Det ble full klaff på første prøverørsforsøk for Ann-Jeanett. Men starten på svangerskapet ble vanskeligere enn forventet. På under ei uke gikk hun opp 14 kilo, og flere liter væske samlet seg i buken.

Sist oppdatert: 3. oktober 2014

Helt nygravid kunne Ann-Jeanett sette ei bolle stødig på magen.– Jeg har aldri hatt så vondt i mitt liv, sier Ann-Jeanett Angell Henriksen.

Hun er mamma til Emma på fire og et halvt år, og venter nå sitt andre barn. Emma er hjemmelaget, mens nummer to er med en ny mann – og er et resultat av prøverørsbehandling. Ann–Jeanett sitter med flott babymage, og venter spent på babyen som har termin 6. desember. Hun synes det er spesielt å tenke på at hun i dag, 32 uker gravid, er smalere rundt livet enn hun var de første dagene etter at hun fikk positiv graviditetstest.

– Magemålet mitt er nå rundt 95 centimeter. Da det sto på som verst i starten av svangerskapet, var jeg nesten 100 centimeter rundt magen. Magen så stram at jeg ikke klarte å klype sammen nok magehud til å få satt blodfortynnende sprøyte, forteller hun.

Les også:
– Jeg er imponert over hva vi får til!

Assistert befruktning: Stress minker ikke sjansen

Følelser i prøveprosessen

Ble akutt dårlig
Ann-Jeanett regner selv som heldig, som har lyktes i å bli gravid etter å ha fått påvist PCOS. Hun fikk hjelp på en fertilitetsklinikk. Knappe fire uker etter sin første hormonsprøyte, og 11 dager etter at hun fikk satt inn et befruktet egg, var graviditetstesten positiv.

Ann-Jeanett setter sin første hormonsprøyte.

Det befruktede egget.

Elleve dager etter innsettelsen av befruktet egg får Ann-Jeanett positiv test.

– Det var kjempestas. Men allerede kvelden etter at jeg hadde funnet ut at jeg var gravid, ble jeg akutt dårlig. Jeg reiste til sykehuset, og ble innlagt med store magesmerter, sier hun.

Ann-Jeanett fikk tatt ultralyd og blodprøver. Det viste seg at eggstokkene, som vanligvis er på størrelse med valnøtter, var større enn knyttnever. Eggposer på rundt fire centimeter pumpet væske ut i kroppen.
– Jeg hadde mellom en halv og én liter væske i buken, forteller hun.

Overstimulert
Ann-Jeanett hadde blitt overstimulert av hormonene hun fikk for å modne eggene til egguttak og prøverørsforsøk. De neste dagene var hun inn og ut av sykehus flere ganger. Til vanlig er Ann-Jeanett ei slank dame, med 58 kilo fordelt på 175 centimeter. På under ei uke gikk vektnålen opp til 72 kilo. Hun var da fire-fem uker på vei.

– Overstimulering er en av risikoene ved prøverør, sier klinikksjef Jon Hausken ved prøverørsklinikken Klinikk Hausken i Haugesund.
– Når det er snakk om prøverør, blir i utgangspunktet alle på en måte overstimulert. Behandlingen handler om å få presset fram flere egg. Men vi er ikke maskiner, og alt går ikke alltid helt som forventet, sier han.

Hausken forklarer at kvinner blir undersøkt med ultralyd, hvor de blant annet ser på antall eggposer i eggstokkene. Også alder spiller inn i forhold til behandlingsløpet. Det måles óg hvor høye nivåer kvinnen har av hormonene AMH og FSH. Disse hormonene kan si noe om hvor store eggreserver kvinnen har, og har betydning for hvor store hormondoser kvinnen skal få ved behandling.

Slik ser Ann-Jeanetts mage ut nå som hun er 32 uker gravid. Foto: privat– Vi er veldig forsiktige med dosering av hormoner når eggene skal modne. Men selv om vi behandlere er veldig forsiktige, kan vi ikke vite helt nøyaktig hvilken dose den enkelte kvinne skal ha. Det kan være hårfine justeringer som kan føre til sterkere reaksjoner, sier overlege Johan T. Hazekamp ved IVF-klinikken Oslo.

Les også:
10 kjappe: Infertilitet og IVF

PCO og PCOS

Overstimulering betyr som regel vellykket forsøk
Hazekamp sier at de fleste som blir overstimulert, er blitt gravide.
– Jeg pleier å si at kvinner som blir overstimulert har egg som vil noe. Hvis en kvinne blir gravid, vil graviditetshormonene gjøre samme jobben som hormonene i behandlingen for å få fram eggene. Resultatet kan bli væske i buken. Det kan være ubehagelig, men væske i buken er ikke farlig, sier han.

Hausken sier at de som blir overstimulert stort sett er yngre kvinner, og spesielt slanke kvinner med PCOS.
– Kvinner med PCOS har mange egg som ligger klar for stimulering. Hos noen vet vi at det vil bli overstimulering, men det er det vi må gjøre. Ellers kan vi fort lukke muligheten for at denne gruppen kvinner kan få barn, sier Hausken.

Tappet flere liter væske
Med en PCOS-diagnose var Ann-Jeanett nettopp i denne risikogruppen. Nivået av hormonet AMH var så høyt at de ikke klarte å måle det korrekt.
– Hos kvinner i min alder er vanligvis nivået 3-5, jeg hadde AMH på over 160. Skalaen går ikke lenger enn til 160, så de kunne ikke gi meg et nøyaktig svar, sier Ann-Jeanett.

Ann-Jeanett følte seg elendig, og fikk væske intravenøst.

Assistert befruktning 1984-2013

Fra 1984 og fram til i dag har nærmere 30.000 barn kommet til verden ved hjelp av assistert befruktning.

Statistikken viser en kraftig økning fra 5 barn i 1984, til 2105 barn i toppåret 2009.

Alle år 29 953
1984 5
1985 7
1986 10
1987 32
1988 174
1989 300
1990 361
1991 388
1992 387
1993 467
1994 575
1995 689
1996 628
1997 737
1998 849
1999 1 069
2000 1 143
2001 1 143
2002 1 228
2003 1 349
2004 1 434
2005 1 512
2006 1 618
2007 1 862
2008 1 893
2009 2 105
2010 2 039
2011 2 027
2012 1 938
2013 1 984
  • I perioden 1984 til 2013 ble 29.953 barn født ved assistert befruktning.
  • 17.238 barn var resultat av IVF.
  • Første barnet som er registrert kommet til verden ved hjelp av ISCI, ble født i 1995. Totalt er 9387 barn resultat av ISCI.
  • 264 barn var resultat av en kombinasjon.
  • 3062 var ikke spesifisert.
  • Ved to fødsler var metode ukjent.

Kilde: Medisinsk fødselsregister


På grunn av de høye nivåene fikk Ann-Jeanett lave doser hormoner i sin behandling. Likevel ble det komplikasjoner. I løpet av sin første uke som gravid hadde hun flere turer ut og inn av sykehus. Ann-Jeanett ble overvåket, og hadde væske både i buk og lunger. Ann-Jeanett sier sykehuset ville sette dren på utsiden av magen for å tappe henne, men at de ikke turte. Etter én uke kontaktet hun fertilitetsklinikken hun hadde vært til behandling hos, og ble tatt inn til tapping.

– Legen på fertilitetsklinikken beregnet at jeg hadde rundt ni liter væske i buken, men tappet bare tre og en halv liter – da dette ofte setter kroppen i en type revers som gjør at den tar til seg væsken som er til overs. De tre og en halv literene ble tappet i løpet av 15 minutter. De tappet fra innsiden med samme type nål som de brukte under egguttaket. Jeg har aldri følt meg bedre enn da jeg fikk tappet ut all denne væsken, og i løpet av de neste dagene tok kroppen til seg de siste literne og jeg tisset og svettet ut resten i løpet av få dager, forteller Ann-Jeanett.


Symptomer på overstimulering

Ifølge Hausken er det flere symptomer på overstimulering. Ofte jobber ikke tarmen helt slik den skal, det blir et trykk i magen, en blir oppblåst og kjenner smerte. Væsken i buken gjør at mellomgulvet ikke fungerer optimalt, og det kan føre til at det blir vanskeligere å puste. Pusten blir overflatisk.
– Og på grunn av at det tappes væske fra blodbanen, kan blodet bli tykt. Det er derfor fare for blodpropp, og kvinner som får prøverørsbehandling tar alltid blodfortynnende, sier han.

Hvis kvinnen har mye væske i buken, skiller hun ut lite væske gjennom nyrene. Det er derfor viktig at kvinnen følger med på hvor mye hun tisser.

– For å si det kort og greit: Så lenge du føler at du kan puste fint, har normal urinproduksjon og bruker blodfortynnende, er det greit, oppsummerer Hausken.

Søk hjelp tidlig
Han mener det er viktig å fange opp pasienter som har blitt overstimulert.
– Noen av våre pasienter spør mye, andre sier lite eller ingenting. Det er derfor viktig at vi gir rom for å ta kontakt. Og jeg vil råde kvinnene til raskest mulig å ta kontakt med dem de behandles hos, for det er ikke alltid sykehus har like god erfaring med problemstillingen, mener Hausken.

Hausken sier at det er helt normalt å ha en halv liter væske i buken.
– Én til to liter gir få symptomer, og det er ofte ikke snakk om overstimulering før det er to-tre liter. Jeg har vært med på å tømme ti liter, altså ei hel bøtte. Men da har kvinnen kommet sent til hjelp, sier han.
– Noen kan ha nok med én tømming, mens andre trenger to. En sjelden gang kan det være nødvendig med tre-fire ganger, sier han.

Ikke farlig
Det kan høres dramatisk ut, men skal ikke være farlig. Med riktig oppfølging kaller Hausken det et nullproblem. Heller ikke Hazekamp mener det ligger dramatikk i overstimulering.
– Det er ekstremt sjelden at noe går galt. Jeg har jobbet med dette siden 1982, og har ikke sett noen alvorlige tilfeller i Skandinavia. Overstimulering er ubehagelig, men egentlig ser vi det stadig sjeldnere. Vi er blitt mer forsiktige med dosering med årene. Ubehaget og komplikasjonene er ofte over i løpet av fem dager, men det kan ta inntil ti dager før alt er vanlig igjen. Etter det har kvinnene vanlige svangerskap, og får barna sine, sier Hazekamp.

Gjør det igjen – om hun må
Ann-Jeanett synes det var heftige ting hun måtte gjennom. Likevel er hun ikke helt avskremt.
– Jeg var ikke redd for egen helse, det var babyen jeg var redd for. Men nå har jeg også fire eskimoer (befruktede egg, journ.anm.) på frys, så forhåpentligvis trenger jeg ikke flere hormoner. Men jeg gjør det gjerne igjen – hvis jeg må, smiler hun.

32 uker gravid er alt vel med den lille i magen. Siden Ann-Jeanett hadde svangerskapsforgiftning i forrige svangerskap, får hun tett oppfølging.
– En ultralyd i forrige uke viste at alt er tipp topp med knøttet. Vekstestimering anslo at babyen er fem prosent mindre enn gjennomsnittet, men det er helt innenfor normalen, sier Ann-Jeanett.

Ultralyd uke 30+6

– Jeg gleder meg veldig til å bli mamma. Og i januar satser jeg på å begynne på lærlingetiden min som frisør. Pappaen, som er pedagogisk leder i barnehage og har passet andres barn i 12 år, skal ha nesten hele permisjonen alene. Han ser nå fram til å passe sitt eget barn, sier hun.

Hva synes du om artikkelen?