Amanda fikk leve bare 10 dager. Men at nettopp Amandas liv gjør en forskjell for titusener av nyfødte både i Norge og utlandet, gjør tapet litt lettere å bære.

Publisert: 29. februar 2012

Bjørg og Bjørn Berge-Øvrebø fra Ålgård fikk en alvorlig syk datter, og bare ti dager gammel sovnet Amanda inn på Rikshospitalet. Det ble etter hvert klart at Amanda hadde vært mye sterkere enn forventet – egentlig var det et mirakel at hun kom levende til verden. At hun skulle få ti dager på jorden var et enda større mirakel. Legene sto på døgnet rundt og prøvde alt, men det var umulig å gjøre mer.

Bjørg og Bjørn stråler av stolthet over Amanda. For dem er ikke ”bare 10 dager” et begrep de bruker selv.
– Vi hadde jo henne i ni måneder også, sier Bjørg og Bjørn og smiler takknemlig.

Les hele Bjørn og Bjørgs sterke historie i en tidligere artikkel

Her er et utdrag:

Bjørg og Bjørn bestemmer seg raskt. Amanda skal døpes. Og de blir enige om at Bjørg skal gjøre det selv. Hun takker nei til både prestekjole og alterbok. Til stede er også Bjørgs foreldre som er ankommet sykehuset for å treffe barnebarnet sitt.
– Jeg husket det meste man skal si. Hun ble i hvert fall godt døpt, selv om det var mer grining enn ord.

Les flere sterke og personlige historier

Tapet av Amanda ble begynnelsen på et varmt prosjekt
Det er halvannet år siden de mistet jenta si. Født 11. juni  – død 21. juni 2010. Et tap de aldri vil komme over. Samtidig har de det veldig godt.

– Vi nyter livet! Vi har det ufattelig godt oppi det hele. Savnet etter Amanda er der hele tiden. Hun er en del av oss. Og himmelen har aldri vært viktigere. Vi har en nesten barnslig ”himmel-tro”. Når ikke vi kan pakke rundt henne om kvelden, er det godt å tenke på at Gud kan gjøre det. 

Ut av vonde og vanskelig ting, kommer det av og til noe godt. Det hele begynte med Amandas mormor. Hun kjente et sterkt behov for å gi tilbake til legene som gjorde det de maktet for det vesle barnebarnet. Det ble starten på Amandaprosjektet.
Mormor spurte om det var noe hun kunne gjøre, og fikk til svar at hjemmestrikkede luer og tepper i ull til premature og syke nyfødte, var sterkt ønsket. Dermed satte både hun og flere i gang, og Bjørg og Bjørn opprettet Amandaprosjektet.

Fødselshistorier

Folk fra hele Norge er med og strikker
– I dag leveres det varme tepper, luer og sokker til alle nyfødtintensivavdelinger i Norge. I tillegg finnes det søsterprosjekter i ni land - og de er representert i alle verdensdeler.


Amandaprosjektet har engasjert og spredd seg i rekordfart. Da en norsk kvinne bosatt i Brasil hørte om prosjektet, fikk hun lyst å bidra. Men i stedet for å sende strikkeplaggene tilbake til Norge, fant hun ut at hun kunne opprette et søsterprosjekt i Brasil. Dermed kan også brasilianske premature og syke nyfødte holde varmen med babyull.

– Alle foreldre får tilbud om å ta med plaggene hjem når de forlater sykehuset. Et tilbud nesten alle tar i mot. Derfor kreves det hele tiden påfyll. Vi har kontaktpersoner som tar i mot og leverer inn til alle nyfødtavdelinger i landet, sier Bjørn.

Anne Malene var gravid med trillinger - bare Sebastian klarte seg

– Folk ringer og forteller sine historier om barn de har mistet
Bjørg og Bjørn ser at prosjektet har blitt veldig viktig for mange og at det på sett og vis lever sitt eget liv. Selv opplever de å ha gitt ansikt for flere som har mistet et lite barn.


– Tilbakemeldingene er overveldende. Tårene renner ofte. Mange tar kontakt med oss med historiene sine, forteller Bjørg.

En av de sterkeste opplevelsene de har hatt var da en dame i 80-årene ringte dem. Først gikk praten om strikking og hvilke plagg de trengte. Så fortalte hun om da hun selv hadde mistet et barn.

 
– Hun fortalte at hun hadde lest om da vi mistet Amanda og at hun hadde grått. Men det var ikke først og fremst tårer over vår historie, men barnet hun selv mistet 50-60 år tidligere. For første gang hadde hun grått over barnet hun mistet. Alle babyting ble fjernet og barnet ble ikke snakket om.


Bjørg og Bjørn bruker mye tid på prosjektet, men har ordinært arbeid også. At Amandaprosjektet skulle bli så stort, hadde de ikke drømt om.
– Vi er så ufattelig stolte over Amanda. Prosjektet med opphav i henne hjelper i dag titusener syke og svake nyfødte. Og vi vil gjerne ha flere barn. En dag skal nok Amanda bli storesøster, smiler Bjørg og Bjørn. 

Amandaprosjektet – slik kan du bidra:

Hvorfor: Nyfødte – premature og syke – trenger å holde varmen skikkelig. Hjemmestrikkede (eller -heklede) plagg blir svært godt mottatt på nyfødtavdelingene. Helst i babyull, men alt er velkomment. Alle plaggene fryses før bruk.
Det trengs: sokker, votter, luer og tepper. IKKE andre plagg.


Størrelser: Fra de minste premature på en knapp kilo til fullbårne barn (som er født syke). Som mønster til de minste størrelsene kan du bruke dukkeklær. Teppene skal være små, ca A3 (dobbel A4 ark/30X40cm). Teppene blir brukt oppå babyene for å lune dem, ikke for å pakke dem inn.

 
Levering: Amandaprosjektet har kontaktpersoner for alle nyfødtintensivavdelingene i landet. Sjekk ut på Amandaprosjektet.org

Kontaktinfo:  Amandaprosjektet har egen nettside: www.amandaprosjektet.no. Du kan sende epost til amanda-prosjektet@lyse.net, eller ringe 47501222 (Bjørg) og 46785271 (Bjørn). Amandaprosjektet har også en egen Facebook-side

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSikker kompiskjøring?
Neste artikkelVil unngå skuddårsbarn
DEL