Begge mine barn er født på sykehus. Bare der begynner varselklokkene å blinke. Å føde på et sykehus er i seg selv ikke veldig naturlig, vi er jo ikke syke! Men fortsatt er man innenfor grensen til det akseptable. Det er i alle fall ikke unaturlig. Både de fleste naturlige og de ikke fullt så naturlige kvinnene kommer altså inn på det samme sykehuset. Men så viser forskjellene seg!
Les også: Maren er glad hun fødte naturlig – uten smertelindring.
Hvis jeg hadde ankommet sykehuset med brukket arm, hadde jeg kanskje fått tilbud om morfin. Jeg har aldri brukket en arm, men tør påstå at det er hakket vondere å føde barn enn å brekke armer. Så hvorfor skal man da bite i seg smerten uten hjelp når man skal føde barn? Får barna et bedre utgangspunkt til livet? Blir jeg en bedre mor? Eller handler dette i bunn og grunn om gamle fordommer?
– EPIDURAL! Det var det første jeg hylte da jeg halset over dørstokken til fødeavdelingen med tre centimeter åpning.
Jeg innrømmer det gjerne – først som sist: jeg var godt over gjennomsnittet opptatt av smertelindring da jeg skulle føde barn. Hvorfor? Fordi dette var skremmende, ukjent og vondt. Og jeg var redd! En varm jordmorhånd og kald klut på pannen hjalp ikke det minste! Jeg visste det var annen og effektiv hjelp å få, og tok grådig for meg av epidural og lystgass. Og for en lykke det var da virkningen kom!
Jeg vet at jeg er skapt til å føde. Og jeg hadde sikkert kommet levende gjennom det uten epidural og lystgass også. Men jeg ønsket å være til stede, få med meg det fantastiske som var i ferd med å skje. Og mitt valg var å lindre litt på smerten for å få den opplevelsen. Du må gjerne si at jeg skulle latt naturen gå sin gang og la kroppen styre showet. Jeg synes det er flott at noen klarer det, men for meg var det vanskelig.
Var fødslene mine unaturlige av den grunn? På ingen måte – de var akkurat så skremmende, uforutsigbare og vonde som jeg hadde sett for meg! Jeg følte virkelig at jeg fant frem det jeg hadde av urkvinne i meg. Men smerten og angsten for det ukjente ble enklere å bære med litt medikamentell hjelp.
Jeg er overbevist om at belønningen min var like flott som alle andre sin: verdens vakreste barn. Jeg hadde fantastiske fødsler, jeg! Kanskje litt mindre vonde, men for meg var det veldig naturlig å føde mine barn, selv med nål i ryggen og maske foran munnen. Etter fødselen var jeg i topp form og koste meg lenge med mann og veldig våkent barn. Og i ettertid kan jeg trygt forvisse alle om at verken jeg eller barna mine bærer preg av at fødslene skjedde med medikamentell hjelp.
Jeg synes det er på tide at begrepet ”naturlig fødsel” betegner ALLE fødsler, enten de skjer hjemme eller på sykehus, med eller uten medikamentell smertelindring. Det å føde ER naturlig i seg selv. Punktum. Alle som føder barn er superkvinner! Og derfor bør vi alle få medalje for innsatsen!
| Karine Næss Frafjord er mor til to, og var sjefredaktør for Sandviks’ foreldreportaler da hun skrev innlegget. |
