Har du ofte en mobiltelefon i hånden samtidig som du er sammen med barnet ditt? Det kan påvirke språkutviklingen negativt. Barn trenger foreldre som hjelper dem å bearbeide inntrykk, lærer dem å prate etter tur og involverer dem i dagligdagse gjøremål. Da vil også språket styrkes.

I løpet av en dag får vi telefoner, sjekker nyheter og ulike sosiale medier, sender og får tekstmeldinger – og må kanskje innom e-posten. Fra barnet er nyfødt får vi høre at skjermbruk kan skade samspillet med barnet, fordi det påvirker kommunikasjonen mellom barn og foreldre. Nå viser en studie fra Linköpings universitet at det også kan ha betydning for barnets språkutvikling.

– Vi har visst lenge at det foreldre gjør er viktig for barnets utvikling, sier Anett Sundqvist. Hun er logoped og assisterende professor ved Linköpings universitet.

Sammen med andre forskere har Sundquist gjort en studie på hvordan foreldres bruk av digitale medier virker inn på toåringers språkutvikling. 92 barn var med i studien, hvor det blant annet ble gjort lydopptak av det som foregikk hjemme en helt typisk dag barnet ikke var i barnehagen.

– Dersom foreldre bruker digitale medier samtidig som de er i dagligdagse situasjoner med barna, får det negativ innvirkning på barnas språkutvikling, sier Sundqvist.

Et viktig nøkkelord for å sikre barnet god språklig utvikling er samspill. Sundqvist forklarer at barn har et behov og ønske om få oppmerksomhet, bli sett og forstått. Dersom foreldre er mye på mobilen eller nettbrett prater de mindre, og ser ikke hva barna titter og peker på. Dermed blir det ikke gode samtaler hvor barn og foreldre snakker vekselvis og har nyttige dialoger.

Lag en plan for bruk av digitale medier
Sundqvist mener ikke at foreldre skal slutte å bruke mobilen og nettbrett.
– Det nytter ikke å si at digitale medier må bort. De er kommet for å bli, og er involvert i stadig flere aspekter i hverdagen vår. Jeg vil først og fremst råde foreldre til å lage en plan for digitale medier. Tenk gjennom hvordan dere selv bruker digitale medier, og hvordan dere ønsker å ha det i familien, sier hun.

Si for eksempel at du sjekker telefonen.
– Da kan du si til barnet at du bare skal se om noen har ringt. Ser du et ubesvart anrop fra mormor, kan du hente fram et bilde av mormor, la barnet få se på bildet og kanskje snakke litt om mormor. Men dersom du blir nødt til å fortelle og forklare barnet om anrop for hundrede gang samme dag, innser du kanskje at du kan begrense bruken mens du er sammen med barnet, sier Sundqvist.

Foreldrene som var med i studien var godt utdannet. 73 prosent hadde fullført universitetsutdannelse, og ni prosent hadde doktorgrad. Likevel kunne en se at mye bruk av digitale medier hadde negativ innvirkning på språkutviklingen.

Veldig viktig med samhandling
– For barn er det viktig med samhandling. Foreldre kan lese med barna og ha fram og tilbake-samtaler. Det lille barnet lærer seg fort å snakke etter tur. Først sier mamma noe, så svarer jeg – og så sier kanskje mamma noe mer. Barn liker dette. De trenger også å høre variasjon i språket med ulik intonasjon. Man må få språket til å høres artig ut. «Oi! Se der!!!»

Sundqvist sier at barn trenger å bearbeide inntrykk sammen med noen for å lære språk.
– Hvis man for eksempel leser en bok, trenger barnet at de som leser for dem virkeliggjør innholdet – snakker med dem, forklarer, peker og bruker ulikt stemmeleie. Barnet vil ikke ha samme nytte av at en leser en bok fra perm til perm – uten innlevelse eller tilrettelegging, sier hun.

Bruk opplevelser barnet kjenner igjen
Hun mener det er fint å knytte opplevelser barnet kjenner igjen til innholdet i boken, og gjerne stopper opp. Det er viktigere enn å lese boken fra perm til perm.
– Vi vil gjerne også lese samme bok forskjellig til ulike barn. Vi legger kanskje vekt på ulike ting, alt etter hvilke interesser barnet har. Også alder kan ha noe å si. Man kan lese samme bok for en baby på ni måneder og et barn på to år. Men man vil snakke og lese forskjellig, fordi de har kommet ulikt i utviklingen, sier Sundqvist.

Bruk digitale medier sammen med barnet
Barn blir ofte svært tidlig introdusert til både nettbrett og mobiltelefoner. De får se videosnutter, kanskje ser de litt barne-tv og spiller spill. Sundqvist sier dette er helt greit – om det gjøres sammen med foreldrene.

– Vi kan ikke se på digitale medier som utelukkende negativt. Dersom dere ser barne-tv på nettbrett, eller leser en digital bok sammen med barnet, kan dere snakke om det dere ser. Også her kan dere bearbeide inntrykkene barnet får. Dersom man ser at noen bader, kan man for eksempel si «Å, se – der bader de! Det så veldig kaldt ut i vannet!» Da blir det litt på samme måte som om man leser en bok sammen, sier Sundqvist.

Noen ganger er det mer naturlig å ta samtalene etter at programmet er ferdig, eller før dere ser neste gang. Da kan dere også knytte assosiasjoner til det dere så eller leste. «Husker du sist gang de badet? Hva skjedde da?» På den måten blir inntrykkene koblet til virkeligheten.

Gjentakelser er også effektivt når man skal lære språk. Dersom det handler om en ball, kan man gjenta dette ordet flere ganger. «Der er ballen! Se den gule ballen. Gutten leker med ballen.»

Ikke antall ord som betyr mest
Det er altså bruk av og lek med språket i samhandling med andre som gir best utgangspunkt for språkutvikling. Det er ikke først og fremst antallet ord de hører i løpet av en dag som har betydning.
– Da kunne vi jo i prinsippet bare satt barnet foran tv-skjermen i åtte timer hver dag, så hadde det hørt masse. Men ved passiv titting får de ikke bearbeidet inntrykkene, sier Sundqvist.

Hun mener det er viktig å ha et bevisst forhold til digitale medier allerede fra barna er små.
– Vi er ofte urolige for 14-15-åringer som bruker mye digitale medier. Men det er for sent å begynne å bekymre seg da, sier hun.

Ikke la nettbrett og mobiler fungere som smokk
Noen mener nettbrett og mobiler har blitt dagens smokk. Dersom barnet er litt urolig, sutrete eller lei seg, får det kanskje et nettbrett i fanget.
– Men om barnet sitter foran en skjerm, lærer det seg ikke å håndtere og snakke om følelser. De får ikke speilet sine reaksjoner i foreldrene, og sett hvilken respons de gir tilbake. Og foreldre vet heller ikke alltid hva barna ser på og hvilke inntrykk de får, sier hun.

Ta barnet med i hverdagsaktiviteter
I hverdagslige aktiviteter sier Sundqvist at foreldre gjerne kan involvere barn, i stedet for å la nettbrettet eller mobilen fungere som barnevakt.
– Skal du for eksempel ta ut av oppvaskmaskinen, kan du snakke om det du gjør. Si at nå tar mamma eller pappa ut et glass, så enda et glass – og en tallerken. Da kan barna lære seg disse ordene, sier hun.

Original forskningsartikkel:
Growing Up in a Digital World Digital Media and the Association With the Child’s Language Development at Two Years of Age: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2021.569920/full

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelAbdinasir
Neste artikkelAbdirashid
DEL