– Selv om det ikke skjer veldig ofte blant kvinner i Norge, så vidt vi kjenner til, så er det noen som velger å bære fram barnet etter en voldtekt, sier overlege Helle Nesvold ved overgrepsmottaket i Oslo.

Sist oppdatert: 23. januar 2013

Undersøkelser anslår at bare rundt ti prosent av kvinnene som blir voldtatt som søker hjelp ved overgrepsmottak.
– De som søker hjelp med en gang etter voldtekten, tilbys nødprevensjon. Nødprevensjon er dessuten allment tilgjengelig i Norge. Så relativt få blir gravide blant de kvinnene vi ser, sier Nesvold.

Men prevensjonen kan svikte, eller personen søker hjelp for sent. De fleste som blir gravide og som vi er i kontakt med, velger abort.
– Likevel har vi også sett at enkelte velger å bære fram barnet. Det kan for eksempel være religiøse grunner til at de ikke ønsker å ta abort. Vi møter også kvinner fra andre kulturer hvor prevensjon og nødprevensjon ikke er allment tilgjengelig, og som har barn som er unnfanget ved overgrep. Dessuten mangler vi informasjon om hvilke valg de tar, alle de som ikke er kontakt med overgrepsmottak, sier Nesvold.

Les mer: Sarah ble gravid etter voldtekt – valgte å beholde barnet

Alle som oppsøker overgrepsmottaket i Oslo tilbys medisinske kontroller, blant annet i forhold til graviditet og smitte, foruten samtalehjelp. Vanligvis følges de overgrepsutsatte inntil tre-fire måneder ved mottaket, og annet hjelpeapparat overtar hvis man har behov ut over dette.
– Så vi vet egentlig ikke hvordan det går med de få som velger å beholde barnet. Det følges opp av andre deler av behandlingsapparatet, sier Nesvold.

– Hva tenker du om at noen velger å bære fram barnet?
– Jeg tror ikke det er noe vi skal mene så mye om, valget tilhører den enkelte. Det er veldig individuelt for hver enkelt kvinne, for eksempel i forhold til hvilken type overgrep det har vært, relasjon til overgriper og hva kvinnen har vært gjennom tidligere, hvilken livssituasjon og støtte hun har, sier Nesvold.

Men hun sier at alle som blir gravide og søker abort, får snakke med personell ved sitt sykehus før inngrepet. Mange som vurderer abort rådfører seg også med andre, som for eksempel Amathea, for informasjon og veiledning i forhold til svangerskap og abort.

Les mer: Snakk med noen, oppfordrer Dixi ressurssenter for voldtatte

Amathea
Stiftelsen Amathea er daglig i kontakt med kvinner eller par som har blitt uplanlagt gravide. For noen kan årsaken til graviditeten være at prevensjonen eller nødprevensjon ikke har virket. Andre som oppsøker Amathea er par som strever med parforholdet.

– For noen er graviditeten resultatet av et traume. Det kan handle om rus eller overgrep.  Felles for kvinner som kontakter Amathea  er at de føler de er i en veldig kinkig situasjon, og er nødt til å ta et valg. Skal de beholde barnet, eller vil det beste være å avbryte svangerskapet? Mange er i et følelsesmessig kaos. Og når kvinnene har vært gjennom så tøffe ting, er de ofte sårbare. Det handler om å trø varsomt, sier veileder Maria Kvinge.

Viktig å dele tankene
Kvinge sier det er viktig at kvinnene deler tankene sine med noen.
– Vi gir alle anerkjennelse for at de tar kontakt, og åpner alltid med å si litt om rammene for den hjelpen vi kan gi. Har det skjedd et overgrep, er vi opptatt av at kvinnene får den hjelpen de har krav på, og vi kartlegger deres situasjon for å sikre dette, sier hun.

Kvinnene som oppsøker Amathea har ofte skamfølelse. De hadde ikke sett for seg at de skulle komme i situasjon hvor de ble nødt til å ta stilling til å fullføre eller avbryte et svangerskap.

– For oss blir det viktig å snakke om hvilke muligheter som finnes. Hvilke grunner har kvinnen for å beholde barnet, og hvilke grunner kan det være for at hun velger å ta abort. Vi skriver gjerne argumentene opp på et ark, men det er ikke sikkert at det er den siden med flest argumenter som vinner. Det handler om å finne ut hvilke grunner som veier tyngst for kvinnen, sier Kvinge.

Les mer:
Beholde barnet eller ta abort?

Går an å skifte mening

Og det hender ofte at kvinnene snur underveis.
– Det å ta et slikt valg er en prosess, og mange er veldig ambivalente. Selv om det den ene uken ser ut som om abort er den rette løsningen, kan det hende at de uken etter tror det beste vil være å bære fram barnet, sier Kvinge.

For de ansatte på Amathea er det viktig at kvinnene selv kommer fram til en avgjørelse, og at det de stå for den beslutningen de tar.
– Forskning viser at det er lettere for kvinnen å leve med et valg hun eier selv, sier Kvinge.

Amathea har tilbud om videre oppfølging, uansett hvilket valg som blir tatt. Kvinner som tar abort, får tilbud om oppfølging etterpå. De som velger å bære fram barnet får tilbud om fødselsforberedende kurs og mor-barn-grupper.

Hva skal de fortelle andre?
– Hvis kvinnen har opplevd et traume, er det kanskje også vanskelig å vite hva de skal fortelle andre?
– Ja, mange synes det kan være vanskelig, og er usikre på hvor mye de skal eller bør forklare. Mange føler at de har havnet i en situasjon som er veldig urettferdig, og som de ikke har fortjent. Det er viktig at kvinnen blir tatt på alvor og får veiledning på hvordan hun ønsker å møte mennesker rundt seg. For noen kan det være nyttig å øve på hva hun ønsker å si, for eksempel i rollespill, sier Kvinge.

Målet er at kvinnene skal slippe å måtte forsvare seg selv.
– Ingen har plikt til å forklare og få godkjennelse på det valget de har gjort. Kvinner som har tatt et valg fortjener respekt for det. Og det er ikke slik at mennesker rundt en har krav på å få en forklaring på hvorfor valget ble som det ble,  sier Kvinge.

– Er det også mange tanker rundt det å bli alenemor?
– Ja, noen synes det er vanskelig. De hadde kanskje sett for seg at de skulle bli en “skikkelig” familie. Da kan det være nyttig å minne om de ulike typer familiekonstellasjoner som finnes i samfunnet i dag, sier Kvinge.

Les mer: Å være alenemor

– Hva med spørsmålet om en skal oppgi barnefar?
– For noen er det vanskelig å bestemme seg for om de skal si hvem faren er, eller skrive at barnefar er ukjent. Hvis det har vært rus eller vold inne i bildet, føler noen at det vil være en risiko både for barnet og seg selv om de involverer far i livet deres. Noen er også redde for i det hele tatt å bære fram barnet hvis far har en slik bakgrunn.  I likhet med valgprosessen om å fullføre eller avbryte svangerskapet, er smpørsmålet om å oppgi eller ikke å oppgi barnefar et vanskelig og stort valg å ta stilling til. Det kan for kvinnen være godt å snakke med noen i en slik prosess, sier Kvinge.

– Det å være uplanlagt gravid krever mye av den enkelte kvinne, både før, underveis og etter at valget er tatt, sier Kvinge.

Amathea har som mål å hjelpe og støtte kvinnen gjennom denne prosessen, enten hun velger barn eller  hun velger abort.

Les mer: Alt om graviditet, fødsel og babyen

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSnakk med noen!
Neste artikkelSmå barn får sovemedisin
DEL