Flere barn tas ved keisersnitt

Antal keisersnitt øker. Vet vi hvorfor?

Antal keisersnitt øker. Vet vi hvorfor? 

Flere og flere norske kvinner får barnet forløst ved keisersnitt – også når det ikke er medisinske grunner for det. Men er ”mors ønske” hovedgrunnen til økningen, eller er bildet mer komplekst enn det?

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

I Norge blir om lag 9000 barn forløst ved keisersnitt hvert år, det vil si at mer enn hvert sjette barn kommer til verden ved hjelp av keisersnitt. Og økningen de siste tiårene har vært formidabel. Mens det i 1967 bare var 1,8 prosent av barna som ble tatt med keisersnitt, var tallet 10, 8 prosent i 1984,  og 16,4 prosent i 2005.

Mors ønske
Det er mulig å be om keisersnitt, uten at det foreligger noen medisinske grunner for det. Men en kan ikke kreve det. Det slo norske helsemyndigheter fast i Stortingsmeldingen ”En gledelig begivenhet” (12. 08/09). Der vart det blant annet slått fast at kvinnen har rett på informasjon om hva et keisersnitt innebærer og at kvinnens ønsker skal tillegges vekt. Men det konkluderes med at det er helsepersonellet som skal ta den endelige avgjørelsen om det skal foretas keisersnitt eller ikke: ”Kvinnen kan ikke som utgangspunkt kreve keisersnitt som forløsningsmetode”.


Medisinsk og ikke-medisinsk keisersnitt – hvor går grensen?
En deler gjerne keisersnitt inn i inngrep foretatt av medisinske årsaker og inngrep uten medisinske årsaker. Ikke-medisinske årsaker kan være for eksempel være ”mors ønske” eller helsepersonells frykt for å bli stilt rettslig til ansvar. Men fagfolk innrømmer at i tilfeller med sterk fødselsangst er det vanskelig å trekke opp grensen mellom hva som er medisinsk og ikke-medisinsk igangsatt keisersnitt.

Hvorfor øker antall keisersnitt?
Medisinske: Høyere alder, høyere BMI, prøverørsbehandling og flere flerlingesvangerskap er faktorer som assosieres med stadig mer bruk av keisersnitt. Dessuten får den elektroniske overvåkningen paradoksalt nok skylden for at flere unødvendige keisersnitt tas.


Ikke-medisinske: Press fra mor/far. Helsepersonell som  er bekymret for å bli stilt ansvarlige dersom noe skulle gå galt under fødselen. Bruk av private fødeklinikker i Vesten har også fått antall keisersnitt til å stige; gravide ønsker at legen ”deres” skal ta seg av forløsningen, da er det mest praktisk med et planlagt keisersnitt.
I Norge blir gravide uten komplikasjoner forløst av jordmødre. I Storbritannia er det helt annerledes; fødselsleger tar seg av nesten alle fødsler, og fraværet av jordmødre har fått mye av skylden for at keisersnittraten har skutt i været der.


Komplikasjoner
Ved keisersnitt kommer ofte mor seinere tilbake i normalt gjenge, en kan få lavere fertilitet og alvorlige problemer med morkaken i senere svangerkskap. Barnet kan få respiratoriske problemer etter fødselen (fem ganger så høy risiko for alvorlige respirasjonsproblemer etter planlagt keisersnitt som etter planlagt vaginal fødsel), det kan bli mindre amming og det er større fare for atopisk eksem. Det er også dokumentert at mange har en lavere tilfredshet med fødselsopplevelsen.


Den beste løsningen for noen
Selv om keisersnitt generelt er forbundet med høyere risiko enn vaginal fødsel, er selvfølgelig keisersnitt en ubestridt god løsning for svært mange barn og deres mødre - særlig når det foreligger medisinske grunner for inngrepet.

Paradokset
Annetine Staff, blant annet overlege og forskningsgruppeleder ved Kvinneklinikken ved Ullevål mener økningen i antall keisersnitt i den vestlige verden gir grunn til ettertanke. I en leder i Tidskrift for Den norske legeforening sier hun:

- Det paradoksale i global sammenheng er at mens vi i industrialiserte land etter all sannsynlighet har en for høy keisersnittfrekvens ut i fra optimal  helse for mor og barn, har fremdeles fødende i store deler av verden ikke tilgang til keisersnitt. Konsekvensen er at mor og barn i verste fall kan dø eller bli skadet. Det er ingen enighet om hva som er en optimal keisersnittfrekvens i forhold til risiko-nytte-aspektet, men en frekvens på 10 prosent (og under 15 prosent) er sannsynligvis rimelig.

Samfunnsøkonomisk aspekt
Mens en vanlig, ukomplisert fødsel koster samfunnet 22 000 kroner, ligger kostnadene for et keisersnitt på cirka 55.000 kroner. Dette er en betydelig forskjell som må tas med når en vurderer de ikke-medisinke keisersnittene. Keisersnitt krever flere folk enn under en normal, vaginal fødsel og gjør at andre oppgaver må nedprioriteres.


Kilder:
”Økt forkomst av keisersnitt – årsaker og konsekvenser” av Mette Christophersen Tollånes, Tidsskrift for Den norske legeforening 13-14/2009. Og leder i samme tidsskrift.
Medisinsk fødelsregister



Oppdatert 03.11.2014
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d6_annonsorinnhold');

Legg inn en kommentar
 
 
 
 
bokstaver igjen
Antall kommentarer: 0


 

 

 

Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden