Håndmelking av råmelk før fødselen

Risikogrupper håndmelking kan være nyttig for

Men noen risikogrupper kan ha god nytte av å lære seg teknikken med håndmelking, slik at barnet kan få ekstra næring like etter fødselen. Det gjelder blant annet hvis du:
– venter et barn som er lite
– venter et barn som er sykt
– venter et barn som er stort
– har diabetes eller svangerskapsdiabetes

Her handler det om risiko for lavt blodsukker hos barnet på grunn av tilstand. Da kan ferdig utpumpet råmelk være et viktig tilskudd.

I tillegg kan det være fint dersom du skal ta keisersnitt og/eller vet at du kommer til å være noe atskilt fra babyen like etter fødselen.

– Alternativet kan ofte bli at babyen i stedet får morsmelkerstatning, sier Landau Aasen.

Det er, ifølge boken «Amming, en håndbok for helsepersonell», ulikt hvor mye råmelk nybakte mødre produserer rett etter fødselen. Babyer som har et medisinsk behov for tillegg, vil ofte trenge mer råmelk enn mor klarer å produsere og melke ut de første dagene.

– Også kvinner som ved tidligere fødsler har opplevd at de har kommet sent i gang med melkeproduksjonen, har hatt lite melk eller fått en dårlig start på ammingen, kan føle en trygghet i å ha egen råmelk å gi til barnet like etter fødselen, sier Aasen.

Slik går du fram
Dersom du ønsker at barnet ditt skal få melken din som tillegg, kan du fryse den ned og ta den med til sykehuset når du skal føde. Flere sykehus skriver på sine hjemmesider hvordan du kan gå fram og hva du trenger. Det sies at bryststimulering og håndmelking kan gi flere positive resultater. Det kan gjøre at melkeproduksjonen kommer tidligere i gang, og at du blir trygg på hvordan brystet og melkeproduksjonen fungerer.

Video fra Ammehjelpen

Nødvendig utstyr:

– Sprøyter med propp (2 ml, 5 ml og eventuelt 10 ml hvis du får ut mye melk). Dette får du kjøpt på apoteket.
– Ren beholder til melk og sprøyte.
– Klistremerker til merking av melkebeholdere.
– Kjøleelement/isbitpose

Kilde: Oslo Universitetssykehus

Tidspunkt for oppstart

– De fleste kan starte med stimulering og håndmelking fra svangerskapsuke 37.
– Hvis du skal til planlagt keisersnitt eller planlagt igangsetting av fødselen før termin, kan du starte i svangerskapsuke 36.
– Hvis du tidligere har hatt prematur fødsel, skal du ikke starte tidligere enn svangerskapsuke 37.

Snakk med din jordmor eller lege om når det kan være gunstig for deg med håndmelking før fødsel.

NB!
– Dersom du har blødninger i svangerskapet, eller hvis morkaken helt eller delvis dekker indre mormunn («foranliggende morkake»), skal du unngå håndmelking før fødselen.
– Avslutt håndmelkingen dersom du opplever ubehag, vedvarende kynnere eller lignende.

Kilde: Oslo Universitetssykehus

Positivt for sårbare kvinner

Ammehjelpen skriver på sine nettsider om Hvidovre Hospital i Danmark. Her har de gode erfaringer med et prosjekt om håndmelking i svangerskapet for kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep, eller som av andre grunner har et ambivalent forhold til amming.

Også Aasen har hørt om dette.
– Jeg var på en forelesning med den danske jordmoren fra Hvidovre som fortalte om hvordan de jobbet helhetlig med kvinner som hadde vært utsatt for overgrep og vold. Ett av temaene var amming, og hvordan disse kvinnene gjerne dras mellom traumer og forventningen om at de bør amme barnet sitt. Håndmelking før fødsel bidro til at noen kvinner følte seg mer komfortable med kroppen sin, og at de negative opplevelsene de hadde ble mindre. De kjente at kroppen faktisk kunne gjøre noe for dem, og at den ga næring til barnet, sier Aasen.

Mange nyfødte får morsmelkerstatning på barsel

Selv om det er noen grupper barn som har et medisinsk behov for ekstra næring etter fødselen, forteller Aasen at det ikke bare er disse som får tilskudd av annen mat etter fødsel.
– Evalueringer av Mor-barn-vennlig sykehus har vist at opptil 30 prosent av fullbårne, friske barn får morsmelkerstatning mens de er på sykehuset. Ofte tror jeg det handler om at kvinnene ikke får god nok informasjon om amming like etter fødselen. Mødre merker gjerne at barnet er urolig, og at det bare vil ligge ved puppen. Men dette er jo helt normalt. Det er slik et nyfødt barn skal oppføre seg – det skal ha behov for mors bryst og nærhet i starten, slik at melkeproduksjonen kommer i gang, sier Aasen.

Hun er derfor veldig skeptisk til at en så stor andel friske barn får morsmelkerstatning.

– Men kan sykehuspersonalet gi barnet morsmelkerstatning uten at foreldrene først får beskjed?
– Nei, ingen skal gi barnet morsmelkerstatning uten å ha snakket med mor først. Det er viktig med en god dialog. Noen ganger gir personalet babyen morsmelkerstatning fordi mor ønsker det. Da kan hun støttes i valget. Noen ganger er det helt riktig at barnet får erstatning. Men dersom mor ikke ønsker at barnet skal få erstatning, bør hun støttes i det også, sier Aasen.

Kanskje kan barnet da heller få utpumpet morsmelk som mor har med til sykehuset.

– Men samtidig ville jeg ikke gitt for mye tillegg, selv mors egen melk, til friske, fullbårne barn, fordi hyppig amming er viktig for å få i gang melkeproduksjonen like etter fødselen. Da er det viktig at barnet legges ofte til for å få opp produksjonen, sier hun.

– Hva om man ikke får bruk for råmelken man har pumpet like etter fødsel? Kan man gjemme den til senere, for eksempel ved sykdom? Eller kan man donere den bort?
– Man kan absolutt gjemme den til senere, bare den oppbevares som anbefalt. Når mor er syk er det fint om hun ammer, da hun jo danner antistoffer mot egen sykdom som kan bidra til å beskytte barnet fra å bli sykt – eller gjøre at sykdom hos barnet blir mildere. Dersom man ikke er registrert melkedonor på sykehuset frarådes det å donere bort egen melk. De registrerte melkedonorene har blitt testet for ulike sykdommer, samt at all melken melkebankene mottar blir testet for bakterieinnhold, sier Aasen.

Oppbervaring av morsmelk

Fersk morsmelk kan oppbevares:
– inntil 4 timer i romstemperatur
– inntil 4 døgn bakerst i kjøleskapet ved maks +4°C
– 6 måneder i fryser ved -18°C

Opptint morsmelk er holdbar i 24 timer i kjøleskap og må ikke fryses igjen. Rester av oppvarmert melk skal alltid kastes innen to timer.

Kilde: Helsenorge.no