Sosialrapporten skrives av ansatte ved ditt lokale barnevernskontor på bakgrunn av samtaler, intervjuer og hjemmebesøk hos dere. Sosialrapporten er det viktigste dokumentet i en adopsjonssøknad, og det er viktig at den gir et godt og nyansert bilde av søkerne. Sosialrapporten følger søknaden både i inn- og utland.

Publisert: 25. januar 2005

Som regel er det barnevernskontoret i søkernes bostedskommune som har ansvaret for å intervjue og utrede alle som ønsker å adoptere. På grunnlag av samtalene med søkerne, intervjuer og hjemmebesøk utarbeider kommunen en sosialrapport om søkerne, der kommunen også gir sin tilråding i saken.

Det er viktig å være så åpen som mulig i utredningsprosessen. Rapporten bør gi et fyldig og nyansert bilde av søkernes oppvekst og bakgrunn, aktuelle situasjon, syn på barneoppdragelse, tanker om hverandre og om det å adoptere et ukjent barn fra utlandet, evne til å håndtere konflikter og vanskelige situasjoner osv.

Man skal ikke forsøke å skjule negative sider. Rapporter som får frem nyanser viser ofte mer av hvem personene virkelig er, og fremstår oftere som troverdige.

Dersom dere adopterer på nytt senere, må det lages ny sosialrapport. Her viser det også hvordan det første adoptivbarnet har blitt tatt imot, hvordan barnets utvikling og tilknytning til foreldrene har vært, og hvordan barnet har tilpasset seg de nye forholdene det lever under.

I enkelte tilfeller har søkerne selv blitt bedt om å skrive hele eller deler av rapporten. Dette anbefales ikke fordi mange myndigheter, både norske og utenlandske, mener disse mangler legitimitet og dermed også troverdighet.

Attester som skal legges ved:
1. Fødselsattest
2. Vigselsattest
3. Ligningsattest
4. Legeattest
5. Egenerklæring om helsetilstand
6. Uttømmende politiattest
7. Bekreftelse fra aktuell adopsjonsforening om at denne foreningen har påtatt deg ansvaret for å formidle et adoptivbarn til søkerne fra det landet foreningen og søkerne har blitt enige om (forutsatt at det gis forhåndssamtykke)

Vanligvis gis forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra 0-3 år, og i enkelte tilfeller opp til 5 år. Det er særlig eldre søkere eller der det er aktuelt med søskenadopsjon at aldersgrensene flyttes.

Når alle de nødvendige dokumentene foreligger, sender kommunen søknaden og forhåndssamtykket til Barne-, ungdom- og familiedirektoratet, som behandler søknaden. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er klageinstans.

Kilde: Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA)

Hva synes du om artikkelen?  
Neste artikkelDe vanligste fødselsdagene i oktober
DEL