To ganger ble fødestuen fylt med masse mennesker og hektisk aktivitet, men vi ble aldri redde.

Sist oppdatert: 5. august 2016

Vi fant tidlig ut at det bodde en liten luring i magehuset. Og allerede i uke 34 trodde de at han ville komme. Da var jeg på sykehuset med vonde kynnere, og da var ting allerede veldig modent, men heldigvis bare 1 cm åpning. Legen ville selvfølgelig ikke si noe om når hun trodde det ble fødsel, men hun sa såpass at hun ville blitt overrasket om jeg kom på overtidskontroll. 

Heldigvis roet ting seg, og magetrollet ble værende en stund til. Termin var 4. oktober, men jeg var overbevist om at det kom til å bli en septemberbaby. Kjønnet visste vi heller ikke, til stor frustrasjon for alle rundt oss! 

Vannet går
Mandag 28. september klokken 17:30 la jeg meg på sofaen for å ta en blund, da det kjentes ut som en vannbalong sprakk mellom bena mine. Jeg kom meg akkurat på toalettet før første rien kom. Så der satt jeg, hjemme alene, uten telefon, med omtrent konstante rier. Jeg kunne jo ikke forlate toalettet og søle til huset … Etter cirka 30 minutter kom min kjære hjem, og jeg satt fortsatt på doskåla. Han fikk hentet en telefon, og jormoren ba oss komme med én gang. 

Klokken 18:30 var vi på sykehuset, og jeg hadde da bare cirka 4 cm åpning, og kunne ikke forstå noen ting. Mannen gliste og mente at da måtte jeg be om epidrural. 

Jeg ble fulgt inn på en fødestue, og jordmor tappet i badekar. Jeg la meg i sengen, og da startet den siste rien, den som knapt gikk over.

Feil fødestilling
Klokken 18:50 hadde jeg 8 cm åpning, og 19:15 startet pressriene. Jeg lå fortsatt på rygg, og greide ikke gi beskjed om å bli løftet lenger opp i senga. Jeg presset og presset, men magetrollet rikket seg ikke. Det ble da tilkalt gynekolog, som raskt ga meg beskjed om én siste pressrie før det ble vakuum.

Fødestuen fylte seg, og det kom inn en jordmor som jeg kjente, og dro meg opp i senga. Pressrien kom – men nei, ingen baby. Gynekologen åpnet vakuumen, men da våknet fødekvinneni meg – dette skulle jeg klare!

Plutselig kom det en liten bylt skytende ut. Klokken 20:21 var mageboeren ute, og de holdt han opp så vi fikk se en perfekt liten baby med tissefant.  

Mister mye blod
Jeg fikk han på brystet, og brått begynte fødestuen og koke på ny. Blodtapet hadde passert 500 ml, og det blødde kraftig. De fikk ut morkaken, men det hjalp ikke. Jeg fikk mye medisiner, og det var to leger som lå på magen min for å få livmoren til å trekke sammen.

Nesten to liter blod fattigere var heldigvis blødningen stoppet, og en etter en forlot fødestua. 

Jeg er helt sikker på at lillegutt satt fast så lenge på grunn av stillingen jeg låg i. Men da jeg aldri fikk pauser mellom riene klarte jeg ikke å gi beskjed. Badekaret ble tømt etter prinsen var født, dit kom vi oss aldri. 

Kunne gjerne hatt litt mer pauser
Fødselen var unnagjort på under tre timer fra vannavgang, og cirka to timer i aktiv fødsel. Men den kunne godt ha vart en time til, bare jeg hadde fått noen pauser. Men heldigvis kom det en perfekt liten prins på 2900 gram og 47 cm. 

Jeg er også evig takknemlig for de ansatte på føden. De fikk stoppet blødningen så raskt, og hverken jeg eller min kjære var engstelig et eneste sekund. Jeg tar av meg i hatten for dere. 

Det tok et par dager før jeg klarte å forlate senga, men etter tre dager var vi hjemme igjen. Blodprosenten var halvert, og det tok lang tid før jeg var i skikkelig form igjen.

Nå er lille bollisen 10 måneder, og vi ser tilbake på fødselen som en kjapp, men fin opplevelse. 


Les flere fødselshistorier

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelVeldig deilig med en rask fødsel
Neste artikkelHeldigvis gikk alt bra, men skummelt var det
DEL