Internasjonal dag for ekstrem kvalme

Hyperemesis kommer i flere alvorlighetsgrader. Ragnhild mener selv hun var middels rammet.

– Jeg ble innlagt på sykehus én uke om gangen, og kom meg litt mer ovenpå etter to slike runder. Men grunnen til at jeg slapp å være mer på sykehus, var at jeg responderte godt på akupunktur. Ved å få nåler ble jeg frisk nok til å kunne være hjemme, men jeg var likevel så kvalm at jeg var mer eller mindre sengeliggende hele svangerskapet, forteller Ragnhild.

Uten krefter
Ragnhild husker at hun det første trimesteret bare lå i sengen og hørte klokken tikke. Hun var helt tappet for krefter, og hun var til og med for kvalm til å se på tv. Hun orket ikke mat, og tålte heller ikke ektemannen sin.

– Han kunne så vidt gi meg en klem, men da måtte han være helt nydusjet og uten lukter, minnes hun.

Det ble et langt og krevende svangerskap for Ragnhild. Ikke før den siste uken før fødselen klarte hun å spise litt kjøtt.

– Det virket som om kroppen forberedte seg på det som skulle skje, sier Ragnhild.

Først ved termin nådde hun igjen startvekten sin, og rett etter fødselen var hun 12 kilo lettere enn før hun ble gravid.

Les mer:Fintfølende gravidneser

Fikk ei velskapt datter
– Vi fikk ei stor og flott jente i mars 2011. Fødselen ble satt i gang fem dager etter termin, og Ronja var 3815 gram og 52 centimeter lang. Hun hadde ikke lidd noen nød selv om jeg var dårlig. Tvert imot hadde hun nok hatt det som plommen i egget, forteller Ragnhild.

Litt verre var det med henne selv.

– Ernæringsmessig tok det nok to måneder etter fødselen før jeg kjente meg bedre. Mannen min måtte ta over permisjonen i starten, for jeg var så sliten. Jeg hadde mangelsykdommer etterpå, og følte det var vanskelig å bygge meg opp igjen fysisk, sier Ragnhild.

Venter nå nummer to
Ragnhild er nå gravid igjen, og har termin med sitt andre barn 25. juni.

– Jeg har vært dårlig denne gangen også, og var innlagt en stund i starten. Men etter hvert fikk jeg noen kvalmestillende medisiner som hjelper, ved at de tar de verste toppene. Dermed har jeg kunnet fungere litt bedre, og har vel nå kvalme som tilsvarer vanlig svangerskapskvalme, sier Ragnhild.

Hun har vært mye sykmeldt, men har i siste del av svangerskapet kunnet jobbe noen prosent. Men hun regner ikke med å bli noe bedre enn hun er i dag, før fødselen er over.

Trenger mer kunnskap
Ragnhild håper den internasjonale dagen for Hypremesis Gravidarum (HG) kan være med på å skape mer oppmerksomhet rundt ekstrem svangerskapskvalme.

– Da jeg gikk gravid fikk jeg en del kommentarer som vitnet om lite kunnskap på området, også fra helsepersonell. Dette håper jeg vil snu, og ønsket mitt er også at flere med hyperemesis får ekstra oppfølging, sier hun.

Hun vet at mange med ekstrem svangerskapskvalme sliter veldig, og gjerne føler seg alene.

– Det er en kjent ting flere får fødselsdepresjon, og noen sliter med posttraumatisk stressyndrom. Jeg tror ikke det er lett å forstå hvor ille det er før du har opplevd det selv. Du er noen ganger så sliten at du nesten ønsker å dø for å slippe å være så dårlig, sier Ragnhild.

Leserhistorie: – Brydde meg til slutt ikke om babyen i magen

Nettsider og Facebook-gruppe
Sammen med flere andre som har eller har hatt ekstrem svangerskapskvalme, har hun opprettet en egen gruppe på Facebook som heter Hyperemesis Norge. Målet er at kvinner med hyperemesis og deres pårørende kan utveksle tanker og erfaringer.

– Herfra kan du også melde deg inn i lukkede støttegrupper, sier Ragnhild.

Hyperemesis Norge har også en egen webside med informasjon.