I motsetning til de to andre gangene, hadde Miriam planer om å ta store deler av permisjonen da minstejenta Amalie Iselin ble født. Men hun skjønte fort at det ikke passet henne. – Jeg har ikke ro i ræva. Jeg må ut av huset og gjøre noe annet enn å bare dulle med babyen, sier hun.

Sist oppdatert: 24. september 2013

Da Amalie Iselin var seks uker gammel, var mamma Miriam Holst klar til å returnere til jobb. Hun jobbet 40 prosents stilling i morens hagesenter og var godt fornøyd med tilværelsen. Likevel økte hun til 80 prosent stilling i september. Da var Amalie Iselin fem måneder gammel.

Les også:

Permisjonslengde – et minefelt

Jeg grudde meg til å begynne å jobbe igjen

Dønn kjedelige babyer

En fin gjeng. Martin (9) er Stians sønn fra før, Ariane Inez (7) er Miriams datter fra før, og deres felles døtre Aurora Isabel (2) og vesle Amalie Iselin.Det er ikke første gang Miriam har vært kjapt i gang igjen etter fødsel. Da eldstedatteren ble født for sju år siden, hadde hun babyen med på skolen. Hun studerte også da Aurora Isabel (2år) ble født. Da tok pappa Stian hele permisjonen bortsett fra de seks ukene som var forbeholdt mor.

– Han synes det er artig og godt å være hjemme med ungene, og tar vare på alt. Han vet jeg er for urolig til å gå hjemme. Men det fungerer for oss – både ungene og Stian storkoser seg, og de har det helt fantastisk sammen, sier Miriam.

Fornøyd med gradert permisjon
Til nå har familien fått kabalen til å gå opp ved at Stian har hatt Amalie Iselin på dagtid og jobbet kveldsvakter, men fra midten av september og fram til jul, skal han ta ut fedrekvoten. Miriam har gradert permisjon, men i januar skal hun være hjemme på fulltid. Så er det gradert igjen fram til sommeren. På denne måten får én av dem passet på Amalie Iselin helt fram til barnehagestart i august neste år.

Les også:

Permisjon med dårlig samvittighet

Jeg nyter permisjonen

Rettigheter og stønader ved fødsel

Pappa Stian koser seg hjemme med Amalie Iselin.– Jeg er litt spent på hvordan det skal bli i januar når jeg bare skal være hjemme. Mange spør jo hvorfor jeg ikke heller er hjemme og koser med babyen. Men jeg rekker jo det og. Jeg er jo hjemme senest klokken fire på ettermiddagen. Når jeg får være både hjemme og på jobb, så får jeg ro i sjela, sier Miriam.

Hun forteller at Stian er en aktiv pappa, og at han og døtrene har et veldig godt forhold. Hennes forhold til døtrene har heller ikke lidd av jobbingen.

– Det er jo klart at jeg er litt redd for å gå glipp av barnas første skritt og sånn. Men én av oss er jo der og får det med seg, og vi er flinke til å filme og ta bilder, sier hun.

Soveunger som får flaske
Miriam innrømmer at hun neppe hadde vært så kjapt tilbake i jobb etter fødselen om barna hadde blitt ammet eller ikke hadde sovet på nettene.

– Jeg hadde ikke tålmodighet til å amme, og jeg liker å ha kontroll. Mine barn har fått flaske, og det lar seg jo greit kombinere med jobb. Dessuten har jeg alltid hatt sovebarn som sover fra 23 til 09 hver dag. Ungene er fornøyde og rolige, sier hun.

Fleksibel arbeidsgiver
Tre søte søstre.Miriam har jobbet i familiebedriften, hagesenteret, i tolv år allerede, og håpet er at hun med tid og stunder skal ta over for sin mor. Det var ingen forventning om at hun skulle komme kjapt tilbake i jobb etter Amalie Iselins fødsel, men det føles riktig for Miriam.

– Jeg ønsker å bidra, men det var helt opp til meg. Det er heldigvis stor forståelse for at ting kan dukke opp, og jeg kan reise hjem om det trengs. Og det er ikke vanskelig å få byttet vakter, sier hun.

Miriam elsker å ha en variert hverdag og møte nye mennesker, men barselgruppe har hun ikke våget seg på.

– I hagesenteret har jeg all kunnskapen. Det har jeg ikke i en barselgruppe, sier hun.

Det viktigste for Miriam, er at familien får gjøre det som passer dem best.

– Han koser seg hjemme med Amalie Iselin. Hun har det fint. Og jeg slipper å bli sur av å gå hjemme, konkluderer hun.

Les også:

– Drømmen er å være hjemmeværende husmor

Ikke barnehageplass? Slik får du råd til å være hjemme

Har ikke råd til pappaperm

Slik fordeler vi permisjonstiden:

Fra 1. juli 2013 har mor og far 14 uker hver, og 21/31 uker som paret selv kan fordele som de vil.

Statistikken under bygger på gamle regler om 47/57 uker foreldrepermisjon hvor 12 av ukene var forbeholdt far, og 9 forbeholdt mor.

  • 1. halvår 2013 mottok 5 prosent flere menn foreldrepenger enn samme periode i fjor. For kvinner var det en reduksjon på 1 prosent i forhold til samme periode i 2012.
  • 26 prosent av fedrene som tok ut foreldrepenger, tok ut 12 uker eller mer. Høyest antall var det i Oslo og Akerhus hvor 33 prosent av fedrene tok minst 12 uker.
  • Stadig flere velger 100 prosent dekningsgrad, flest i Rogaland og Vest-Agder, og færrest i Troms og Oppland. Økning av andelen kvinner som ønsker dekningsgrad på 100 prosent har sannsynligvis sammenheng med at dette i de fleste tilfeller er mest økonomisk lønnsomt, sammenlignet med 80 prosent dekningsgrad.
  • 12 prosent av antall personer i alt med foreldrepenger velger gradert uttak av foreldrepenger. Det er en økning på 5-6 prosent fra i fjor. Det er flest menn som velger gradert uttak – de utgjør hele 75 prosent av alle med graderte foreldrepenger.
  • I 2004 hadde far 24 dager permisjon, mens mor hadde 86. I første halvår i år er fordelingen 37 til far og 78 til mor.

Nav regner virkedager, altså bare mandag til og med fredag. Helgen regnes altså ikke med i angivelsen av antall dager.

Kilde: NAV

Ikke vanlig at mor begynner å jobbe igjen så raskt
Fra 1. juli i år har mor krav på 14 uker mødrekvote hvis hun har rett på foreldrepermisjon med foreldrepenger. De første seks ukene etter fødselen må inngå i denne mødrekvoten, av helsemessige årsaker. Resten kan hun ta ut sammenhengende, eller benytte en form for fleksibelt uttak. Hvis ikke stønadsperioden avvikles sammenhengende, må hun søke om utsettelse før det blir stans i utbetalingen.

Men de fleste mødrene er hjemme med babyen lenger.

– Nei, det er ikke vanlig å begynne å jobbe etter seks uker. For kvinner ligger gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 78 dager. Men fra 2004 til 2013 er gjennomsnittlig antall dager for kvinner redusert med ni prosent, og har i hovedsak sammenheng med økt uttak for far, sier kontorsjef Anita Mølmesdal Sivertsen ved regelverkskontoret i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hun har ikke tall over hvor mange menn som tar hele fellesdelen av foreldrepermisjonen, men sier det ser ut til å være forholdsvis sjelden.

– Første halvår i år tok 5,6 prosent av mennene ut mer enn 61 dager. Altså mer enn gjeldende fedrekvote. Gjennomsnittlig uttak var 37 dager. Oslofedrene hadde i snitt 42 dager, men det er fedrene i Oppland som har hatt størst økning – fra 21 dager i 2004 til 36 dager nå i år, sier Sivertsen.

På spørsmål om hvorvidt det er fordeler eller ulemper knyttet til at far tar størstedelen av permisjonen, svarer Sivertsen;

– Det er situasjonsbestemt hva som er en fordel eller ulempe, og det vil blant annet være avhengig av inntekstnivå og pleiebehov. Det blir dermed opp til hver enkelt familie å definere hva som er fordelene for dem, og hvordan de vil fordele permisjonen – innenfor rammene av regelverket.

Hva synes du om artikkelen?