Fra 33 uker og 0 dager til 33 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 2100 g
CRL: 29 cm
Full lengde: 39 cm

Se hvordan vi regner vekt, lengde og alder her.

Sist oppdatert: 31. mars 2009

Om barnet: Hva drømmer babyen om?

I begynnelsen av denne uken er fosteret 31 uker gammelt. Det kan ikke bevege seg så fritt som før, siden det er mindre plass i livmoren, og bevegelsene blir dermed ikke like store. Det skal imidlertid være like mye bevegelse selv om plassen blir trangere, bevegelsene endrer bare karakter mot slutten.

Ingen vet hva fostre tenker på eller drømmer om, men nå har det REM-søvn (Rapid Eye Movement), som ofte indikerer en drømmefase.

Til foreldrene: Er det vanskelig å sove for tiden?

33 uker gravidEr ingen sovestillinger behagelige over tid? Står du opp for å tisse hele tiden? Den ideelle sovestillingen rent fysiologisk sett er på venstre side. Da ligger alt til rette for best mulig blodsirkulasjon, presset på blæren blir mindre, og nyrefunksjonen har best mulig forutsetning. Når du har sovnet, velger imidlertid kroppen selv hva den er mest komfortabel med. Om du vil eller ikke, venner du deg nå til et annet søvnmønster. De lange sammenhengende timene erstattes med kortere perioder.

Føles fødselen plutselig veldig nærme? Nå er det ikke lenge igjen. Lurer du på hvordan fødselen blir? Om du vil rekke å bli klar? Om du vil takle situasjonen? Det kan være god fødselsforberedelse å tillate deg å tenke disse tankene – særlig om du våger å tro at du vil klare fødselen fint. Snakk med noen om følelsene, både de gode og de mindre gode. Det kan godt hende at partneren din også kjenner på lignende følelser. Kanskje er dette noe dere begge ønsker å ta opp på neste svangerskapskontroll?

Synes du det er flaut å spørre jordmor om nakenhet, avføring og andre personlige spørsmål knyttet til fødselen? I artikkelen Tabuer rundt fødselen finner du svar på mange slike spørsmål.

 

Tema: Seteleie og tverrleie. Ønskebrev/fødselsplan.

Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster. 

Fødselslege Tilde Broch Østborg:

Babyen har nå bikket 2 kilo, og er cirka 2180 gram denne uken. Babyen har blitt nesten 40 centimeter lang, og nå har den ikke like mye boltreplass lenger. De fleste fostre inntar derfor det vi kaller fosterstilling.

Babyen har allerede hatt rytme og rutiner en stund. Mange merker at babyen er mer aktiv på en spesiell tid av døgnet, for eksempel om kvelden eller morgenen. I tillegg vet vi at fosteret ved 33 uker har REM-søvn – rapid eye movement. Ved ultralyd kan vi se at raske øyebevegelser, og dette er en typisk drømmesøvn. Så kan man jo lure på om babyen har noe å fylle drømmene sine med.

Vi har ennå ikke kommet så langt i svangerskapet at vi regner babyens leie som etablert. Det vil si at babyen fortsatt har såpass med tumleplass, i alle fall fram til uke 34-35, at den kan turne rundt der inne. Fram mot termin legger flere og flere barn seg med hodet ned, men cirka fire prosent av alle barn legger seg ikke med hodet ned. I stedet legger de seg med rumpa ned. Det som er sjeldnere er tverrleie. Her snakker vi om halve prosenter eller promiller av alle svangerskap.

1 av 20 barn ligger altså i seteleie når en passerer uke 36-37, altså når man regner leiet som etablert. Ved påvist seteleie i uke 36-37 vil man de fleste steder få tilbud om en såkalt vending. Det vil si at man kommer inn på fødeavdelingen, og først gjør man en grundig fosterlydsregistrering og ultralyd for å se hvordan babyen ligger. Så gir man en medisin som gjør at livmoren slapper av, og før man manipulerer utenpå magen og for å få snudd babyen til et hodeleie. Manipulere betyr at man dytter på magen. Først prøver man å dytte rumpa ut av bekkenet der den har satt seg, og så hjelper man hodet ned.

Hvordan vet man egentlig at barnet ligger i seteleie? Kjenner man det selv?
Det er nok noen som kjenner at det er mye tramping ned mot urinblæren sin. Men for mange er det nok ikke så lett å kjenne hvordan babyen ligger, hvis man ikke har mye erfaring med å kjenne på magen – bellymapping. Men selv da er det forbundet med mye usikkerhet. Så jordmor eller lege vil sjekke på kontrollene i svangerskapet hvilken vei babyen ligger ved å kjenne på magen.

For noen kan seteleie komme som en overraskelse i fødselen – så uoppdaget seteleie finnes. Men er jordmor eller lege i tvil om funnene på svangerskapskontroll, vil de henvise til en ultralyd for å sjekke leiet. Dette skjer rundt uke 35-37. Selv om det gjøres forsøk på å snu babyen, er det ikke alltid det lykkes. Det er rundt 50-60 prosent sannsynlighet for at en klarer å snu babyen. Så det er ganske gode tall. Grunnen til at vi vender er ikke at barnet ikke kan fødes i seteleie. Men det blir mindre overvåking og risiko for keisersnitt med hodeleie enn ved seteleie.

Man kan absolutt føde et barn i seteleie. Hovedforskjellen for mor ved setefødsel i forhold til vanlig fødsel, er at overvåkningen og personellet i fødselen er mer på ved en fødsel i seteleie.

Grunnen til at seteleie ble mindre utbredt i mange land var en studie som het «The term breech trial» (som kom i 2000). Dette var en stor studie på seteleie i mange land, og konklusjonen var at det ikke var trygt å føde i seteleie. I de skandinaviske landene var det enkelte land som tenkte at dette var riktig i forhold til deres praksis, men i Norge hadde man mange gode studier på setefødsel i Norge som viste at dette var trygt. Så vi tenkte ikke i utgangspunktet at disse tallene, som kom fra både høyinntekts- og lavinntektsland, var representative for Norge. Vi har gode tall på at det er trygt å føde i seteleie.

Hvis man føder et barn i seteleie, blir det gjerne en annen fødsel enn man hadde sett for seg – hvis man hadde planlagt en hodefødsel med jordmor, på en lavrisikoenhet eller hjemme. Det blir en fødsel som overvåkes fra start til slutt, hvor det er fødselslege med på fødselen – og risikoen for at det ender med keisersnitt er noe økt. Grunnen til dette er to ting. Man forventer god framgang ved en setefødsel. Man kan ikke dra ut babyen med sugekopp om det skulle bli noe med fosterlyden, og vi vil at disse fødslene skal gå som smurt.

Tverrleie er at hverken hodet eller rumpa/setet er det vi kaller ledende del. Det vil si at det er en annen del av babyen som vender ned i fødselskanalen. Det er sjelden, særlig hos førstegangsfødende. Den kan være en skulder, arm eller flanke som vender ned. Babyen ligger altså veldig ugunstig, og kan rett og slett ikke fødes på den måten. Selv om fosteret ligger i tverrleie, vil mange fostre snu seg til et såkalt lengdeleie – at hodet eller rumpa ligger først, idet en får rier. Men hvis vannet går og babyen ligger i tverrleie, blir det keisersnitt. Man vet ofte dette på forhånd, fordi jordmor ofte kjenner at det ikke er noen plantet del som ligger ned i bekkenet i forkant av fødselen.

Dette er altså sjelden. Grunnene til at det blir sånn kan være flere. De tingene vi vet om er for eksempel ting ved livmoren. Dersom man har en annerledes livmor på noen måte, for eksempel store muskelknuter, delt livmor eller at det er noe med formen på selve livmoren, så er sannsynligheten noe økt. Hos kvinner som har født flere barn, hvor det er veldig romslig i livmoren, så er det ikke alle fostre som legger seg helt slik som de skal. Men dette er, som sagt, veldig sjelden – og er ikke noe man skal skrive på listen over ting man skal bekymre seg for. For folk flest er tverrleie såpass sjelden at det nesten er like greit å glemme at det finnes.

Jordmor Annett Hegén Michelsen:

Å skrive en fødeplan har to hensikter. Den ene er at man sammen med jordmor eller partner (eller begge deler) tar seg tid til å sitte ned og tenke etter hva en ønsker i sin fødsel. Her kan man ta med informasjon som man synes er fornuftig at den som skal være hjelper under fødselen kjenner til. Dette kan være:
– Hva er en god fødselsopplevelse for meg? Her kan en for eksempel skrive at en ønsker en å føde så naturlig fødsel som mulig, og at man i utgangspunktet ikke ønsker å bruke så mye smertelindring. Du kan si: Jeg ønsker helst ikke epidural, jeg vil gjerne være i vann, jeg ønsker at man skal la være å klippe idet barnets hode blir født osv. Konkrete ting.

Men det kan også hende at dette fødebrevet kun skrives for ens egen del, og at det kun tjener som en forberedelse for dere som er vordende foreldre. Dere trenger ikke å levere brevet til noen. Andre føler behov for å ta med denne fødselsplanen og gi det til den som skal være fødselshjelper. Noen synes også det er greit å ta med fødeplanen til sykehuset på forhånd og gå gjennom det sammen med noen som jobber på avdelingen, slik at planen ligger ved i journalen når de kommer inn og skal føde. Spesielt nyttig kan dette være hvis en har fødselsangst.

Brevet eller planen er ikke noe man må legge veldig mye arbeid ned i, eller formulere på flottest mulig måte. Det er mer som en slags ønskeliste. Jeg vet at de blant annet på ABC-avdelingen på Ullevaal har brukt dette veldig aktivt, og det har vært vellykket.

Ett av punktene vet jeg er at man nevner i brevet er hva man er spesielt redd for. Det er et godt poeng, at man kan nevne om det er spesielle ting man kan oppleve som traumatisk – for eksempel det å bli undersøkt nedentil. For jordmor pleier vanligvis å kjenne inne i skjeden for å se hvor langt ned i fødselsåpningen babyen har kommet, og sjekke hvor stor mormunnsåpningen er for å vurdere framgangen i fødselen. Det er jo noe man prøver å gjøre med jevne mellomrom.

Men dersom dette er noe du tenker høres vemmelig ut, eller at det er noe du helst ønsker å slippe, så er det fint at du nevner det til jordmor eller den som skal følge en under fødselen. De fleste jordmødre er innforstått med at det er en spesiell ting å skulle bli undersøkt innvendig hele tiden. De respekterer at dette er noe den fødende vil gjøre så lite som mulig. Men du må nok være forberedt på at jordmoren må ha en viss kontroll i forhold til å se hvordan barnet ligger, om det er framgang og babyen kommer ned på riktig måte.

Men som førstegangsfødende vet en kanskje ikke hva man skal gjennom og hva man er redd for?
Det er da jeg tenker at det er fint å tenke gjennom og ta for seg hvilke forestillinger og tanker en har i forbindelse med fødsel. Det blir en måte å bearbeide ting på. Fødselsplanen eller brevet trenger ikke å være «helt riktig». Det viktigste er at det er en måte å bearbeide følelser på, og at man kan forberede seg på ting som man kan synes er litt vanskelige.

Du sier at jordmødre må ha en viss kontroll under fødselen. Hvem er egentlig sjefen på fødestua? Den fødende, eller de som jobber der?
Det mest riktige å si er at dette handler om samarbeid. For så lenge fødselen går greit framover, og det ikke er noen komplikasjoner, så vil i alle fall jeg som jordmor tenke at fødekvinnen kan gjøre omtrent akkurat som hun ønsker for meg. Jeg pleier å spøke med at «Jeg fanger opp babyen idet den kommer.» Ellers kan hun gjøre som hun vil.

Dette er selvsagt litt overdrevet, men jeg tror de fleste jordmødre er innstilt på at fødekvinnene skal få lov til å bestemme veldig mye – så langt det lar seg gjøre. Men det er klart at dersom man ser at det er i ferd med å komme komplikasjoner, som for eksempel lav hjertelyd hos babyen eller at man blør mye, at det går forferdelig langsomt (da mener jeg mer enn vanlig langsomt), så blir det en annen situasjon. Jordmoren må da gå mer aktivt inn og styre fødselsprosessen på en annen måte.

Er det også lov å ønske seg andre, mer enkle, ting? Som hvilken musikk man vil spille?
Ja, alt er lov. Vi fødekvinner er så utrolig forskjellige. Noen bryr seg mye om stearinlys og Vivaldi, og tenker at stemningen rundt er veldig viktig for å få en god fødselsopplevelse. For det er jo det vi strever etter – å gjøre fødselsopplevelsen fin. Andre igjen sier at de kunne ha født på jernbanetorget midt i julestria, for de var helt i sin egen boble – og det spilte ingen rolle hvem som var rundt dem og hva som ble spilt på høgtaleren.

Så vi har nok forskjellig følsomhet i forhold til hva vi ønsker oss, og det kan være greit å nevne. Skriv gjerne litt om hva du ønsker for partneren din også i fødebrevet. At vedkommende skal bli godt informert underveis, skulle det skje at det blir et akutt keisersnitt underveis vil du ha han/hun skal få forklart dette og så videre. Man må ikke glemme at den som er med under fødselen også skal ha en stemme.

Hva synes du om artikkelen?