- Det er ikke alvoret som er humorens fiende, det er formålet. Alt vi voksne gjør skal være så nyttig og måles ut fra sin nytteverdi. Med travle og strevsomme dager blir humoren skadelidende.

Sist oppdatert: 25. januar 2008

– Humoren ligger gjerne i sideveiene, omveiene som oppstår. Når vi har det travelt, følger vi ikke alltid opp initiativene fra barnet og mulighetene til å ha det morsomt. Humor handler om å være tilstede i øyeblikket, forteller Frode Søbstad som har forsket på barn og humor i flere år.

Den første latteren hos et barn kan vi som regel oppleve i løpet av de første levemånedene. Det er vanligvis kiling eller annen fysisk kontakt som starter det hele. Frode Søbstad som er professor i førskolepedagogikk ved Dronnings Mauds Minne, en høgskole for førskoleutdanning, mener mennesket er født med en disposisjon for å smile og le.

 
– De siste årene er det blitt klart at babyens smil kort tid etter fødselen, er ikke tilfeldig. Når den lille oppdager at de klarer å lage lyd med rangler, ser vi dem smile, komme med godlyder og etter hvert latter. Dette handler om babyens utforsking av seg selv og omverdenen.
 
Hva ler barn av?
Barn liker generelt at voksne dummer seg ut, og at barna er heltene, nettopp slik som i mange av bøkene til Astrid Lindgren. Barn tar parti med den underlegne, de holder med den smarte musen og ler av den dumme og lettlurte katten. De liker når autoriteter latterliggjøres. De fleste barn ler også godt av slap stick-humor med overdrevne bevegelser, knall og fall.
 
Humoren utvikler seg
– Hvert utviklingstrinn har sine oppgaver, og når barnet strever med disse kan de ofte selv bruke humor for å løse situasjonen. Treåringene som skal slutte med bleier er opptatt av tiss og bæsj, og tester oss voksne ved å si noe de vet ligger over streken, understreker Søbstad.
 
Babyer
Babyene ler av uvanlige bevegelser og overraskende ting, mamma med en rar hatt for eksempel. Ikke minst ler de av kroppslig stimulering som kiling og blåsing på magen. Etter noen måneder, når barnet oppfatter at en gjenstand ikke forsvinner selv om barnet ikke kan se det, liker de fleste godt titt-titt-leker.
 
Små barn liker slap stick
– Vi kan sammenligne ”toddlerne”, de som stavrer og går, med slap stick-humoren. De små kjenner seg igjen i rar og ustø gange, fall, søling med mat og drikke. De identifiserer sin egen kroppsbevissthet og utvikling, og synes dette er moro. Slap stick er noe som vekker latter langt opp i tenårene, og for noen er dette det de også ler mest av som voksne. Tenk bare på Chaplins filmer, forklarer Søbstad.
 
Humor handler om relasjon til andre
– Vennskap er viktig for de små, og i barnehager har barna gjerne sitt eget stammebrøl. Du har kanskje selv opplevd en gruppe unger som hyler entusiastisk og dunker koppene i spisebordet? Dette er moro for barna, og gir opplevelse av gruppefellesskap. Det samme fellesskapet kan oppleves når et par unger står foran speilet og kaste klosser på gulvet. Målet er ikke å gjøre noe de voksne ikke liker, men å imitere hverandre og oppleve at de er sammen. Slik humor er inkluderende, ungene gir hverandre anerkjennelse og det vitner om sosial modenhet.
 
Humor er lek med ord og tanker
Humor handler om frie assosiasjoner, vi leker. Når barna er 4-5 år gamle, begynner de å fortelle vitser. Språkleken starter tidlig, og du har kanskje opplevd frasen «Ha det på badet, din dumme sjokolade!». Etter hvert dreier vitsene seg mer mot ord med dobbeltbetydninger i vitser som ”Har du hørt om sauen som falt ned fra fjellet og ble lam?” 
 
– Det er viktig at de voksne gir barnet positiv tilbakemelding når det tar initiativ til å fortelle samme vitsen for femte gang på en time. For barna er dette trening på å finne fram til sin egen humor, understreker Søbstad. Klassiske historier hos førskolebarn kan handle om norsken, svensken og dansken, for eksempel når de besøker et grisehus.
 
Er det forskjell på gutters og jenters humor?
– Gutter har nok en mer aggressiv humor. De forteller flere vitser og kan bli litt voldsomme. Humor er et uttrykk for selvhevdelsen deres. Jenter er mer opptatt av det inkongruente, det som ikke passer sammen som for eksempel mann i kvinneklær, mus og elefant. De er jevnt over mer språksterke enn guttene og leker mer med ord. Forskjellene i humor kan skyldes både oppdragelse, miljø og forventningen vi voksne har til dem. Vi ser at nå når kvinnene tar etter levesettet til mennene, blir humoren også mer lik, forteller Søbstad.
 
Voksne som vitsepoliti?
Forskning har vist at barn flest ler oftere enn voksne flest. Det hender at voksne identifiserer uskyldig og vennlig humor som ondskapsfull. Av og til mistolkes humor som er ment som et uttrykk for anerkjennelse av et fellesskap blant barn.
 
– Når jeg er på besøk i barnehager, og barna kaller meg for ”Frode-kommode”, tar jeg det som et tegn på at jeg er en av gjengen, en de kan tøyse med. Vennligsinnet humor kan skape gode bånd og virke beskyttende mot mobbing. Men vi voksne har et ansvar for å stoppe humor vi ser virker ertende, ondskapsfull eller rasistisk.
 
Tøys mer!
Søbstad frykter at travle dager og tett program i hverdagen kan kvele barns humor. Humoren ligger ofte i sideveiene, i omveiene.
 
– Vi som voksne må frigjøre oss, ta rollen vår mindre høytidelig. Vi må lage et miljø med ungene der det er lov å tøyse. Humor tar brodden av det som er vanskelig, demper stress og gi mer livsmot. Min oppfordring er klar: Vær mer spontan og vær åpen for tøys – også når det egentlig ikke passer!
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJul og nyttår
Neste artikkelHjemsendelse fra sykehuset
DEL