det føltes MYE lenger ut, før samboer og gutten vår kom opp igjen. Han ble lagt til puppen min og tok den fint med en gang heldigvis. Han var nå veid og målt og var 3070g 48cm lang og hodet var 33cm. Ikke svære karen, men mye større enn hva storesøsteren hadde vært. Han skal hete Henrik Nikolai.

Lå så på oppvåkningen i 3-4 timer tenker jeg før jeg ble flyttet opp på barsel, fikk masse smertestillende som hjalp veldig på smertene i det bedøvelsen gikk ut. Var allerede oppe og gikk litt på kvelden samme dag, men det var litt vondt.

Neste morgen fikk jeg ut kateteret og jeg fikk gått på do, det var godt det. Kom meg bare mer og mer denne dagen og enda mer etter jeg fikk vært i dusjen og byttet på såret. Følte meg i veldig bra form i grunn.

På tirsdag så dro vi hjem, hadde egentlig fått forespeilet å være der i syv dager etter snitt, men jordmor var helt enig i at jeg fikk det bedre hjemme.

Send inn din egen fødselshistorie til babyverden@sandviks.com eller les flere historier her

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBlir det gutt eller jente?
Neste artikkel65 år og småbarnspappa
DEL