Babyverden plussBabyverden pluss - foreldreSlik sparer du best til barna

Slik sparer du best til barna

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 14989Sist oppdatert 20.10.25
Har du lyst til å spare til barnet, slik at det for eksempel kan ta lappen, få støtte til utdanning eller komme seg inn på boligmarkedet? Her er gode eksperttips.

Midt i bleieskift, våkenetter og tilvenning til fast føde er det nok ikke barnets inngang til voksenlivet som opptar deg mest. Men årene går, tro det eller ei, ganske fort. Og «plutselig» har du en ungdom som ønsker å ta kjøretimer eller vil studere i utlandet. Da kan det være fint å ha litt startkapital. Men hvor begynner man?

Når og hvordan spare?

Konrad Kvitvær, Rogaland Sparebank. Foto: Skylight

– Vi får mange henvendelser fra foreldre som ønsker å spare til barna sine, og som lurer på hvordan de bør gå fram. Typiske spørsmål som går igjen er om de bør spare i eget eller barnets navn, og om det er lurest å opprette en sparekonto eller å spare i fond, sier Konrad Kvitvær, banksjef for personmarked i Rogaland Sparebank.

– Vi opplever at mange foreldre ønsker å gi barna sine en god økonomisk start. Vi anbefaler å begynne så tidlig som mulig. Tid er en viktig faktor i sparing, og selv små beløp kan vokse betydelig over tid. Mange av våre kunder starter sparing allerede ved fødsel, men det er aldri for sent å begynne. Samtidig er vi bevisste på at ikke alle har anledning til å sette av penger til barnesparing, sier Joar Hagatun, leder investeringer i Kron fra Storebrand. Kron er en app for fondssparing og pensjon.

Les også: Slik sikrer du familien en sunn økonomi

Spare i barnets eller foreldrenes navn?

Det første du gjerne må ta stilling til når du begynner å spare, er om du ønsker å spare i ditt eller barnets navn. Det er fordeler og ulemper med begge deler.

– Dersom kontoen står i foreldrenes navn, er det ikke noen begrensning på hvor mye man kan spare. Ulempen er at dersom det skulle skje en skilsmisse eller et dødsfall, kan man risikere at det går inn i foreldrenes oppgjør etterpå, sier Kvitvær.

Men Kvitvær forteller at det går an å holde pengene utenom et skilsmisseoppgjør.
– Foreldrene kan engasjere en advokat for å skrive samboerkontrakt eller en ektepakt, hvor man eksplisitt sier at man ikke ønsker å ha disse pengene med i et eventuelt skilsmisseoppgjør, sier han.

Joar Hagatun, Kron fra Storbrand. Foto: Storebrand

Dersom kontoen eller fondet står i barnets navn, er det barnet som overtar styringen når det fyller 18. Da kan foreldrene over natten se at kontooversikten i nettbanken er borte, og barnet får full råderett.

– I Kron sparer man i foreldrenes navn, noe som gir fleksibilitet til å bruke midlene ved behov. Man beholder råderetten over midlene også etter at barnet fyller 18 år, og unngår at barnet får full tilgang til hele beløpet med én gang, sier Hagatun.

Personlig sier Kvitvær at han selv sparer til barna i eget navn.
– Jeg ønsker først og fremst at pengene skal gå til egenkapital til bolig. Men skulle det i framtiden vise seg at de for eksempel velger å studere utenlands, vil vi likevel ha fleksibilitet til å kunne endre hva pengene skal brukes til. Jeg vil ikke at barna skal ha mulighet til å disponere alt selv med en gang de blir myndige. I banken har vi sett eksempler på ungdommer som har svidd av en del penger når de har blitt 18 år, for eksempel på russetiden og russebuss, sier Kvitvær.

Statsforvalter overtar ansvaret ved 2G

Dersom du sparer i barnets navn, er det greit å være klar over at statsforvalteren overtar ansvaret for barnets finansielle eiendeler når de overstiger 2G. G er folketrygdens grunnbeløp, som justeres i mai hvert år. Fra mai 2025 tilsvarer 1G 130.160 kroner. Overstiger verdier 260.320 kroner, er det altså statsforvalteren som skal forvalte midlene fram til barnet er 18 år.

– Dette er likevel mulig å unngå, dersom man gir barnet et såkalt gavebrev. Der kan giveren skrive en instruks om hvordan pengene skal disponeres, og at statsforvalteren ikke skal forvalte dem. Da må dette følges, sier Kvitvær.

Statsforvalteren
Statsforvalteren forvalter som hovedregel midlene på en kapitalkonto. Kontoen er en ordinær bankkonto som de oppretter i barnets navn. Det er bare statsforvalteren som har disposisjonsrett over kapitalkontoen. Fordi barnets finansielle eiendeler skal forvaltes på kapitalkonto, kan ikke midlene tas ut av kapitalkonto for å sette dem i fond eller lignende.

Det er i utgangspunktet foreldrene som er ansvarlige for å opprette kapitalkonto til barnet. I noen tilfeller gjør statsforvalteren det av eget tiltak. Her er lenke til skjema.

Hvis du og barnet ønsker å bruke pengene som står på kapitalkonto, kan du sende en søknad om bruk av kapital til statsforvalteren. Det blir vurdert om bruk av kapital er i barnets interesse.

Forvaltningen varer normalt til barnet blir 18 år. Før barnet blir myndig, vil statsforvalteren sende ut et brev til barnet. Dersom barnet har midler over 2G som statsforvalteren forvalter, kan barnet velge om han/hun vil at statsforvalteren fortsatt skal forvalte midlene fram til fylte 25 år, eller om han/hun vil overta forvaltningen selv.

Kilde: Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus


Avkortning i Lånekassen

Dersom man sparer i barnets navn, kan det også gi avkortninger i hvor mye stipend barnet får fra Lånekassen.

– Ikke alle er klar over dette, og det er noe vi ofte informerer om. Høy formue i barnets navn kan påvirke retten til studiestipend fra Lånekassen. Ved å spare i foreldrenes navn, unngår man at barnets formue påvirker støtteordningene, sier Hagatun.

Lånekassen
Inntekt og formue kan påvirke hvor mye lån som kan bli til stipend når du tar høyere utdanning. Det er først ved en formue over 511.220 kroner at man risikerer å miste stipend dersom man er enslig eller samboer uten felles barn. Dersom du er gift eller samboer med felles barn er grensen 981.841 kroner.

Kilde: Lånekassen


Sparekonto eller fond?

– Storebrand anbefaler fondssparing for langsiktig sparing, da det gir bedre avkastningsmuligheter over tid. Dersom det skal spares i kortere perioder, kan bankinnskudd med god innskuddsrente være et godt supplement eller alternativ, sier Hagatun.

– Alt som har en tidshorisont på over fem år, vil kunne egne seg til fondssparing. Er der kortere tid, vil en være mer utsatt dersom det blir et generelt fall i aksjemarkedet, sier Kvitvær.

– Hender det at noen bommer og taper penger på fond?
– Historisk har det vært lønnsomt å spare i fond. Har du lang tidshorisont, er risikoen for tap lav. Ingen kan garantere for framtiden, men om man ser tilbake i tid, skal du lete lenge etter en femårsperiode som har gitt negativ avkastning. Du kan risikere å tape penger dersom du ikke holder deg til tidshorisonten og må ta ut pengene før planlagt tidspunkt, sier Kvitvær.

TIPS!
VIS MER

– Har alle som oppretter sparekonto en «sperret konto» til barna blir 18 år, eller har noen også en konto som de kan ta litt ut fra underveis i oppveksten?
– Det varierer en del. I Kron sparer man i foreldrenes navn, noe som gir fleksibilitet til å bruke midlene ved behov. Noen ønsker å bruke noe underveis, for eksempel til fritidsaktiviteter eller utstyr, mens andre sparer med tanke på at barnet skal få tilgang til hele beløpet ved en viss alder, ofte til utdanning eller boligkjøp, sier Hagatun.

Lær barnet om penger
VIS MER

Hvor mye er vanlig å spare?

– Det varierer mye. Noen sparer hele eller deler av barnetrygden, typisk mellom 200 og 2000 kroner i måneden. Mange bruker automatiske trekk, men vi ser også at noen velger å spare mer sporadisk. Det kan være for eksempel ved bursdager, eller når økonomien tillater det, sier Hagatun.

Også Kvitvær ser en variasjon i hvor mye som spares.
– Beløpene velges ut fra hva foreldrene har råd til. Men det er viktig å huske at alle monner drar. Av de som sparer i fond, ser vi hos oss at 500 kroner i måneden er et beløp som går igjen, sier Kvitvær.

Hva kan man tjene på fond versus sparekonto?

Kvitvær gir et eksempel på hvor mye sparing på 500 kroner i måneden kan bli fram til barnet er myndig.
– Etter en 18 års periode kan man regne med å ha 143.000 kroner i banken. Sparer man i stedet i fond, forventer man å kunne ha 192.000 kroner etter like mange år. En nøktern beregning gir altså en avkastning på 49.000 kroner mer ved å spare i fond, sier Kvitvær.

Kvitvær forteller også om en faktisk beregning gjort på Oslo børs. Dersom man de ti siste årene hadde satt inn 1000 kroner måneden i fond, satt man igjen med 198.000 kroner. Hadde pengene blitt satt i banken, hadde man i løpet av samme periode sittet igjen med 141.000 kroner.


Egenkapital til bolig

For å kjøpe bolig, er det krav til egenkapital. Kravet til egenkapital for boliglån ble fra 1. januar 2025 senket fra 15 til 10 prosent av kjøpesummen. Dette ble gjort for at det skulle bli lettere for førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet. Likevel er det et vesentlig beløp som kreves for å kunne kjøpe bolig.

– Vi ser en helt tydelig trend at det er flere som trenger hjelp fra foreldre for å oppfylle boligdrømmen. Foreldre stiller gjerne opp med penger, eller som kausjonist for lån. Samtidig har et lavere krav til egenkapital gjort at antallet finansieringsbevis har økt, sier Kvitvær. Finansieringsbevis er en skriftlig bekreftelse fra banken om hvor mye du kan låne for å kjøpe bolig.

– Har det skjedd noen endring i forhold til hvor mye foreldre sparer til barna, med tanke på den høye egenandelen ved boligkjøp?
– Ja, vi ser at foreldre sparer mer målrettet til barna, nettopp med tanke på boligkjøp. De oppretter gjerne flere kontoer, og navngir kontoene med barnas navn, slik at de kan holde pengene atskilt fra sparingen til seg selv eller barnas søsken. Den høye egenkapitalandelen som kreves har gjort at mange ønsker å gi barna et økonomisk forsprang, sier Hagatun.

Eksempel på boligkjøp og krav om egenkapital:
En leilighet til 3 millioner vil kreve 300.000 kroner i egenkapital. I tillegg må en dekke kjøpsomkostninger og dokumentavgift på 2,5 prosent. Man ender da opp med å måtte betale nærmere 400.000 kroner.


Boligsparing for ungdom

Det finnes en spareform som er spesielt beregnet for boligformål – BSU, boligsparing for ungdom. Ifølge Skatteetaten kan de som er under 34 år spare inntil 27.500 kroner i året, og totalt sparebeløp er 300.000 kroner. Dersom du ikke eier bolig, kan du få skattefradrag på 10 prosent av beløpet du har betalt inn. Det vil si at en ved full opptjening får igjen 2750 kroner på skatten.

– Selv om dette er penger som utelukkende kan brukes til boligformål, er ikke dette en konto foreldre bør fylle opp for små barn. Da går barna glipp av de skattefordelene som denne sparingen gir, sier Kvitvær.

Skatteetaten fraråder på sine nettsider at det åpnes en BSU-konto om du er under 17 år og ikke har skattbar inntekt. For at du skal ha krav på fradrag, må banken din ha meldt til Skatteetaten at du faktisk har satt inn penger før utgangen av året. Inntekten må også være så høy at du betaler skatt.Lurer du på hvilken type sparing du skal gå for, ta kontakt med banken din for råd og veiledning. Da kan dere se konkret på deres situasjon, og finne ut hva som passer best for dere ut fra blant annet økonomi, alderen på barnet og tidshorisont for sparingen.

Be om råd i banken

Lurer du på hvilken type sparing du skal gå for, ta kontakt med banken din for råd og veiledning. Da kan dere se konkret på deres situasjon, og finne ut hva som passer best for dere ut fra blant annet økonomi, alderen på barnet og tidshorisont for sparingen.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: