– Iblant kan det være nødvendig, sier Norges ammeguru Gro Nylander.

Sist oppdatert: 21. mars 2014

Ammeekspert Gro Nylander sier til Babyverden at blogger Vilde Bojang stiller et interessant spørsmål.
Hun vet selv om to unge, ressurssterke bærumskvinner som hadde stor nytte av kryssamming. De ville ikke at barna skulle få kumelk-proteiner i seg for tidlig, og passet hverandres barn etter tur.  

Les gjesteblogger Vilde Bojangs innlegg om å amme andres barn her

– Noen syns det er en uvant og kanskje ubehagelig tanke. Det gir seg oftest dersom man tenker MAT som inneholder forebyggende MEDISIN, i stedet for å tenke kropp. Men barnets mor må selvsagt være innforstått med at en annenn ammer barnet hennes, sier Nylander.

Les mer: Krev hjelp til en god ammestart
                Ammetåke – hva er det?

– Mange har overlevd på denne måten
Hun sier at utallige barn verden over har overlevd fordi en annen kvinne enn moren har gitt det bryst. Jamfør An-Magritt i forfatter Johan Falkbergets bok.
– Selv har jeg som ung mor ammet en venninnes barn noen ganger. Min stakkars førstefødte, som fikk så lite fra meg, fikk seg en god sup av en snill nabo ved minst én anledning. Jeg byttelånte også brystbarn et par ganger med min storesøster en juleferie da vi begge hadde brystbarn, husker jeg, sier Nylander. 

– Jeg har også vært med å legge til rette for kryss-amming på barsel i gamle dager, før HIV dukket opp. En mor som hadde en daff liten unge og lite melk på grunn av dårlig stimulering av brystet, kunne få fart på melkeproduksjonen dersom hun ammet en energisk storsuger en gang eller to. Og omvendt, den daffe kunne få energi og iver av å oppleve et bryst med masse melk. Dette har vi ikke anledning til å gjøre i dag på grunn av bekymringen for mulig smitte, og det har nok heller ikke vært spesielt vanlig tidligere, sier Nylander.

Les mer: For mye og for lite melk
               
10 kjappe om ammeproblemer

– Tørramming kan roe barnet
– Hva med «tørr-amming»?

– Én gang hadde vi en ung afrikansk kvinne med et nyfødt barn boende i noen uker (en lang historie). Moren var sliten, og jeg tilbød meg å passe en del timer en natt. Barnet våknet og var utrøstelig, inntil jeg fant på å legge det til brystet. Da roet det seg fornøyd. I flere uker etterpå kjente jeg prikking og litt brystspreng. Det bringer jo tanken hen på "bestemor-amming". Det er ganske vanlig i Afrika. Den unge moren drar til storbyen, bestemor sitter igjen med babyen og legger den til brystet. Da inntreffer samme mekanisme som når en adoptivmor ønsker å amme: Barnets suging utløser hormoner som kan sette i gang melkeproduksjon. En pasient fortalte meg til og med at hun hadde delt brystbarnet sitt i noen dager med en venninne som skulle på stort galla-ball og gjerne ville ha struttepupper.

Les mer: Å ikke kunne amme sitt eget barn er ikke en god følelse

– Kjenner du noen som har ammet andres barn? 
– I dag kjenner jeg flere som de siste årene har donert sin morsmelk direkte til en medsøster som ikke hadde melk til sitt eget barn. Det har blant annet dreid seg om en svært syk mor i koma, en med hormonforstyrrelser, en som har fått operert bort brystene på grunn av kreft(risiko) og flere. Disse barna regnes da som "melkesøsken", og får faktisk noen varige immunceller felles. Det er én grunn til at visse innvandrermiljøer ikke liker melkebanker, og ikke vil at barna skal få bankemelk selv om de trenger det. De gangene jeg har vært med å etablere slik direkte kontakt, har jeg anbefalt at donormoren testes som om hun skulle donere til en melkebank. I praksis er det nok svært liten risiko for farlig smitte, siden alle gravide blir HIV-testet, sier Nylander.

Nylander bekrefter at det er forskjell på om den som tilbyr et bryst har melk eller ikke.
– Selvfølgelig er det det. Det er jo langt mer fristende for barnet å suge når det samtidig får deilig søt, varm, nærende melk. Ikke alle spedbarn er interessert i å bruke et bryst som "smokk", sier hun.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSlik takler du barns sinne
Neste artikkelBlir det fødsel snart?
DEL