- Mooooooooooooooor, ropes det et sted på Vestlandet. På Østlandet tar minstemann sats og gauler ”mamma!”. Hva avgjør hva vi lærer barna å kalle oss? Det vi selv kalte våre foreldre, eller påvirkning fra venner, media og andre kulturer?

Sist oppdatert: 29. juni 2009

Familien Gjelsvik-Bakke er ikke som andre familier når det kommer til mor/mamma – temaet. Kristin (30) sier Wenche og Dag til sine foreldre og har alltid gjort det.

– Jeg ble nok påvirket av storesøsteren min. Foreldrene våre sa at vi måtte gjerne kalle dem mor og far, men det så vi ikke hensikten med!  » – Heter du ikke Wenche, da?» husker jeg at jeg spurte henne, forteller Kristin.

Kristin er selv mor til tre gutter; Kristian (12), Oliver (3) og Emre (1 1/2). Vi lurer på hva de kaller moren sin?

– Den eldste sier «mor.»  Faren hadde et ønske om det, og slik ble det. De to minste har valgt helt selv, og begge kaller oss «mamma» og «pappa», forteller Kristin.

Mamma og pappa vinner terreng
Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld har sett på bruken av mor/far versus mamma/pappa. Det finnes imidlertid ingen større studier på akkurat dette.

– I avistekster er det helt klart mest ”mor” og ”far”. En finner tre ganger så ofte ”mor” og ”far” som ”mamma” og ”pappa”. Det er likevel helt naturlig, siden det i aviser mest handler om omtale og ikke tiltale, sier Vatvedt Fjeld. Hun er professor i nordisk språkvitenskap og spesialist i leksikografi ved Universitetet i Oslo.

Men selv om det ikke er gjort store spørreundersøkelser på dette temaet i Norge, sier språkforskeren at en har visse holdepunkter for å hevde at trenden går i at flere og flere velger ”mamma” og ”pappa” fremfor ”mor” og ”far”.

– Vi har store mengder taleopptak til bruk i vårt arbeid med ordbøker og der ble ”mamma” og ”pappa” brukt dobbelt så ofte som ”mor” og ”far.” Det samme resultatet fikk en i en undersøkelse av språket i en sesong av realityserien ”Big Brother”, forteller Vatvedt Fjeld.

Bruken av de ulike formene varierer rundt om i landet. Det ser ut til at det er flest brukere av ”mor” og ”far” på Vestlandet og ”mamma” og ”pappa” på Østlandet.

– Er det mest vanlig å få barna til å bruke den benevnelsen en selv brukte på egne foreldre?

– Det vil jeg tro. Ordforrådet når det gjelder slektskapsbetegnelsene er lite i endring, så det mest vanlige er nok å videreføre det en selv brukte, sier hun.

Stort engasjement for avstemming

På Babyverdens diskusjonsforum ble det gjort en uhøytidlig avstemming om dette temaet, og engasjementet var stort. Og selv om dette ikke var en såkalt representativ undersøkelse, må en kunne si at resultatet var oppsiktsvekkende. Av de mer enn 800 som stemte, gikk hele 92 prosent for at de selv har brukt «mamma og pappa» og at de ville at deres barn skulle gjøre det samme. Her følger noen av kommentarene som ble lagt inn i forbindelse med avstemmingen:

«Jeg vokste opp med å bruke ordene mor og far, men barna mine sier mamma og pappa.»

«Jeg kalte mine foreldre for mamma og pappa, og vil at mine barn skal kalle oss for mamma og pappa.
Men min samboer kalte sine foreldre for mor og far, men det blir ikke aktuelt hjemme hos oss»

«Jeg sier mor og far men vil at barna mine skal si mamma og pappa!»

«Jeg kalte foreldrene mine mor og far, og det håper vi tutta også gjør! Passer best til dialekten vår!»

«Jeg sier mamma og pappa, men typen sier mor og far. Han vil at han skal være far. Men det får vi nå se på.»

Hva påvirker oss?
– Men hvis ”mor” og ”far” er på vikende front, hva er årsaken?

– Amerikansk kultur kan ikke undervurderes. Der er det nærmest slutt på ”mother” og ”father”, og en bruker ”mum” og ”dad”, eller variasjoner av disse.  Dessuten har vårt nærvær til svenskene sitt å si for hvordan språket påvirkes her hjemme, sier Vatvedt Fjeld.

Hun påpeker også at ”mamma” og ”pappa” er litt lettere å lære seg – mer barnevennlig – enn ”mor” og ”far”, og at foreldre i dag kanskje i større grad tar barnas perspektiv.
”Mamma” og ”pappa” har sitt opphav i imitasjoner av de første lydene barn klarer å lage. ”Mamma” og ”pappa” har dessuten stavelses-repetisjon – noe som er vanlig i barnespråk og en øvelse de fleste barn har stor glede av. Teorien styrkes av at variasjoner av ”mamma” og ”pappa” finnes over hele kloden.

– Å lære språk er å herme. Og selv om det er noe vanskeligere å lære ”mor” og ”far” enn ”mamma” og ”pappa”, er det ikke noe problem. Barn lærer det vi lærer dem å lære.

Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld mener en del tyder på at «mor» og «far» blir mindre brukt i dag.

Personnavn og kosenavn
I tillegg til disse vanlige benevnelsene er det noen som får barna til å bruke fornavnet til foreldrene i stedet for slektskapsbetegnelsen. Slik er det også for noen besteforeldre. Mens noen vil kalles ”Bestemor”, ”Mormor”, eller koseformenene ”Mimmi”, ”Pippi”, ”Mommo”, ”Moffa”, insisterer andre på å bare være ”Kari” eller ”Knut”. Å få barna til å bruke personnavnet, er språkforskeren mindre begeistret for.

– Jeg er usikker på om det er heldig. Jeg tror vi mister en orientering i tilværelsen hvis en tar bort skilllet mellom hvem som er barn og hvem som er foreldre/besteforeldre i benevnelsene. Å ikke ville være ”mormor”, men foretrekke å bli kalt med navnet sitt ser jeg på som en slags ansvarsfraskrivelse. Et litt dumt signal, spør du meg, sier språkforsker Vatvedt Fjeld.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?