Sist oppdatert: 10. desember 2010

Innsenderen spør helsesøster Elin:

Kjære Elin. Jeg har et problem som jeg opplever som svært vanskelig. Jeg har en herlig, men meget bestemt svigermor. Hun har meninger om det meste, og det er jo greit nok det. Men når det gjelder meninger i forhold til min/vår sønn synes jeg at det går altfor langt. Min sønn har blitt to år, og helt siden den dagen han ble født har jeg hatt problemer med min svigermors måte å forholde seg til vår sønn på. Hun har vært både uforsiktig og uvøren i forhold til å passe på han.

Hver eneste gang vi er sammen med henne, må vi påpeke ting vi reagerer på. «Nei, nå må du holde nakken.» «Du kan ikke gå fra han alene i sofaen», «Nei, han kan ikke ha krokanis eller helnøttsjokolade, husk at han er allergisk mot nøtter», «Vær så snill, ikke la han vandre på kjøkkenbenken, plutselig tråkker han utfor og faller ned»… Det finnes utallige eksempler.. Jeg er rett og slett utrygg, og slapper ikke av når gutten vår er alene med sin farmor. Jeg synes dette er veldig trist. Jeg ønsker inderlig at de to skal ha en god kontakt, men jeg merker at jeg er anspent de gangene hun passer han. Vi sier ifra, gang på gang, men blir som oftest avfeid med at vi må skjerpe oss, vi er altfor redde. At hun går rundt og forteller til andre familiemedlemmer at vi er overbeskyttende er jo også bare trist.

Jeg kjenner at begeret er i ferd med å renne over. Det går mot jul, og da brenner man jo ofte lys. Vår sønn er nok over gjennomsnittet aktiv og utforskende, og når han nærmer seg lysene, sier vi nei, tar han bort, og avleder han med en leke. Selvfølgelig finnes det mange ulike måter å håndtere dette på, men vi har funnet en måte som vi ønsker å avlede på. Min svigermor har sin teori om hvordan barn skal holde seg unna lysene. «Brent barn skyr ilden», har vel neppe vært et mer passende uttrykk enn i denn konkrete sammenhengen.Hun brant fingrene hans en gang, for all del ikke mye, men nok til at han kjente det. Dette reagerte både jeg og min mann på, og vi sa ifra der og da. Ved neste besøk min mann hadde hos henne alene, understreka han at vi reagerte på nevnte episode. Det som skjer igjen i går, på første søndag i advent, er at hun nok en gang brenner fingrene til min sønn. Det er andre besøkende også tilstede, og jeg sier til svigermor: «Det vet du at jeg ikke liker at du gjør det». Hun små-ler litt, og sier «neida».

Jeg er nå så frustrert at jeg kjenner på et sinne som bare vokser. Hun påstår at gutten alltid får det som han vil, så det er ikke rart at han plukker på allting (levende lys)… Det er sårende for meg at hun ikke respekterer våre grenser, og også mener at vi ikke setter grenser for sønnen vår. Hilsen frustrert svigerdatter.

 

Hei!

Det er en viktig problemstilling du tar opp, og jeg synes det er bra at dere som par tar dette opp på en skikkelig måte før dette evt.ødelegger forholdet mellom dere og svigermor, samt at det på sikt kan ødelegge for forholdet mellom din sønn og bestemoren hans. Likeså mye som hun må vise respekt for dere som foreldre, er det viktig å vise respekt for henne som menneske. Prøv å få en forståelse for hennes handlinger og holdninger til oppdragelse. Samtidig er det viktig at også dere som foreldre klart sier fra om hva som ligger til grunn for deres synspunkter og holdninger. Jeg vil kanskje råde dere til å alliere dere med en tredje part som kan fungere som en slags meklingsmann mellom dere. Ingen skal ha lov å skade barna med vilje eller utsette dem for unødig fare. Et barn på to år har vanligvis en god språkforståelse. Toåringer vil normalt kunne forstå hva som er lov og hva som ikke er lov å gjøre. Det er også mulig å forklare hva som kan være farlig for barnet på en enkel måte. For at barn skal utvikle seg og bli istand til å møte livets utfordringer,e r det viktig å ha forventninger til dem som står i forhold til deres utvikling, modning og alder. Vanligvis er det foreldrene som kjenner banra sine best og vet hva som kan forventes av barnet. Besteforeldre har også en viktig funksjon,- først og fremst som støttespillere for barnet og deres foreldre, samt å være gode omsorgspersoner for barnet i tillegg til foreldrene. Jeg vil oppmuntre dere til å ta dette opp med din svigermor ved å ta utgangspunkt i at dere ønsker at deres sønn skal ha et godt forhold til henne, samt viktigheten av at dere kan føle dere trygge på at hun klarer å passe på ham på en betryggende måte. Mvh Elin

 

Hva synes du om artikkelen?