Vil lære nybakte foreldre å bli mer rause med seg selv

Bli bevisst på egne tanker om deg selv

– Hvordan snakker du egentlig til deg selv når du har det vanskelig? Gir du deg selv rom for å gjøre feil, eller oppfatter du deg selv som mislykket hvis ikke alt går som forventet? Slike problemstillinger kan være lurt å tenke gjennom og sette ord på, sier Espedal.

Selv om man er forberedt på at det kan bli mye nattevåk, er man kanskje ikke klar over hvor intenst det kan bli. Og har man planlagt å amme, og melken kommer som den skal, har man kanskje ikke tenkt på at babyen kan få problemer med sugeteknikken. Da er det fort gjort å bebreide seg selv, og at det sikkert er en selv det er noe galt med.

På helsestasjonen tar de utgangspunkt i tanken om at dersom man er veldig streng med seg selv, så blir det gjerne vanskeligere å være raus ovenfor seg selv. Men reflekterer man over hvorfor man tenker som man gjør i ulike situasjoner, og snakker sammen med noen om det, kan man sette i gang en prosess – og snu måten man tenker på.

Viktig å ta vare på seg selv også

– Veldig mange mødre setter alle andre først. Det viktigste for dem er at alle rundt dem har det bra, så får det heller være at de selv er slitne. De kan øve på å sette seg selv først av og til – før det går tomt, og det merkes både på barnet og parforholdet, sier helsesykepleier Tone Kleppa Jåtten.

For er man sliten, er det fort gjort å si feil ting. Noen kan komme med noen litt skapere kommentarer.
– Ved å anerkjenne egne følelser, kan vi snu det til å tenke at det er forståelig at man er sliten og sint. Og det er forståelig at også partneren kan synes ting er utfordrende, fortsetter Jåtten.

To ekstra konsultasjoner på helsestasjonen

I et pilotprosjekt fulgte helsesykepleierne 11 par som fikk to ekstra konsultasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Den første var i uke 30, altså en stund før barnet ble født, og den andre da barnet var tre uker gammelt. Tilbakemeldingene var gode, og i en prosjektperiode på rundt ett år gis nå tilbudet til alle ved helsestasjonen.

– I uke 30 får paret møte helsesykepleieren som kommer på hjemmebesøk etter fødselen, og som vil følge barnet videre. Vi snakker litt om praktiske ting, viser dem rundt på helsestasjonen og forteller om hvilke tema vi kommer til å ta opp videre framover. Vi snakker også om hvordan vi kan hjelpe og veilede dem etter fødselen, sier Espedal.

– Førstegangsforeldre har ofte ikke et inntrykk av hva helsestasjonen er. Noen tenker at helsestasjonen bare er der for at barnet skal veies, måles og få vaksiner. Ikke alle vet at vi er opptatt av hele familien – og ikke bare babyen. Helsestasjonen er for eksempel også et sted hvor man kan snakke om nedstemthet etter fødselen, sier hun.

Tidlig bånd mellom helsesykepleier og foreldre

Ønsket er at et tidlig møte med helsesykepleier kan skape et tettere bånd. At foreldrene forstår at de har et sted hvor de kan føle seg trygge, og bli hørt og sett.
– Noen ganger kan bare det å bli sett bety mye. Vi har opplevd at det blir veldig emosjonelt for noen nybakte mødre dersom vi spør «Hvordan har DU det?» Tårene bare renner – «Bryr du deg om meg og hvordan jeg har det?» Alle ser barnet, men ikke alle ser foreldrene, sier Jåtten.

Foreldrene fyller ut skjema før og etter fødsel

På første møte i uke 30 fyller foreldrene ut et skjema der målet er å bli mer bevisst på egne reaksjoner i ulike vanskelige situasjoner. Selvmedfølelsen skal gis en score fra 1 til 5, der 1 er «nesten aldri» og 5 er «nesten alltid». Svarene blir brukt som et dialogverktøy mellom foreldre og helsesykepleier etterpå.

På treukerskontrollen får foreldrene et nytt skjema med spørsmål for å finne ut hvilke tanker de har om egen situasjon og hvordan de ivaretar egne behov og følelser.

Eksempler fra spørreskjemaet i uke 30:

* Når jeg ikke får til noe som er viktig for meg, blir jeg overveldet av en utilstrekkelighetsfølelse.
* Når noe vondt skjer, forsøker jeg å ha et balansert syn på situasjonen og erkjenne følelsene mine.
* Når jeg føler meg trist, pleier jeg å tenke at de fleste andre sikkert er mye lykkeligere enn meg.
* Når jeg mislykkes med noe som er viktig for meg, pleier jeg å føle at jeg er alene om å være mislykket.
* Jeg prøver å se mine feil som en del av det å være menneske.
* Når noe vondt skjer, forsøker jeg å ha et balansert syn på situasjonen og erkjenne følelsene mine.

Analyserer pilotprosjektet

– Spørsmålene er en fin måte å få i gang samtaler på, enten det føles godt eller vondt, sier professor og forsker Thomas Westergren ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med kollegaer analyserer han funnene fra pilotprosjektet. Foreløpige resultat viser at noen synes dette er kjempenyttig, mens andre synes det er fint med en påminnelse.
– Men det er ingen som avviser nytten av å bli oppmerksom på hvordan en er med seg selv, sier Westergren.

Vil bidra til god folkehelse

Håpet til forskerne er at slike tidlige tiltak skal kunne bidra til god folkehelse. At det kan være forebyggende å ha flere planlagte møter mellom foreldre og helsesykepleier tidlig.
– Forhåpentligvis kan dette være konsultasjoner som dytter ting positivt i forkant, i stedet for at det blir behov for flere akutte møter senere når vanskene har oppstått. Kanskje kan det vi lærer av prosjektet i Hillevåg overføres til flere kommuner, sier han.

Westergren mener det er klokt å tillate seg selv omsorg og varme. Anerkjenne og gjenkjenne at mange foreldre ofrer seg selv for barnet og familien.
– Man kan lære seg å omfavne seg selv slik man omfavner det nyfødte barnet. Dersom babyen gråter, vil de fleste automatisk ta den opp og gi trøst. Slik kan vi også tillate oss å tenke om oss selv, sier Westergren.

For noen ting gjør vi automatisk.
– Sammen med det nyfødte barnet er vi påkoblet. Uten at noen har fortalt oss det på forhånd, holder vi gjerne babyen 30 cm fra ansiktet og snakker til det med lys stemme. Vi gjør det fordi genene i mennesket er slik. Det er som med trekkfuglene, som drar til varmere strøk om vinteren, forklarer han.

– Grunnforutsetningen er at mennesker blir født med en evne til å gi og få kjærlighet. Hvis vi lander i rollen med vennlig og raus oppmerksomhet overfor egne følelser og tanker, vil det også bli bra overfor barnet, sier Westergren.

Mye stress er ikke bra, hverken for foreldre eller barn. Westergren bruker ammetåka som et eksempel.
– Ammetåken trenger ikke overvinnes for å ha alt på stell, men heller ønskes velkommen som kroppens signaler om å være følelsesmessig påkoblet. Barnet trenger masse nærhet, sier han.

Kunnskapsrike foreldre

Espedal og Jåtten opplever at foreldre i dag er veldig kunnskapsrike.
– I våre møter med foreldrene merker vi at de har lest seg opp og kan veldig mye fra før, sier de.

Westergren synes det er bra at foreldre har mye kunnskap. Men han sier det er like viktig å ta det man vet innover seg.
– Vi må ta et skritt tilbake, være til stede og benytte oss av det man har lært. Vi må bygge gode, trygge relasjoner. Dette er viktig for å få trygge mennesker. Nyfødte barn er helt avhengige av andre, sier han.