Babyen i magen må kjempe for å få i seg næring, men det ser man egentlig ikke på henne. Jeg kjenner heller ingen symptomer på det farlige blodtrykket som lurer inni meg. Og det gjør det enda litt skumlere.

Sist oppdatert: 30. oktober 2019

«Har alltid lurt på hvordan det ville føles ut å kjenne en baby i magen. Vil det være som et sært romvesen som sparker innvollene mine i alle mulige vinkler, eller hva? Jeg kan si det slik at foreløpig er det bare en herlig, god og annerledes følelse. Det å kjenne at et liv spirer er magisk! Om en stund kan jeg vel si at det faktisk føles ut som et romvesen som sparker innvollene hit og dit,  men ikke ennå». 

Dette var facebookstatusen min i oktober 2014, da ventet jeg i spenning på mitt første barn som hadde termin i februar 2015.

Mitt andre svangerskap er en helt annen historie, med litt mindre facebookstatuser som var ønskelig å dele.

Ville vente litt med nummer to

Vi ønsket å vente med barn nr 2, for selve barnselperioden med førstemann bestod mye av gråt (fra både barnet og mammaen), søvnløse netter, brystbetennelse, såre brystvorter og en følelse av utilstrekkelighet hele tiden. «Hvorfor ville ikke mitt barn sove lengre enn 30 min på dagen, og hvor ble det av den babyen som skulle sove minst 18 timer løpet av et døgn, hvorfor var det ingen som fortalte meg at amming kunne være en påkjenning, vondt og vanskelig?». Jeg tror i etterkant at jeg hadde en viss form av fødselsdepresjon, men det ble ikke plukket opp for jeg delte ikke alle følelsene mine når jeg var hos jordmor eller legen.

Spol frem noen år, og vi bestemte oss at NÅ var tiden inne for å øke familien. Vi har alltid ønsket oss mer enn bare ett barn, men tiden måtte være riktig. Det tok noen få måneder før det sa klaff, men den lykkerusen som strømmet gjennom da vi så to striper på graviditetstesten var stor!

Vi klarte ikke å holde det hemmelig til uke 12, og storesøster fikk vite i uke 7 at vi skulle få en liten baby i familien. Hun ble uendelig glad, og gledet seg til å kunne lære babyen at man ikke skulle spise snegler eller meitemarker.

De første tegnene på noe galt

Svært tidlig i svangerskapet begynte jeg å kjenne på en trøtthet som var overveldene. Jeg tenkte kun på å sove, og utnyttet hvert eneste ledige øyeblikk. I uke 12 (juni) dro jeg til min første time hos fastlegen. Der viste det seg at jeg hadde forhøyet blodtrykk, og han ville sykemelde meg den siste uken før jeg dro på ferie uken etter.

Etter fire uker med ferie skulle jeg komme tilbake for å sjekke hvordan det stod til med blodtrykket. Dagene kom og gikk, og likevel ble det ingen forbedringer, men heller en økning. Jeg fikk tildelt et 24-timers blodtrykksapparat for å sjekke gjennomsnittet løpet av en dag. Konklusjonen ble; jeg måtte begynne med blodtrykksmedisiner, og skulle komme tilbake ukentlig for å holde kontroll.

Får ikke blodtrykket under kontroll

Nå er det oktober igjen, og tiden fra juni til oktober har både vært både lang og kort. Jeg har vært sykemeldt hele tiden, og dosene med medisin har økt i takt med at blodtrykket ikke klarer å komme seg til en ønskelig måling.

Jeg har vært innlagt én gang på sykehuset, og har vært frem og tilbake til sykehuset, for det har vist seg at blodgjennomstrømningen fra morkaka til navlestrengen ikke har vært bra. Babyen i magen må kjempe for å få i seg næring, men likevel kan man ikke se at hun strever. Hun er liten ja, men ellers kan man se en frisk og sunn jente som sparker, ruller og koser seg i magen, uviten om farene som skjer rundt henne.

Jeg kjenner heller ingen symptomer på det farlige blodtrykket som lurer inni meg. Og det gjør det enda litt skumlere. Jeg føler meg tipp topp, hvis man ser vekk fra trøttheten og den psykiske påkjenningen av at ting ikke er så bra innvendig som jeg føler utvendig.

Blir på sykehuset til babyen er født

Nå er jeg innlagt på sykehuset igjen på grunn av blodtrykket, og her skal jeg bli til babyen er ute. Jeg er nå i uke 31+3. Det blir keisersnitt løpet av nærmeste fremtid, men vi skal prøve å holde babyen i magen til uke 34 så lenge det er forsvarlig.

Siden en vaginal fødsel vil være en for stor påkjenning på det lille barnet og meg med høyt blodtrykk, så er det tryggest for alle parter at det blir keisersnitt denne gangen.

Jeg har et anstrengt forhold til å få strekkmerker på magen, men nå tar jeg imot hvert eneste ett. For da vet jeg at jenta i magen vokser og blir større.

Dette er høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk (hypertensjon) betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men er en belastende faktor for hjertet, og medfører en risiko på lang sikt for utvikling av blant annet hjerneslag, hjerteinfarkt og kronisk nyresykdom.

Blodtrykk angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i pulsårene (arteriene og arteriolene) når hjertet trekker seg sammen – det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i pulsårene mellom hjerteslagene – det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 på det høyeste, og 90 på det laveste. Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg).

Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Ved meget høye trykk, noe som er sjeldent, kan man imidlertid oppleve svimmelhet og hodepine.

Forhøyet blodtrykk er en svært vanlig tilstand. Flere hundretusener personer behandles med blodtrykksenkende medisiner i Norge.

Høyt blodtrykk hos gravide

Under svangerskapet er blodtrykket hos de aller fleste ganske lavt. Det vil si at et litt lavt blodtrykk er normalt. Grunnen til at lege og jordmor alltid måler blodtrykket, er for å fange opp de som måtte ha for høyt blodtrykk. Et for høyt blodtrykk defineres som et trykk høyere enn 140/90.

Om det påvises et forhøyet trykk, må lege/jordmor avklare om det foreligger svangerskapsforgiftning. Det er en tilstand karakterisert ved for høyt blodtrykk (hypertensjon) og økt utskillelse av protein i urinen. Svangerskapsforgiftning er forbundet med økt risiko for skader både på mor og barn, og ved mistanke om en slik tilstand, vil du bli innlagt sykehuset til observasjon, diagnostikk og eventuelt behandling.

Kilde: Norsk helseinformatikk

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTo fødselshistorier: Kroppen visste hva den skulle gjøre
Neste artikkelBenedikte
DEL