Språk er hovedsakelig en sosial funksjon som gjør det lettere for oss å formidle informasjon og tanker. Å snakke er bare én av flere måter å uttrykke seg språklig på, og bygger på et samspill mellom noen som snakker, og noen som lytter.

Sist oppdatert: 28. april 2008

Barnet blir født med en naturlig evne til språk og kommunikasjon, og før spebarnet kan snakke, kommuniserer det gjennom tegn, blikk og bevegelser. Alt fra fødselen av kjenner barnet igjen stemmen din og liker å høre den, se ansiktet ditt og å få øyekontakt med deg.
En myk og kjærlig stemme fanger barnets oppmerksomhet, og øyekontakt er viktig for at kommunikasjonen skal fungere. Prat med barnet ditt – det spiller ingen rolle hva du sier, bare du sier noe. Jo mer tid et barn bruker på samspill med foreldrene sine og andre, jo mer vil det kommunisere med dem. Men det er viktig å gi barnet nok tid og anledning til å svare. Hvis du bare snakker og snakker, er det stor sjanse for at barnet mister interessen.
 
Det tidlige språket
Barnets tale begynner som lyder. Babyen gurgler, babler, prøver ut og gleder seg over forskjellige rytmer, tonehøyder og lydkombinasjoner. I perioden 6–9 måneder øker repertoaret. Barnet bruker flere vokaler og konsonanter og lager lengre lydkjeder der samme lydkombinasjon repeteres, f.eks. «dadadada».
Når barnet er 9–12 måneder gammelt, kan det leke leker der det følger foreldrenes instrukser. Det begynner også å prøve å formidle ønskene sine ved å kombinere tegn som å peke eller strekke frem hendene med lyd og tonefall. Barnet kommuniserer uten ord, men føler behov for å lære å prate. De første ordene er ofte navn på gjenstander, og de første setningene er en kombinasjon av ord og tegn, f.eks. å strekke ut hånden og si “kake”.
 
Ordforråd
Ettåringen har et aktivt ordforråd på to til fem ord, men forstår mange flere. Du kan nå gi barnet små oppdrag og be det utføre små handlinger, som: “Hent bamsen”, “Vink ha-det!”, “Hvor er magen din?”. Barnet vil føle seg flink når det får anledning til å vise at det forstår hva du sier.
Sosialt samvær er meget viktig for barnets språkutvikling. Når du leker og prater med barnet om ting dere gjør, vekker det barnets lyst til å kommunisere med andre. Men barnet må også få anledning til å prate, og det liker at du viser at du forstår hva det prøver å si til deg.
Ved toårsalderen har barnet et aktivt ordforråd på ca. 200 ord. Det har også begynt å sette to ord sammen til små setninger. Herfra går utviklingen fort. Barnet kan nå bruke språket for å fortelle om opplevelser, hensikter og hva det kan. Det prater også mer når det leker med vennene sine. Ved 2–3-årsalderen øker det
aktive ordforrådet merkbart og treordssetninger forekommer.
Etter hvert som både språk og fantasi utvikles, vil barnet begynne å fortelle små historier. Tre- til fireåringen prater gjerne ustanselig. Årsaken er at det lærer seg nye ord hele tiden, og disse skal prøves ut i tale. Nå spør ikke barnet bare om «hva» noe er, men også «hvordan» og «hvorfor».
 
Ved fireårsalderen kan barnet mellom 1500 og 2000 ord, og dette er en svært aktiv språklig periode. Barnet «later som» og dikter opp lange fortellinger. Fireåringen oppdager dessuten ordenes makt og tester dem gjerne ut ved å sjefe over familie og venner.
 
Blant de siste ordtypene barnet lærer, finner vi adjektiv og adverb. Barnet er gjerne fylt fem år før det behersker disse. Nå skal barnets språk være enkelt å forstå og stort sett grammatisk riktig. Barnet begynner dessuten å få en viss oppfattelse av tid.
 
Når barnet nærmer seg skolealder, består ordforrådet gjerne av så mange som 2500 ord. Språket er et verktøy både for kommunikasjon og tilegnelse av kunnskap. Setningene blir lengre og meningene i dem mer kompliserte. Barnet begynner å interessere seg for skriftspråk, og det er tid for å lære å lese og skrive.
Husk at barn er ulike og at det er store variasjoner i barnas språkutvikling!
 
Den viktige leken
Gjennom leken utvikles barnets språk og fantasi. I de første rollespill-lekene imiterer barnet foreldrenes handlinger og ord. Når barnet leker med kosedyr og dukker, vil du kjenne igjen både ordene dine og tonefallet når barnet mater, legger, bader og kler på de små vennene sine. Når barnet leker rollespill sammen med andre barn, trener det på å bruke språket og å gjøre seg forstått. Samtidig trener det også på samspill med andre og lærer seg å se ting fra andres perspektiv.
 
Rim, regler og sanger
Rim, regler og sanger er viktige for barns språkutvikling. Selv om barnet ikke forstår hva ordene betyr, oppfatter og registrerer det lyden av dem. Rytme, bevegelser og gjentakelser gjør det lettere å huske og oppfatte de lydene ordene består av.
Bøker og fortellinger
Bøker er det beste hjelpemiddelet vi har for å gi barnet et rikt språk. Barnet lærer at bildene i boken er symboler for gjenstander og ikke kan tas ut av boken. Det lærer også å koble ord og bilde, og når dere ser på bildene i boken sammen, finner dere mye å prate om.
 
“Jamen er folk rare! Bare tenk på alle de ordene de har funnet på! ‘Balje’ og ‘treplugg’ og ‘snøre’ og alt sånt. Men et så fint ord som ‘spunk’ greier de ikke å finne på! Skal si jeg har vært svineheldig! Og jeg skal nok få greie på hva det betyr.” Pippi Langstrømpe.
Ulike forfattere har ulik stil, og det er nyttig for barnet å komme i kontakt med uttrykksmåter som er forskjellige fra dem det er vant til. Bøker gir også barnet svar på spørsmål og ting det lurer på, og viser at det fins barn som har samme hverdag som dem selv.
Barn elsker små fortellinger, både sanne og oppdiktede, der de selv er hovedpersonen. Når barnet ikke har bilder å forholde seg til, må det konsentrere seg for å følge med i handlingen. Dere kan ha øyekontakt og det er lett å få til en dialog med barnet. Når du forteller, har du også mulighet til å bruke mimikk og kroppsspråk for å dramatisere historien.
Litteratur
“Barnet, språket och miljön”, Anna-Katrin Svennson, Studentlitteratur (1998)
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelPåvirker mors godterispising morsmelken?
Neste artikkelFødte på ferietur!
DEL