Liljabloggen uke 36:

Siste uke som gravid!

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Illustrasjonsfoto: Shutterstock 

Så er jeg altså blitt 36 uker på vei, og dette er min siste, hele uke som gravid. Neste uke skal jeg settes i gang på grunn av den ekstreme mengden fostervann jeg har, og da vil disse lange og fæle månedene endelig være over. Ikke minst vil de intense smertene jeg nå har, forsvinne for godt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Det føles bra, men også litt rart at graviditeten snart er forbi. Rarest av alt, er allikevel alt vannet.

Etter at jeg fikk vite at vannmengden var blitt så ufattelig stor igjen, har jeg igjen og igjen lurt på hvordan jeg kunne unngå å skjønne det selv. Tross alt gjennomgikk jeg jo akkurat det samme for halvannet år siden. Det jeg ramler ned på er at vekta lurte meg. Der jeg sist gang la på meg 17 kg, har jeg kun lagt på meg 7 kg denne gangen. Hvem kunne ant at det bare skulle være vann? Ungen veier jo også 3 kg, så da må jeg jo i sum ha gått ned i vekt? Jeg som var så bekymret for å legge på meg i svangerskapet, så unødvendig kan man bekymre seg.  Noe "godt" kom det visst ut av å ha ekstrem svangerskapskvalme i over halve svangerskapet allikevel!

Må gi opp drømmen om mange barn?
Så trodde jeg jo også at det var helt usannsynlig å oppleve dette igjen, men der de tidligere i graviditeten sa at det sikkert ikke skjer denne gangen, fikk jeg nå beskjed om at det mest sannsynlig vil skje hver gang jeg eventuelt går gravid. Legen fra sist uke sa til og med til meg at det nok holder med to eller tre barn for min del. Enn hvor dårlig jeg nå er, så er det tøft å høre. Jeg vil nemlig gjerne ha fire eller fem barn. Må jeg nå gi opp den drømmen? Uansett må jeg gi kroppen flere års pause, så vi trenger heldigvis ikke ta stilling til det nå, men tanken plager meg.

Les også:

Hva om hodet ikke er festet?

Gled deg til fødselen!

Skriv et fødebrev!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trenger hjelp med lillegutt
Jeg sukker mer enn jeg smiler denne uka. Å oie meg av smertene og å gråte prøver jeg å unngå, men klarer det ikke hele tiden. Det er rett og slett for vondt til at jeg kan bite det i meg døgnet rundt. Attpåtil er mannens pappapermisjon over denne uka, og han har begynt å jobbe igjen. Det etterlot meg hjemme alene med lillegutt på snart 20 måneder, men slik formen min nå er kan jeg ikke ta meg av han. Heldigvis stiller snilleste mormor opp og er hos oss hver dag. Det er ille å trenge så mye hjelp, men godt at den finnes.

Det føles trist ikke å kunne gjøre noe hyggelig med den kommende storebroren de siste dagene før lillesøster kommer, så på slutten av uka presser jeg meg til å bli med ut på andemating. Så koselig er det, at jeg et lite øyeblikk glemmer alt om magen. Jeg glemmer hvor vondt det gjør, tankene om hvorfor dette rammer meg, spørsmålene rundt om tulla virkelig er frisk eller ei og bekymringen for om jeg senere vil takle et svangerskap til. I stedet nyter jeg øyeblikket, den grenseløse begeistringen i ansiktet til lillegutt når endene springer etter maten og det vakre, rolige været. Så ser jeg to mammaer som triller hver sin søskenvogn. Da gleder jeg meg, og blir overveldet av en varm forventning.

Les også:

Så lenge varer fødselen

Hva er stripping?

Hvor vondt er det å føde?

Trygg på at jenta er frisk
Jeg gleder meg så til å bli tobarnsmamma! Om jeg ikke skal få flere, skal jeg i hvert fall få ha de to. Prinsessa i magen er frisk også, det er jeg fortsatt trygg på. Legene kan ikke svaret på alt, det bare vet jeg. Noen ganger tar de feil, og dette er atter en av de gangene.

Så blir jeg verre i formen etter og ha kommet hjem fra den lille, fine turen ut av huset. Jeg er utslitt etter enda en uke med minimalt med søvn og maksimalt med smerter og ubehag. Familien vil at jeg skal ringe sykehuset og si at jeg ikke orker mer. Jeg derimot, vil vente. Nå er det bare et par dager igjen og har jeg overlevd denne uka, overlever jeg de to dagene også. Tenk, nå nærmer det seg virkelig!



annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d6_annonsorinnhold');

Legg inn en kommentar
 
 
 
 
bokstaver igjen
Antall kommentarer: 0


Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden