Typisk for perioden fra to til tre år er en fenomenal energi og et konstant skifte av fokus! Det er sjelden en aktivitet holder på interessen mer enn en liten stund, selv om barnet kan fokusere på en favorittoppgave noe lenger.

Sist oppdatert: 4. mai 2009

Om barnet: For et år det skal bli!

Dette holder barnet i aktivitet og bygger muskler, forbedrer balanse og koordinering og gjør bevegelsesmønsteret mer kontrollert. Og når kroppsbeherskelsen blir bedre, kan rammene for utforskning stadig utvides.

Barnet lærer etter hvert å løpe, klatre, trø på trehjulssykkel og kan holde balansen mens det sparker, triller eller kaster ball. Finmotorikken gjør nye fremskritt, og barnet vil kunne bruke fargestifter og malerpensler mer kontrollert. Det kan gripe og vri brytere, håndtak og syltetøylokk, og barnet blir flinkere til å stable og bygge med klosser.

Når du om et års tid ser tilbake på året som har gått fra andre til tredje fødselsdag, vil du bli overrasket over å oppdage at barnet ditt er blitt en liten person – sin egen person – med en godt definert bilde av hvem hun eller han er. Barnets personlighet vises tydelig gjennom ord, påfunn, intelligens, ferdighet og følelser.

For en forskjell et år utgjør!

Les også: Er barnet mitt normalt stort?

Toåring
Illustrasjonsfoto: iStcok

Til mor og far: Tenk at to år er gått!

Toåringene er energiske. De har mange prosjekter, mye som skal oppdages og utforskes. De er svært livsglade og sjarmerende – og de er virkelig i gang med å utvikle sin selvstendighet.

Dere har sikkert erfart at barnet har startet sin ferd med å løsrive seg fra dere, og det er en prosess som varer nesten til barnet blir voksent. Nå tar barnet mer ansvar for seg selv, og for et barn et det svært tilfredsstillende å oppleve selvkontroll og selvrespekt. Her er dere barnets viktigste veiledere.

Når barnets voksende selvbevissthet og viljestyrke øker, er det viktig at dere ikke ser på dette utelukkende som tegn på uoppdragenhet. Dere kan tilrettelegge og hjelpe barnet å ta steg for steg. Det er kanskje ikke rart at ”nei” er et av de første ordene barn lærer. Det er jo ett av de ordene mange foreldre bruker mye. Det er mange spennende ting å oppdage og erfare for en liten tass, og det er tilbakemeldingen fra dere som gir det viktig informasjon om det er akseptert eller ikke.

Det er en kunst å få til dette uten å gjenta ”nei” hele dagen. Når dere opplever at barnet deres kjenner at det har ansvar for egne valg og at valgene det gjør er aksepterte, så stråler det nok i øynene til barnet og deres.

Les også: Hvordan få til grensesetting?

Hva synes du om artikkelen?  
DEL