Pottetrening og å slutte med bleier er en av de største milepælene for barnet i to-treårsalderen. Mange barn begynner å få den fysiske kontrollen som skal til når de er vel to år gamle, men aldersvariasjonen er stor.

Sist oppdatert: 2. mai 2008

Tålmodighet er nødvendig ved pottetrening. Dette er en komplisert og krevende prosess. De fleste barn kan bruke potten når de er tre år gamle, men alderen er ikke den viktigste faktoren, det som teller er fysisk og psykisk modenhet. Hvis du begynner for tidlig, vil både du og barnet bli frustrert og barnet kan få en følelse av nederlag dersom prosessen blir vanskelig enn både du og barnet tror.
 
Tegn på at barnet er modent for å potte- eller toalett-trening kan være:
 
• Uttrykker ønske eller viser med kroppsspråk at det ønsker å bruke potte/toalett
• Viser interesse for truser og prøver å holde seg tørr
• Forteller når bleien må skiftes
• Holder seg tørr i lengre perioder om dagen og kan våkne med tørr bleie
• Kan forstå enkle beskjeder
• Kan trekke buksene av og på seg
 
Bli kjent med potten!
Det kan være lurt å ha potten på plass noen måneder før det er aktuelt å bruke den, slik at barnet kan gjøre seg kjent med den. Når du får signaler om at barnet er rede og har vent seg til tanken på å bruke potte, kan du gå i gang. La gjerne barnet få sitte på den uten klær før det skal bade.
 
Lettere om sommeren?
Noen foreldre synes det er lettere å begynne pottetrening om sommeren når barnet er lettkledd. Da er det større mulighet for å bevege seg ute med mindre klær og kanskje uten bleie. Konsekvensene er som regel mindre enn hvis uhellet er ute med mye tøy eller innendørs.
 
Faste dotider
Det er flere måter som kan være mulige å følge dersom barnet viser interesse for å slutte med bleie. Faste dotider, gjerne etter måltider og før legging kan være en mulighet. Dersom barnet blir vant til dette, og det ikke forbindes med tvang, kan denne rutine gjøre det lettere for barnet å ”planlegge” besøkene på do eller på potte.
 
Det kan være lurt å ha en avtale med personalet i barnehagen eller andre som passer barnet, slik at de kan følge opp det som dere gjennomfører hjemme. Dersom rutinene brytes, enten det er på ferie, på overnattingsbesøk eller i andre sammenhenger, kan dette føre til at barnet kommer ut av sin faste rutine. Dette kan igjen føre til at barnet har flere uhell en periode.
 
Bleie om natten
Mange barn fortsetter å sove med bleie lenge etter at de er tørre på dagtid. For de fleste barn vil det ta opp mot ett år fra de er tørre på dagen til de er tørre på natten. Dette har sammenheng med at det er vanskeligere for barnet å styre særlig tissingen på natten. Gode toalettbesøk før leggetid kan hjelpe noe, men dette gjelder ikke for alle. Vær derfor innstilt på at barnet kan bruke bleie på natten selv om det er tørt på dagen. Dette kan for noen vare til skolestart og også gjennom de første skoleårene.
 
Et tegn på at barnet kan slutte med bleie nattestid, kan være at bleien er tørr om morgenen. Dersom barnet etter gjentatte tørre netter ønsker å prøve å sove uten bleie, kan det være på tide å prøve uten bleie også om natten. Bruk gjerne et tisselaken under det vanlige lakene, og vær forberedt på enkelte uhell.
 
Vil ikke slutte med bleier?
Bruk av papirbleier er nå det aller vanligste. Noen hevder at dette har ført til at mange barn slutter senere med bleier enn det de ellers ville ha gjort. Papirbleiene er enkle å bruke, føles behagelige på kroppen og holder godt på fuktigheten. Derfor kan det oppleves som mindre prekært for både barnet og foreldrene at bleien skal ryddes bort.
 
En viktig milepæl
For barnet vil det være en viktig hendelse når denne milepælen er nådd, noe det ofte ønsker å dele med hele verden – søsken, andre barn, besteforeldre og så videre. Noe å virkelig feire!
 
Så selv om uhellene er mange og motet kan svikte for både store og små innimellom, er det viktig å tenke på at de aller, aller fleste barn slutter med bleie, før eller senere. Dersom du trenger råd eller veiledning kan det være lurt å kontakte helsestasjonen der du bor.
 
Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med helsesøster Ebba Sommerfeldt.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFødte på ferietur!
Neste artikkelMatvareallergi eller -intoleranse?
DEL