Dagen før jeg skulle settes i gang, startet fødselen av seg selv. 

Publisert: 22. november 2016

Fødselen min startet 10 dager over termin (19.10.2015) med mensmurringer fra morgenen av, som kom og gikk. Skulle egentlig bli satt i gang 20.10.2015 klokken 07:15! Smertene ble verre av for eksempel å gå og å støvsuge, og det ble verre utover dagen. Men jeg var ikke overbevist over at det var rier, for alle sa jo at «når du har rier, så vet du det!».

Da klokken nærmet seg midnatt, ringte jeg føden bare for å få en sjekk. Kom inn, og hadde da 4 centimeter åpning (hadde 3 centimeter fra før) –  så jeg fikk en fødestue. Riene var fortsatt overhodet ikke særlig vonde.  I 5-tiden prøvde jeg badekar, som hjalp en del, men jeg ble drittlei av å sitte der alene. Sambo hadde jo sovna!

Tok vannet
Klokken 11:00 ble vannet tatt, og DA ble riene vonde! Fikk da lystgass, og det var herlig. Fikk heldigvis både spist og drukket mye mellom riene, og ble overhodet ikke dårlig av lystgassen. Jeg drakk så ekstreme megder appelsinjuice under fødselen! Etter noen timer fikk jeg epidural, som og hjalp mye. Men det hjalp ikke mot den ekstreme trykketrangen jeg hadde fra cirka 7 centimeter.

William MatheoPå med drypp
Lite skjedde.  Klokken 14:.30 hadde jeg 6 centimeter åpning, klokken 19:05 hadde jeg 9 centimeter – og fra der flatet ting litt ut. Den siste kanten før jeg nådde 10 centimeter brukte litt tid på å forsvinne, så fikk drypp. Det satte ting i gang – au!!

Klokken 22:50 nådde vi endelig 10 centimeter! Før dette lå jeg og hylgrein på grunn av trykketrangen. Den kom nå konstant sammen med riene jeg kjente litt i høyre hofte, og jeg fikk så vidt pause. Lystgassen var som limt på munnen! Jeg har aldri hylt og skreket så mye før, spesielt da han skulle ut med sine 37 centimeter rundt hodet.

Utslitt – men fornøyd
Jeg startet å trykke klokken 23:08, og William Matheo ble født klokken 23:36, 20. oktober 2015.  Han var 3820 gram, 50 centimeter lang og 37 centimeter rundt hodet. Da hadde jeg vært i aktiv fødsel i 12 1/2 time, og var rimelig utslitt. Da var det ca 38 timer siden jeg våknet med rier. Jeg klarte ikke gå selv fra fødesengen til sengen, siden jeg var sekunder fra å besvime, så både jordmor og barnelege måtte holde meg, for alt bare ble svart foran øynene på meg. Ekkelt!

Alt i alt vil jeg si det var en drømmefødsel. Gleder meg til en eventuell neste gang!

 

Les flere fødselshistorier

Hva synes du om artikkelen?