Gravide som utsettes for vold fra partneren, er sårbare på mange flere måter. De kan føle seg svake, avhengige og være skamfulle på samme tid. En ny avhandling avdekker at bare den fysiske volden avtok.

Sist oppdatert: 18. June 2009

Psykologspesialist Solveig Karin Bø Vatnar har nylig disputert ved Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, med avhandlingen ”Partnervold mot kvinner- et interaksjonelt perspektiv”. I studien kom det frem at volden også utøves når kvinnen er gravid. Avhandlingen om vold, er bygt på intervju med 157 kvinner som har vært utsatt for partnervold. Kvinnene ble rekruttert til studien gjennom politi, familievernkontor og krisesentrene. Hovedfunnene viste at den fysiske volden avtok under graviditeten, psykisk vold gikk litt ned, mens den seksuelle volden var uendret. Jo lengre varighet volden hadde hatt i forholdet, jo mer sannsynlig var det at den også fortsatte under graviditeten.
Studien viste også at kvinner som hadde vært utsatt for partnervold under svangerskap hadde i større grad vært utsatt for drapstrusler enn de som ikke var utsatt under svangerskap.
 
 
Vold Betyr det noe at kvinnen er mor?
Solveig Karin Bø Vatnar er psykologspesialist. Hun har intervjuet 157 kvinner som opplevde vold under graviditeten.

Skam
– Flere av kvinnene uttrykte at det var enda vanskeligere å fortelle om volden de ble utsatt for mens de var gravide. De uttrykte ”skam” over å være i en slik situasjon. En sa det slik: ”Hva ville det si om meg, hvis jeg fortalte noen at mannen jeg var gravid sammen med slo meg?”.

 
Hun mener kvinnene må tas mer på alvor.
– En skal være tydelig på at volden er farlig, også for barnet (spontanabort, fosterskader, fødselskomplikasjoner), men vi må forstå at kvinnene er enda mer sårbare under graviditeten. Når en er gravid er en både emosjonelt og praktisk mer knyttet til partneren og mange tenker nok: ”Dette må vi få til”, forklarer Bø Vatnar.
Barn – en viktig faktor
Et annet forhold hun undersøkte, var om barn påvirket volden i den ene eller andre retningen; er det å ha barn en slags beskyttelse mot vold, eller en risikofaktor?
At barna har en viktig rolle er hevet over enhver tvil: I studien oppga mer enn halvparten at barna var hovedgrunnen til at de ble værende, forlot mannen eller gikk tilbake til det voldelige forholdet.
Kvinner med barn har i årtier fortalt at grunnen til at de blir i et voldelig forhold, er nettopp med hensyn til barna. På 80-tallet ble det forventet at en ble i forholdet på grunn av barna, mens på 90-tallet ble det helt motsatt. Da ble det forventet at en forlot en voldelig partner – igjen av hensyn til barna, men da med begrunnelsen å beskytte dem.
En har sett at også barna lider i voldelige hjem, selv om mor og andre aldri så mye forsøker å kompensere for det. Bø Vatnars forskning tyder på at partnervolden varer over en lengre tidsperiode dersom kvinnene har barn. Dette gjelder også etter at parforholdet er avsluttet.
 
Delt samvær
I studien kom det frem at der foreldrene hadde delt samvær, var nesten 90 prosent av mødrene urolige for om samværet med far var bra for barnet. Mange frykter at barnet skal bli utsatt for vold, slik de selv har blitt.
 
– Denne frykten er reell.  Forskning viser at i familier der det utøves partnervold, er risikoen høyere for at også andre i familien kan utsettes vold, enn i familier uten partnervold. På generelt grunnlag er det slik at hvis far har utøvd vold mot mor mens de sett på, er det større sjanse for at de selv er utsatt.
Bø Vatnar vil imidlertid understreke at vold mot mor er vold mot barna også.
– Det er et overgrep mot barna. Bø Vatnars studie har også vist at å være vitne til vold som barn, f.eks mellom mor og far, i forhold til å bli utsatt for volden selv, er mer skadelig for barna med tanke på deres egne parforhold i voksen alder.
 
Volden fortsetter
Bø Vatnar har lang erfaring som psykolog og har opp i gjennom årene møtt mange kvinner som har vært utsatt for vold. Når partene har barn sammen, er det ikke uvanlig at volden fortsetter, selv om forholdet er over. Utvekslingen av barna er ett sårbart punkt. Og jo flere møtepunkter moren og faren har, jo flere sjanser er det for vold. Noen får andre til å bringe/hente barnet for å unngå farlige situasjoner og i noen kommuner finnes det profesjonelle sosialarbeidere som kan bistå.
 
– Dette er ikke enkelt. Å la barnet ha samvær med en forelder som er voldelig mot den andre forelderen er vanskelig etisk. Gjør vi en god nok jobb for disse barna? Jeg tror vi om noen år vil få en ”bråvåkning” på om vi gjør nok for disse utsatte barna, sier Bø Vatnar.
Kilde: Does it make any difference if she is a mother? Av Solveig Karin Bø Vatnar, Oslo Univeristetssykehus, Ullevål og Stål Bjørkly, Høgskolen i Molde/Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Journal of interpersonal violence (2009).
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFødselsangst ble fødselsglede
Neste artikkelBabyene blir lettere
DEL