De fleste gravide blir mer opptatt av fødselen jo nærmere termindato de kommer. Å forberede seg på fødselen kan gi økt trygghet og følelse av glede i forhold til det som skal skje. Har du tenkt på hvordan du vil føde?

Sist oppdatert: 14. november 2007

Hvordan du skal føde har til en viss grad sammenheng med hvor du skal føde, hvilke tilbud og praksis de har på fødestedet ditt. Samtidig som du orienterer deg om ulike måter å føde på, kan det være lurt å undersøke tilbudene på det stedet der du har tenkt å føde.
 
De fleste norske barn fødes vaginalt, gjennom fødselskanalen, kvinnes skjede. Om lag 17 % av barna forløses med keisersnitt, og tallet er stigende. Én av årsakene til at stadig flere fødes ved keisersnitt, er at kvinnene selv ønsker det og får ønsket oppfylt. Normalt kan du ikke velge forløsningsmetode. Avgjørelsen skal tas av helsepersonell, men det skal tas hensyn til dine ønsker. Stadig flere ønsker keisersnitt, og selv om ingen kvinner skal tvinges til å føde vaginalt mot sin vilje, er det ikke aktuelt at kvinnen selv kan velge fritt mellom fødsel og keisersnitt.
 
Mange kvinner som har vært utsatt for overgrep eller har hatt traumatiske fødsler tidligere, får innvilget keisersnitt. En av de vanligste årsakene til planlagte keisersnitt er fødselsangst og/eller redsel for å miste kontrollen. På noen sykehus kan den fødende få journalført spesielle ønsker og behov for fødselen, og dermed få et løfte om at dersom kriteriene for vaginal fødsel ikke kan oppfylles, så vil de kunne forløses med keisersnitt. Dette gir mange den trygghet og mot til å føde vaginalt, fordi de vet at de ikke presses lengre enn det som er avtalt på forhånd. Enkelte ønsker å ha med seg en jordmor de kjenner fra før. Dette er dessverre ikke et tilbud alle steder.

Les også:

Jordmor er viktig for en god fødselsopplevelse

Gled deg til fødselen!

Har du tenkt på hvordan du vil føde?
Variasjonen i fødestillinger er stor og det kan være lurt å kjenne til dem på forhånd. Vær likevel oppmerksom på at behovet kan endre seg i fødselsforløpet og at du kanskje vil foretrekke andre stillinger enn det du trodde på forhånd. Mange gravide skriver ned ønsker for fødselen og leverer denne ved ankomst på fødeklinikken eller ved innskriving i forkant. Dette er en fin og praktisk måte å formidle informasjonen til personellet. Når fødselen er i gang, har en nok med ”å følge med denne”. En førstegangsfødende må vanligvis regne med å trykke i flere stillinger før barnet kommer ut.
 
Oppreist eller liggende?
Det første du kan tenke over, er om du ønsker å føde i en oppreist eller en liggende stilling. Det er gjerne den liggende stillingen som er best kjent, men det er faktisk de oppreiste stillingene som best utnytter tyngdekraften og barnets bevegelse gjennom fødselskanalen. De oppreiste stillingene setter imidlertid litt andre krav til jordmor, så vær tydelig når du forteller henne om ønsket ditt.
 
Fødselen kan bli raskere, lettere og mer effektiv for kvinnen når hun benytter stillinger som samsvarer med tyngdekraften. Likevel er det bare én av fire kvinner som føder i en oppreist stilling. Mange kvinner bestemmer seg for å føde oppreist, men ender likevel med å føde liggende. Kanskje skjer det fordi kvinnen kjenner at jordmor ønsker en stilling med gode kontrollmuligheter? Eller fordi kvinnen selv ikke har krefter til å holde seg oppreist?
 
Det er kun du som vet hva som er best for deg der og da. Fortell partneren eller ledsageren din om dine ønsker, slik at han/hun kan minne deg på dem. Husk at det er ikke er uvanlig eller et nederlag å velge en annen stilling enn den du hadde tenkt på forhånd.
 
Oppreiste stillinger
Eksempler på oppreiste fødestillinger er stående, knelende og huksittende. Disse kjennetegnes ved at tyngdekraften utnyttes mer effektivt, og fødselen kan gå raskere fordi tyngdekraften hjelper barnet ned i fødselskanalen. Oppreist stilling gir mer ”trykkekraft”, og livmorens egen trykkestyrke kan være nok (ikke aktiv trykking fra kvinnen).  Mange kvinner føler får bedre kontroll over bekkenbunnen nå de er oppreist. Statistikken viser at det blir mindre behov for instrumentelle inngrep (tang, vakuum). Fødekvinnen føler seg mer selvsikker, har kontroll og integritet. Partneren kan føle seg mer delaktig. Og i tillegg kan morkaken løsne lettere når barnet er født.
 
 Andre kjennetegn og fordeler ved oppreiste stillinger:
• Livmoren bøyer seg forover når den trekker seg sammen. Hvis kvinnen er oppreist og lener seg forover, trekker livmoren seg sammen uten hjelp fra tyngdekraften. Dette fører til mer effektive rier og mindre smerte. Dermed minskes risikoen for ri-svekkelse og for at ri-stimulerende midler må brukes.
• Det blir mindre press på bekkenets bånd og ledd, og derfor mindre smerter.
• Når barnets hode trykker mot livmorhalsen frigjøres de to viktigste fødselshormonene; oxytocin og prostaglandin. I oppreist stilling blir trykket på livmormunnen og bekkenbunnen sterkere. Jo sterkere trykk, jo sterkere impuls til hjernen, og hormoner frigjøres. Dette innebærer at frigjøringen av smertestillende
endorfiner øker, og stillingen oppleves mer bekvem enn liggende.
• Oppreist stilling letter pustingen, det gir mindre kvalme og oppkast.
• Oppreist og svakt fremoverbøyd kropp kan gi barnet mulighet til å utnytte bekkenets fremre del bedre, og det blir mer plass for barnets hode. Barnets hode roterer da lettere til riktig posisjon, som igjen gjør det
lettere å føde barnet. Skuldrene fødes lettere frem ved hjelp av tyngdekraften.
• Det er mindre press på de store blodårene langs kvinnens ryggrad. Dette gir bedre blodgjennomstrømning til og fra livmoren, optimal tilgang på surstoff til barnet og mindre risiko for at barnet blir påvirket.
• Bekkenets bakre vegg er bevegelig i disse stillingene. Kvinnens haleben er fritt og mobilt, og beveger seg for å gi bekkenet maksimal utvidelse.
• Når barnet skal skyves ut hjelper den oppreiste stillingen, og spesielt den huksittende, til at livmoren får maksimalt med krefter til fødsel. Rygg- og magemuskler brukes og kontrolleres bedre når barnet skyves ut.
• I siste del av utdrivningsfasen kan mellomkjøttet (perineum) strekke og utvide seg lettere. Presset fordeles jevnt over hele vaginalområdet i det barnets hode kommer til syne. Dette kan redusere rifter.
 
Tilbakelente/liggende stillinger
Den vanligste fødestillingen er sittende i en fødeseng. Denne er praktisk for jordmor, og behagelig når du trenger hvile mellom riene. Det er best om du sitter så oppreist som mulig og trekker knærne så langt opp som du klarer. Da utvides bekkenet og tyngekraften virker slik den skal.
 
Det er få kvinner som ønsker å ligge og føde. Tyngdekraften motabeides, fødselen blir lengre og smertene øker. Mange kvinner opplever at stillinger liggende på siden er gode for dem, gjerne med det ene beinet hevet.
 
Kjennetegn ved tilbakeliggende stillinger:
• Mindre press fra barnets hode på livmoren slik at åpningen går saktere.
• Livmoren jobber mot tyngdekraften når den trekker seg sammen. Dette fører til mindre effektive rier og mer smerter.
• Større press på bekkenbånd og ledd kan føre til mer smerter, særlig i ryggen hvis barnets hode presses mot kvinnenes korsben. Kvinnens vekt hviler direkte på korsbenet. Det er da ubevegelig og resultatet er en innsnevring av fødselskanalen og tap av fleksibilitet.
• Trykketrangen blir minimal når kvinnen ligger på ryggen. Dette forlenger tiden det tar å skyve barnet ut.
• Barnets hode presser mot den bakre delen av fødselskanalen og perineum.
• Når kvinnenes vekt hviler direkte på halebenet blir dette ubevegeliggjort slik at bekkeutgangen blir innsnevret. Dette kan medføre større fare for skade på halebenet under fødselen.
 
Halvt sittende stilling kan gjerne benyttes idet barnet blir født, etter at mor har brukt stående stillinger gjennom de tidlige fasene i fødselen.

Les også:
Babyens leie avgjørende for fødselen

Det beste er variasjon
De fleste stillinger i fødsel føles ubekvemme om man ikke varierer. Kjenn etter hvilken stilling du føler deg trygg og avslappet i. Mange synes de har bedre kontroll over situasjonen og er mer delaktige med en aktiv, oppreist posisjon. Oppleves fødselen for rask, kan imidlertid forløpet bremses ved å legge seg ned. Det er uansett vikitg å være åpen for det som skjer i fødselsforløpet og lytte til råd fra jordmor. Det er jordmors oppgave å lede den fødende, og hun skal se at barnets hode kommer lenger og lenger ned. Dersom det ikke er progresjon i en stilling, vil hun anbefale en annen stilling.
Les mer om de vanligste fødestillingene.

 
God dialog med jordmor
I fødselsforløpet kan du oppleve at jordmoren anbefaler deg noen stillinger framfor andre. Noen stillinger passer best i noen faser av fødselen. I den aktive fasen er det godt å veksle mellom oppreise stillinger og hvilestillinger. Variasjon er godt for framdriften i fødselen.
 
Dersom du får tidlig trykketrang, morsmunnen ikke er helt utslettet eller det er en liten kant igjen foran, er det godt å stå på alle fire. Det avlaster trykket på mormunnen. Står hodet høyt i bekkenet, er stående stilling bra. Dersom det står igjen en kant på siden aller at hodet ikke er rotert ordentlig, er sideleie godt. Dersom trykketiden går tregt og hodet ikke kommer fram under symfysen, kan den fødende prøve krakken. Mange opplever en sterk trykketrang når de sitter på fødekrakken.
 
Uansett hvilken stilling en bruker, så gjelder det samme: Hodet må ikke fødes for fort. Statistisk sett er det i oppreiste stillinger, det forekommer flest rifter. Men dette kan også henge sammen med hvor fort den siste delen av trykketiden går eller jordmors manglende erfaring med oppreise stillinger. Mange sykehus jobber aktivt med å få ned antallet på store rifter. I disse prosjektene ønsker en at en skal føde halvtsittende eller på siden. I disse stillingene har en best mulighet til å gi støtte. Har du ønsker om andre stillinger, bør du gi tydelig uttrykk for dette.
 
Gir noen stillinger økt risiko for rifter?
Omtrent 85 prosent av alle fødende i dag får en rift under fødselen, og sju av ti blir sydd etter en fødsel. Over 4 prosent får store rifter. Tallene er så høye at Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt råd for fødselsomsorg nå har laget en handlingsplan for å få ned andelen. Jordmødre lærer hvordan de skal støtte underlivet og hjelpe med å puste riktig. Selv kan du forebygge ved å massere mellomkjøttet fra omtrent fire uker før forventet termin med ”sweet almond oil” i fem til ti minutter hver dag.
 
Kan jeg føde i vann?
Noen kvinner velger å føde i vann. Vær oppmerksom på at ikke alle fødesteder og jordmødre tilbyr dette. Har du et sterkt ønske om å føde på denne måten, bør du kontakte fødestedet ditt for å informasjon. Det er også lurt å sette deg inn i temaet i løpet av svangerskapet. Det finnes mye spennende litteratur.
 
Kvinner som føder i vann kan enten sitte tilbakelent eller stå på knærne. Mange føler det smertedempende og godt med det varme vannet når hodet til babyen begynner å komme fram. På mange måter føder babyen seg selv i vann. Jordmor er til stede hele tiden, men babyen ”skrur” seg veldig fint ut selv. Ofte kan mor selv være med å løfte barnet opp av vannet få sekunder etter det er født. Noen steder kan man flytte lystgassapparatet slik at en kan sitte i vann og puste lystgass. Det er også mulig å sette akupunkturnåler mens kvinnen sitter i vannet.
 
Hva er keisersnitt?
Ved keisersnitt (sectio) forløses barnet ved operasjon. Livmoren åpnes gjennom kvinnens mage, og barnet hentes ut. Ved planlagt keisersnitt undersøkes du ved kvinneklinikken/fødepoliklinikken dagen før operasjonen. Før inngrepet får du smertelindring, og det henges opp en stoffskillevegg slik at du ikke skal se noe av inngrepet. Et rundt 20 cm langt snitt legges på tvers like over hårfestet (bikinisnitt) eller på langs fra skambenet til navlen. Bikinisnitt brukes alltid når det er første gang. Arret etter inngrepet er ofte lite.
 
Hvor lang tid tar inngrepet?
Fra snittet legges til barnet er født går det ofte mindre enn 5 minutter. Hele operasjonen tar som regel 30-45 minutter, men kan ta lengre tid dersom den er vanskelig eller det blir nødvendig å bruke tang for å få barnet ut. Det meste av tiden går med på å sy de seks lagene det er snittet gjennom.
 
Kan du ha med deg noen under inngrepet?
I de fleste tilfeller kan barnets far/ledsager være til stede på operasjonsstuen under inngrepet. Unntaket er dersom mor er i narkose eller helsepersonellet fraråder det. Det er frivillig om man ønsker å ha noen til stede. Far må vente til mor har fått bedøvelse før han får komme inn på operasjonsstuen. Her må han ha på seg sykehusklær. Han får som regel være sammen med barnet mens operasjonssåret sys igjen, og moren ligger til observasjon/oppvåkning. Noen steder blir far og barnet med tilbake til fødeavdelingen, mens mor sys ferdig. De vil da komme bort til Intensivavdelingen når mor er ferdig på operasjonsstuen.
 
Hva skjer etter inngrepet?
Når barnet er født, får dere som regel se barnet før det blir veid og målt. Far/ledsager kan være med og eventuelt ta bilder. Er alt bra med mor og barn, får du hjelp til amming før du blir kjørt til oppvåknings /overvåkningsavdelingen. Her venter far og barn på deg, og her blir du blir værende i minst fem timer før du flyttes over til barselavdelingen. Det er ikke alltid du får anledning til å amme barnet før du kjøres til intensivavdelingen.
 
Ofte får mor sjansen til å være sammen med barnet på opp-/overvåkningen. På mor-barn vennlige sykehus får kvinnen barnet inn til seg innen en time eller to etter keisersnittet, avhengig av om hun er våken nok til å kunne forholde seg til det. Ved epiduralbedøvelse får gjerne moren holde barnet allerede på operasjonsbordet.
Kvinner som har hatt epiduralbedøvelse under keisersnittet, fortsetter ofte med smertelindring gjennom epiduralpumpe i dagene etter operasjonen. Fordi risikoen for blodpropp er noe høyere etter keisersnitt, anbefales kvinnene å komme seg raskt ut av sengen og bevege på seg.
 
Når foretas keisersnitt?
  
Keisersnitt som eneste måte å bli født på:
1. Forliggende morkake (placenta previa): Morkaken dekker åpningen til fødselskanalen, og fødsel på naturlig måte er helt utelukket. Ofte oppdages dette på et tidlig tidspunkt, og keisersnittet er planlagt.
2. Oksygenmangel hos barnet: I noen tilfeller kan barnet få for lite oksygen, dette kan påvirke fosterlyden. Årsak til oksygenmangel kan for eksempel være for tidlig løsnet morkake. Haste-keisersnitt er beste utvei.
3. Trangt bekken: Man finner ofte ut at morens bekken er for trangt for vanlig fødsel i god tid, slik at planlagt keisersnitt er en mulighet. Hos førstegangsfødende vet en ikke om bekkenet er for trangt. Dersom barnet ikke kommer ned i bekkenet, vil en bestemme seg for keisersnittet underveis i forløpet.
4. To eller flere tidligere keisersnitt: Etter flere operasjoner på livmoren, er risikoen for at den revner under presset fra riene større. Derfor er det en hovedregel at det blir utført planlagt keisersnitt dersom du allerede har hatt to keisersnitt.
5. Navlesnorfremfall: Dersom navlesnoren faller ned i skjeden når vannet går, er keisersnitt den beste forløsningsmetoden.
6. For stort barn eller tverrleie: Dersom barnet ser ut til å være for stort til å fødes på vanlig vis, kan keisersnitt utføres. Dersom barnet ligger i tverrleie er som regel keisersnitt den beste forløsningsmetoden.
 
Keisersnitt som en mulig måte å bli født på:
1. Seteleie: I noen tilfeller kan det bli aktuelt å forløse barnet med keisersnitt selv om vaginal fødsel er mulig. I Norge tilrås som regel vaginal fødsel dersom den skjer ved termin.
2. Sykdommer hos mor: Ved svangerskapsforgiftning, for høyt blodtrykk eller andre sykdommer kan det være aktuelt å forløse med keisersnitt.
3. Psykisk sykdom hos mor: Noen kvinner har en så alvorlig angst for fødselen at det regnes som psykisk sykdom. Da veier ofte hensynet til hennes ønsker tungt i avgjørelsen om hvorvidt keisersnitt foretas.
4. Forandringer i livmoren: Dette kan for eksempel være muskelknuter.
5. Barnet er for lite eller for svakt: Dette kan for eksempel gjelde dersom barnet må fødes prematurt. Barn som ligger etter på vekstkurven, kan ha hatt dårlig forhold til livmoren, og en er redd for at baret ikke vil kunne klare en vaginal fødsel.
 
Et akutt keisersnitt
Et akutt eller hurtig keisersnitt kan føles traumatisk fordi alt skjer så fort. Det kan ta få minutter fra avgjørelsen tas, til barnet er ute. Haste-keisersnitt er en nødoperasjon for å redde barnet og/eller moren. Det vanligste er at det blir bestemt å foreta haste-keisersnitt underveis i fødselsforløpet. Avgjørelsen tas som regel av en fødselslege, og det er liten tid til å gi informasjon. Kvinnen trilles da til nærmeste operasjonsstue. Operasjonsteamet er raskt på plass, og anestesilegen avgjør om kvinnen skal ha spinal-, epiduralbedøvelse eller narkose.
 
Ved hastekeisersnitt eller komplikasjoner kan mor noen ganger få reaksjoner i etterkant. Det kan føles uvirkelig at alt er over, og en kan føle seg snytt for fødselsopplevelsen og den første tiden med barnet. Det var ikke dette en hadde forberedt seg på. I slike tilfeller er det viktig å prate med noen som var med på keisersnittet etter noen dager. Mange misforståelser kan oppklares, og opplevelsen blir bedre bearbeidet.
 
Gode forberedelser gir økt trygghet
Hvilke tanker og forventninger du har til fødselen vil være med på å prege den. Det er mange tanker som kan være gode å dele med noen i forkant. Du og partneren din kan oppleve å få en større nærhet i svangerskapet. Andre tanker kan være gode å lufte med fagpersonell. Har du spørsmål, bruk tid på å hente inn informasjon og svar slik at du føler deg trygg på det som skal skje.
 
Kilder:
• MamaStork
• Fødselsboken
Hva synes du om artikkelen?