Allerede som nyfødte har barn et sterkt instinkt for å suge. Faktisk starter evnen til å suge så tidlig som i den ellevte uken barnet ligger i magen. Sugingen har en beroligende effekt samtidig som det gir trøst.

Sist oppdatert: 13. July 2011

I starten brukes fingrene eller andre ting for å dekke sugebehovet. Men selv om det kan være veldig vanskelig å slutte med narresmokk, anbefales dette av norske helsemyndigheter, fremfor å suge på fingrene/tommelen. Dette er fordi det er langt vanskeligere å slutte å suge på tommelen enn det er å slutte med smokk.
Smokk eller ikke smokk?
Det eneste som det ser ut til å være hundre prosent enighet om – også blant produsenter av narresmokker – er at smokk ikke skal brukes før en god ammeteknikk er på plass. Men bruk av narresmokk har vært omstridt i alle år. Både gjentakende mellomørebetennleser og skjev tannstilling er noe av det hyppig ”smokking” fått skylden for. På den annen side har forskning vist at smokk under soving sannsynligvis forebygger krybbedød.
Uansett hvor hardt angrepet ditt barn skulle være av avhengigheten – her er ialle fall tre råd om smokkebruk:
  • Forsøk å begrense smokkbruken til natten.
  • Ikke ha for mange smokker. Vær nøye med rengjøring.
  • Ikke bruk smokken dersom barnet trenger trøst, forsøk heller å trøste.
Ikke bare smokk barn er avhengige av…
Ole Leander har lagt sin elsk på mammas sarong….

Men hva er barn i Norge avhengige av? De fleste er nok ”smokketroll”, men det finnes også mange barn med helt særegne koseting…
Lill Lystvets sønn på 19 måneder, Ole Leander, må ha MAM Air med snor og en kjempestor koseklut.

– Den er stor og tungvint å dra meg seg overalt, så vi har delt den i fire. Vi gjør så godt vi kan for å holde dette til sovetid og kjøretid, men noen ganger sniker han den med seg, og virkelig koser seg. “Kluten” er en sjarong jeg har hatt i mange år og som han la sin elsk på fra han var 5-6 måneder gammel. Den luktet nemlig mamma, og forble hans eiendel etter kort stund, skjønte vi. Heldigvis godtar han at vi vasker den, så den ser ikke så aller verst ut, HELDIGVIS! Forteller mamma Lill Lystvedt.

– Skal Sabeltann få smokkene?

Ina Emilie var helt med på notene, og står her med brevet de skulle sende til Kaptein Sabeltann. Men så…

Katrine Mikkelsen er mamma til tre år gamle Ina Emilie, en jente som kanskje er litt ”smokkegal?”
Hun er totalavhengig av smokken sin. Hvis vi er på butikken å hun finner en “gjenglemt” smokk, så har hun putta den i munnen før vi vet ordet av det.
Katrine forteller til Babyverden at hun og Ina Emilies pappa ville prøve å overtale henne til at Kaptein Sabeltann skulle få smokkene hennes. Det var Ina Emilie med på – i alle fall til å begynne med.

– “Det er jo bare babyer som bruker smokke” prøvde vi å forklare, og hun var helt enig. Vi ble enige om at vi kunne sende smokkene til Kaptein Sabeltann, og satte oss ned og skrev et brev sammen. Vi la pakken i en konvolutt og satte den på bordet i gangen så vi skulle huske å sende den dagen etter. Hun var jo kjempefornøyd med at selveste Kaptein Sabeltann skulle få smokkene hennes, og passe på dem.
Men så ble det kveld og tid for legging…

– Dette varte helt til hun skulle legge seg, og pappaen ikke orket å høre henne si “æ vil ha smokken min telbake”  mer enn 20 ganger..

Du tror det ikke før du ser det på bildet…
Astrid Irene Leivestads sønn må sies å ha en litt spesiell form for koseting: Maskeringstape… (U)vanen har han hatt i cirka ett år.
Maskeringstape på armen og pekefingeren i munnen. Da koser denne karen seg…

– Det begynte med at han tok klistremerker eller alt med litt lim bakpå, og koste med de. Så gikk det over til små tapebiter han fant, og til slutt var det maskeringstape som var tingen… Denne (u)vanen har han hatt behov for når han begynner å bli trøtt, sliten, eller ikke helt i form. Han holder tapen som regel på armen, og suger på pekefingeren på motsatt hånd.. Eller, om han må bevege seg med tapen, fester han den gjerne i pannen, eller på kinnet. Tvillingbroren er ikke avhengig av verken tape, eller noe annet!

I frykt for at maskeringstape kanskje ikke er så heldig å kose med, har de nok en gang prøvd å avvenne gutten tapeavhengigheten. Statusrapport sist uke:
– Det har gått veeeldig bra, og han har kun spurt etter tape en eller to ganger…
– Puta mi får du aldri!
Kian og hans rosa pute. Denne trenger ingen prøve å ta fra ham..

Beate Westermanns to søte små, har begge funnet sine særegne ting de ikke klarer seg uten. Kian på 1 år og 4 måneder er avhengig av sin rosa kosepute som han fikk fra bestemor etter at han la beslag på den under en biltur. Etter det har puta aldri forlatt hans side.

– Vi har prøvd å bytte den ut uten hell, så nå får han ha den, forteller Beate.
Storesøster Leah på 2 år og 6 måneder er avhengig av kose-pusekattene sine, kjøpt på Biltema, og hun har for tiden fem stykker!

– En i barnehagen og kosepusekatter hjemme hos besteforeldrene, så har hun dem tilgjengelig også der. Det er de mest brukte og slitte som er best å sove

Kians storesøster, Leah, har fem kosekatter!

med. Tror hun er så glad i dem fordi vi hadde en katt tidligere som var grå og hvit, og den elsket hun.

– Hvorfor var kaninen våt?
May Britts datter på 20 måneder begynte med smokk tre måneder gammel og både den og en  kosefille ble uunnværlige når hun skulle sove. Men så viste det seg at jenta hadde enda en koseskatt på lur.

 – Hele tiden hadde det stått en kanin i sengen med morgenkåpe. På den var det to snorer. Hver morgen var den våt, og vi skjønte ikke så mye. Så en natt ble det ”hug og bælj”, hun visste ikke hvor kaninen var. Flere netter måtte vi stå opp for å finne kaninen, men vi skjønte fortsatt ikke hvorfor. Slik hadde vi det lenge, helt til en dag hun satt i vogna. Da putta hun vaskeanvisningslappen

– Nån nån er alltid i nærheten!

mellom munnen og smokken. Og sovna på et blunk! Da gikk det opp noen lys for oss.

May Britt tok derfor en smokkelenke, klippet av klypa, men lot ringen sitte på.
-Så nå er hun blid og fornøyd når hun går til sengs med “nån nån” i munnen, kosefilla, kattekosen, dokka, hesten og vov vov..  Jeg har prøvd å ta av snora, men da leter hun febrilsk etter den og når hun ikke finner den, går smokken veggimellom, forteller May Britt.
Så var det dette med å slutte, da…
At det kan være vanskelig å slutte med smokk eller andre koseting er helt sikkert. Èn løsning kan være å sende smokken av sted til noen som virkelig setter pris på dem… er gjøre noe spesielt ut av det og lage sin egen “seremoni”.   Kanskje prøve noen av disse mulighetene?:
Sende smokkene til Julenissen?
Sende smokkene til Kaptein Sabeltann?
Levere smokkene inn på politistasjonen?
Henge smokkene i et smokketre?
Har du et godt tips om hvordan man kan slutte med smokk eller andre koseting, skriv en kommentar i feltet under.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFikk feil baby på sykehuset
Neste artikkelNibarnsmor Lene: – Forstår at tobarnsforeldre har det travelt!
DEL