Lilja runder 24 uker, men føler seg ikke på trygg grunn likevel. Hun er slett ikke klar for å møte mageboeren helt enda. Dessuten er hun redd for hvordan forholdet til lillegutt kommer til å endre seg når det kommer en ny liten. Og er det egentlig en lillesøster, eller kan ultralyden ha vist feil?

Sist oppdatert: 22. januar 2014

Jeg husker godt hvordan det var å runde 24 uker i mitt første svangerskap. Det var en kjempestor milepæl. Nå kunne endelig babyen overleve, om den skulle bli født for tidlig. Denne gangen, føles det ikke som noen milepæl. Jeg vil så absolutt ikke at lillejenta skal komme enda. Ikke vil jeg ligge på sykehuset med henne i månedsvis, og unner henne en langt lettere start enn det som det må være. Så klart er jeg dypt takknemlig over å bo i et land hvor de kan redde også de minste barna, men klar for å få babyen min, det er jeg ikke.

Ingenting er klart hjemme enda, og jeg føler meg ikke mentalt klar heller. For nå er vi liksom en familie på tre, med en ekstra en i magen. Bare det overrasker meg i blant, at vi har en liten tass som går rundt og er en helt egen personlighet. Uten tvil så gleder jeg meg masse til vi får enda en, men litt til, det venter jeg gjerne.

Les også:

Uke for uke: 24 uker

– Jeg var livredd for å føde prematurt igjen

Adrian ble født i uke 23: Krevde å bli satset på

Pappagutt eller mammagutt?
Jeg er redd også, for at forholdet mitt til storebror skal forandre seg. Slik det er nå, har vi et så utrolig godt forhold. Hvem vet hvordan det vil bli når lillesøster gjør sin entre? Den tiden jeg lå syk med den ekstreme kvalmen, merket jeg hvordan lillegutt mer og mer henvendte seg til pappaen sin i stedet for meg. Jeg fikk masse kos og oppmerksomhet jeg og, men det var liksom slik at han merket hvordan pappaen hadde mer å gi tilbake.

Nå som pappaen har blitt operert, og har vært den som har sovet litt ekstra på morgenen, har fokuset raskt skiftet 100 % over på meg igjen. Det var nesten litt humoristisk, hvordan lillegutt straffet pappaen sin den første uka, med verken å ville sitte på fanget eller leke sammen. Heldigvis taklet pappaen det helt fint. Hvordan jeg vil takle noe lignende i april, er langt mer uvisst.

Den ene nevøen min reagerte på å bli storebror med å slå mammaen sin og si at hun var dum. Vi voksne lo av det, og var glade for at den lille og kortvarige frustrasjonen over den nye situasjonen gikk utover mor og ikke babyen. Nå derimot, vet jeg ikke om jeg klarer å være like fornuftig når det er min tur. Alt jeg kan gjøre, er å håpe at jeg klarer det, og fordele oppmerksomheten min best mulig. Jeg kan lese meg opp på temaet, og det gjør jeg, men ingen vet vel hvordan det blir før man faktisk er der selv?

Les også:

Når nummer to er på vei

To tette

Fikk vite at hun ventet jente – ut kom Tobias

Er det virkelig en lillesøster i magen?
Jeg får en gnagende uro denne nyttårsuka også. Er det egentlig sikkert at det er en lillesøster i magen, og ikke en lillebror? Vel sa jordmor på ordinær ultralyd at det var en jente, men er det virkelig det? Skjer det ikke ofte at man tror det er en jente, men så er det en gutt allikevel som har gjemt utstyret litt? Min magefølelse sa jo jente, og gjør det fortsatt, men jeg blir brått usikker. Tenk så dumt å ta av lapper og vaske masse rosa tøy, og så ikke få bruk for det?

Nei, jeg og mannen bestemmer oss for å bestille en 3D ultralyd. Da vil vi få vite det en gang for alle, om det er en jente eller gutt. Først etter det vil jeg få ro på meg til å ordne med rosa utstyr. Vi var på 3D med storebror også, og syns det var kjempegøy, men til 1250 kr tenkte vi at vi denne gangen skulle spare pengene. Tross alt sparer vi på alt annet om dagen, så hvordan skulle vi kunne bruke så mye penger på noe som egentlig er overflødig?

Uvissheten vinner, og det blir bestilt en 3D ultralyd. Den delen av meg som ønsker å ha kontroll på alt, veier akkurat nå tyngre enn den delen som vil spare og være fornuftig. Dessuten blir det dyrt, å kjøpe masse rosa utstyr som ikke vil bli brukt. Så vi skal ta 3D i uke 27, det er ikke så alt for lenge til, og blir veldig spennende! Kanskje vi får se noen likheter med 3D bildene av storebror også?

Hva synes du om artikkelen?