- Er du gravid, eller?
- Nei.

Au. La meg forsvinne i et hull i jorden. La bakken åpne seg, la meg skru tiden tilbake, la meg bite av tunga mi og aldri mer ytre et ord  uten at jeg har søkt om skriftlig tillatelse, signert av minst tre personer med dokumenterte egenskaper innen empati, konsekvensanalyse og generell hjernevirksomhet.

Sist oppdatert: 27. september 2010

Til mitt forsvar må jeg føye til at jeg var ung og dum. Kvinnen jeg spurte gjorde gode miner til slett spill. Like fullt ønsket jeg henne langt vekk, helst så langt at jeg aldri behøvde å se henne igjen. Jeg hadde jo strengt tatt sagt til henne at jeg synes hun var feit. Feitere enn sist jeg så henne, i det minste. Ikke det perfekte utgangspunktet for et langt og rikt vennskap.

Her er gravidvettreglene, kort oppsummert:
  • Det er ikke greit å spørre om noen er gravide, med mindre det er helt tydelig.
  • Det er ikke gøy å bli spurt om man er gravid, hvis man ikke er det.
  • Det er ikke gøy å spørre om noen er gravid, hvis de ikke er det. Har man gjort det en gang, gjør man det ikke igjen.
  • Som venninne har du lov å fiske bittelitt.
  • Som arbeidsgiver kan du spekulere alt du bare vil, så lenge du ikke sier noe før den gravide selv har delt nyheten.
  • Det er ikke lov å ta på gravide mager uten å spørre først. Unntak for barnets far, søsken og under tvil veldig gamle damer med veldig snille øyne.

Nå er jeg ikke fullt så ung lengre. Dessuten har jeg vært gravid noen ganger, og har erfart gravidvalken. Den litt uformelige pølsa som legger seg rundt magen og gjør at buksene ikke passer, men som fortsatt ikke er en synlig bulk. Den marshmallowsaktige mykheten som legger seg rundt kroppen som et mykt pledd. Som tiltrekker seg hun-er-sikkert-gravid-blikkene, uten at noen sier noe som helst. Det er til å leve med så lenge man faktisk er gravid, men siden gravidvalken har en tendens til å vare mye lengre enn selve graviditeten (for ikke å si evig), er det som å vandre med et minebelte rundt livet. Etter et par uker med større motstandskraft mot trening enn mot smågodt, vipper valken muntert ut over buksekanten.

– Er du gravid, eller?
– Nei, jeg er bare feit.

Les også:

IKKE si dette til gravide!

10 ting folk sier bare til gravide

Kjennetegn på en uflidd mamma

En rundspørring på Babyverden-forumet avslører at jeg ikke er alene om å ha tråkket i salaten. Bare nesten. Men når er det egentlig greit å spørre om noen er gravid? Og hva med gravide mager – er det lov å ta på dem? Her er noen av svarene:

Når er det egentlig ok å spørre om ei dame er gravid?

Foto: Creativestock/ Crestock

Mentha: Jeg synes aldri det er greit å spørre om en dame er gravid. Alle har forskjellig kroppsfasong, uansett om de er gravide eller ikke, og for mange kan det være sårende.

Også blant de som vet at man er gravid har noen en tendens til å være taktløse i kommentarene sine, selv om det sikkert ikke er vondt ment. Som: «Jøss, skal du ha tvillinger du eller? Du er jo diger!» Det er nesten som at gravide er det greit å kommentere størrelsen på, uten å tenke på at mottakeren kanskje ikke synes det er så artig. Man blir jo fort enda mer bevisst på kroppen sin under en graviditet. 

Fjärild: Enten når det er så tydelig at det ikke kan være noe annet enn graviditet, eller hvis det er en veldig nær venninne e.l. MEN det SKAL skje i enerom, slik at man kan svare ærlig ovenfor den ene personen og ikke tenke på at noen andre hører dem – ikke sikkert man vil være offentlig om det ennå!!

aemde og Lille Prins: Jeg synes heller igrunn det aldri er rett å spørre. Når man er usikker så lar man heller vær, og når det er åpenbart så trenger man heller ikke spørre.

sorciere_: Er ikkje lov… med mindre du har hørt mange rykter eller noko… Då kan ein seie at «eg har hørt rykte om at du er gravid»…  Ein fyr spørte meg om eg var gravid (hadde ikkje store magen, men var litt oppblåst)… Er fornærma den dag i dag, sjøl om det faktisk stemte..

Vilnius: Jeg ble spurt om jeg var gravid da jeg sto der med min 3 1/2 måneder gamle baby på armen. Det var like etter damen hadde spurt om han var vel 3-4 måneder og fått ja til svar. Dét var ikke kjekt.

*LadyGaGa*: Hvis magen vises skikkelig godt så er det litt vansklig å lyve om det. Men man kan vel hinte forsiktig og får du ikke svar så la det ligge.

maibaby 2011: Jeg synes det er opp til en selv når en vil fortelle, og at de som er blitt «innviet» frivillig eller ufrivillig på et tidlig tidspunkt, ikke har noe med å si det videre før det er «offentlig». Noen kan ha mistet en eller flere ganger også, eller er prøvere over lengre tid. Det gjør at det er sårt å bli spurt gang etter gang, og måtte komme med en hvit løgn:» neida, vi venter med barn vi, det får bli om noen år….»

småsmurf: Jeg spør ikke andre om dem er gravide, men mindre jeg er 150% sikker. Men når veninner ol, som plutselig slutter å røyke og drikke på fest, så blir det jo naturlig å slenge ut spørsmålet. Men en vet jo stort sett hvem som prøver av dem som er nærme uansett.

*dreamer*: Hvis et vennepar er åpne om at de prøver, og man tror man kan se tegn på at hun er gravid (f.eks. hvis hun ikke drikker på en fest), så synes jeg at det er ok å spørre. Hvis man ikke vet om paret prøver bør man vente med å spørre til det ikke er noen tvil om at det er en gravidkul på magen.

Venter nr 4 i mai: Har fått spørsmålet både når jeg har vært gravid og ikke, begge gangene like ubehagelig og irriterende. Jeg hadde ALDRI i livet spurt noen om det sånn uten videre. Jeg blir støtt når noen spør meg om sånn selvsagt når det er før 3 mnd og man kan si det til folk. Synes ikke det er greit om noen spør om det, men hadde bestevennina mi spurt , hadde det ikke gjort særlig. Men noen på jobben eller ikke nære, ja da blir jeg helt satt ut og rar.

Thomas toget: Jeg syntes ikke man skal spørre damer om de er gravide (før det på en måte ikke er noen tvil). Det er en grunn til at mange venter med å fortelle om en eventuell graviditet; de er redde for å miste, at det er noe galt, redd for reaksjoner i arbeidslivet eller privat, etc. I tillegg vil jeg si at det er mange som sliter mye med å bli gravide, og et slikt spørsmål kan sette igang mange følelser. Jeg kjenner også mange som ikke ønsker barn, og er rett og slett kjempelei av spørsmålet «når skal dere begynne å prøve?». Det er ikke alle som forstår at ikke alle ønsker barn… Følelser rundt en graviditet er mange… jeg mener det er viktig at den gravide/ikke gravide selv kommer til deg om de ønsker å fortelle om dette.

Jeg har selv tidligere spurt venner og bekjente, men har nå sluttet å spørre rett og slett av den grunn at jeg får vite det når de selv ønsker å fortelle. Jeg har selv blitt spurt, før jeg var klar til å fortelle kollegaer, og har da bare svart; «det får tiden vise» eller noe lignende.

Les også:

Heia mammamage!

Slik ser mammakroppen ut

Merkelige magebilder

 

Er det forskjell på om det er naboen eller arbeidsgiveren som spør?

lumina og Eirik: Nei, begge deler er utidig. Hvis man vil at vedkommende skal vite, så sier man det jo. Hvis man tror noen er gravid, og vedkommende ikke har sagt det til deg, så kan man tenke seg at det er to alternativer. a) hun er ikke gravid. b) hun er gravid, men vil ikke fortelle det enda. Da er det ufint å «mase».

ToSmåSkjønnheter: Graviditet kan være sårende spm både om man er litt overvektig, prøver eller rett og slett ikke vil annonsere det. Og et meget privat spm. Arbeidsgiver bør vente med å spørre til det er annonsert.

Fjärild: Ja! Jeg tror jeg hadde likt det bedre om det var naboen, men vi har veldig god tone, da. Hvis arbeidsgiveren min spurte, ville jeg svart ærlig, men jeg ville også tenkt «kan du ikke bare vente til jeg kommer til deg??» Jeg har ikke fortalt på jobben, men vet mange har skjønt at jeg er gravid – men heldigvis er de taktfulle, de fleste av dem. Jeg velger selv når jeg vil fortelle (ønsker siste kontroll med tidlig ul på mandag først, i alle fall, for da vet jeg hvordan det mest sannsynlig går…)

Pijah: Nei, like pinlig uansett.. Man får uansett litt «jasså, ser jeg feit ut»-følelsen..

Augustmamma78: Nei, det er det ikkje. Heller ikkje gode venninner, dei veit jo at det får vite det med ein gong ein har lyst å fortelle det!

happykine: Ja, en liten forskjell.. Naboen er bare nysgjerrig men arbeidsgiveren vil vel kunne forberede seg. Jeg nevnte det tidlig selv til min arbeidsgiver slik at hun visste at jeg kunne forsvinne(ved en evt sykmelding og senere permisjon), slik at hun også kunne lære opp andre. Det satte hun pris på.

*dreamer*: Ja. Arbeidgiver har som oftest helt andre motiver for å spørre om det enn naboen. Derfor synes jeg det er greiere at en nabo spør enn at arbeidsgiver spør.

Hvordan kjennes det å få spørsmålet hvis du ikke hadde tenkt å annonsere det riktig ennå?

Kidada: Jeg EIER ikke pokerfjes, så jeg hadde blitt busted med eeeen gang hvis noen spurte og det stemte (selv om jeg kanskje ikke var klar for å annonsere det riktig ennå) Og det hadde nok gremmet meg litt, for da måtte jeg ha forta meg å spre det selv så det ikke nådde familie og venner via rykter..

Augustmamma78:  Eg blei spurt på jobbfest (av ein leder i avdelinga eg jobbar i – ikkje min ledar) om eg var gravid. Eg var det, men var IKKJE klar for å fortelle det. Så dårlig løgnar som eg er, blei eg sprutrød og avslørte meg sjølv. Synest IKKJE noko om å få slike spørsmål. At eg takka nei til vin og skylda på på hovudverk betyr berre at eg enten ikkje er gravid, eller at eg er gravid, men ikkje vil fortelle det. Kvifor spørre då??!!
Eg blei irritert over spørsmålet, og synest det var ekkelt at nokon på jobb (og særlig ein i ledergruppa) visste at eg var gravid før eg hadde fortalt det til sjefen min!
Eg har aldri fått spørsmålet utan at eg har vore gravid. (Bortsett frå frå venninner på spøk dersom eg har takka nei til vin eller øl, og det er ikkje problematisk!)

lumina og Eirik: Om jeg får spørsmålet, og er gravid, så lyver jeg. Og forteller det når jeg selv vil. Men om noen tok feil, hadde jeg blitt veldig lei meg. Følt meg tykk..

Tina Emilie: Hvis jeg er det, men ikke vil annonsere det enda, kunne jeg nok tatt en liten løgn. Jeg vil av erfaring ikke fortelle det før jeg har vært på ordinær ul, men jeg forstår at enkelte begynner å lure når de ser den voksende magen. Om noen spør, og tar feil, blir det mange blandede følelser. Jeg avbrøt et svangerskap 5 mnd på vei, og har hatt to spontanaborter, så det er ekstra sårt.

sorciere_: Eg likte det IKKJE… Eg ville vente til UL var overstått, så eg viste at alt sto bra til med babyen..

Fjärild: Har aldri opplevd å få spørsmålet uten at jeg var gravid. Men jeg fikk spørsmålet på arbeidsrommet, og det var flere til stede. Jeg ble helt satt ut. Veldig frustrerende og irriterende!

Skrulla86: Man blir veldig flau, og vanskelig å svare nei. Men spørs hvem som spør da!

Angel with baby: Då eg var blitt gravid med lillemann hadde eg visst det sjøl i 5 dager, og hadde i min lykkerus annonsert det her inne for eg trudde at folk ikkje kjente meg her. Men då ei nabodame spurde om det var sant, for ei venninne av ho hadde sett det her inne forstod eg at «storebror» ser meg, og at eg måtte nok annonsere det for kommande besteforeldre og sjef litt før eg hadde tenkt.

happykine: Er bare å benekte det da, ta en hvit løgn. Verre er det ikke! De hadde unnskyldt løgnen når du først hadde innrømt det ved en senere anledning 😉

3xS: Det gjør ikke meg noe om folk får vite det tidlig. Håper jeg aldri får det spørsmålet hvis jeg ikke er gravid.

*dreamer*: Noen på jobben spurte om jeg var gravid da jeg skulle til legen i uke 7. Jeg prøvde å lyve, men de gjennomskuet meg med en gang. Jeg likte ikke at de fikk vite det så tidlig fordi jeg var så redd for å miste barnet. Hvis det skulle gått galt så hadde det vært helt forferdelig å måtte fortelle dem om det.

Pijah: Jeg fikk spørsmålet før jeg visste det selv en gang, hun kunne bare se det på meg sa hun. GIkk enda 14 dager før jeg fant det ut selv, men hun hadde altså rett. Jeg ble så satt ut at jeg ikke hadde noe svar, og jeg ble KNALLrød! Og jeg rødmer vanligvis aldri, så det var ikke noe kjekt.

Minibille: Om jeg var gravid så hadde jeg ikke tatt det så tungt, kan jo være mange grunner til at man spør (mye kvalme, røykeslutt, alkohol…). Da hadde jeg heller løyet. Om jeg ikke har vært gravid, hadde jeg nok blitt særs fornærmet. I fjor sommer fikk jeg følgende komentar fra ei i en klesbutikk : «Denne toppen satt kjempefint, også har du rom til at magen kan vokse mer også..» Det var da over et år siden jeg fødte. Rimelig kjipt!

…eller om det er feil?

HeDa: Jeg har blitt spurt et par ganger, uten at jeg har vært gravid og det er ufattelig vondt. Selv om jeg har visst at ja, magen min kan se slik ut, så synes jeg ikke det var greit å få spørsmålet.

Dollysmurfen: Om jeg ikke er det og hadde fått spørsmålet, så ville jeg nok blitt svært såret. Vi kvinner er jo ganske sårbare når det kommer til kropp og vekt.

aemde og Lille Prins: Jeg var med på fødselen til ei venninne, hvor fødselsLEGEN først presterer å spørre meg om jeg er moren hennes ! Vi er like gamle, og ser ikke ut som mer en 20+ begge to.. Like etterpå spør han hvor langt jeg er på vei.. Jeg fikk jo helt hakeslepp, der sto jeg å holdt lystgassmaska til venninnen min som lå og hylte, så får jeg spm om hvor langt jeg er på vei ! Greit nok jeg hadde selv født 6 mnd tidligere, men allikevel. Han som fødselslege burde vel se forskjell på gravidmage og tjukkmage. Fikk liksom ikke reagert så mye for jeg var jo der for å støtte venninnen min. Men det var fryktelig sårende.

En annen gang skulle jeg til byen å møte en venninne, og på veien for å møte henne støter jeg på en bekjent (aldri vært en «venn» som jeg har hengt med).. Hun smiler å tar meg på magen, før hun sier; «Jasså, igang igjen?»..
Jeg hadde lyst til å synke igjennom gulvet og dø. Jeg ble SÅ lei meg og klarte å si at nei det var jeg ikke, bare oppblåst pga en operasjon (som bare var jug, den operasjonen var jo tatt for halvannet år siden).. Men jeg ble så såret at jeg følte jeg måtte ha en unnskyldning for å være tjukk.

maibaby 2011: Jeg har flere ganger fått spørsmålet jeg også, og synes ikke det er morsomt.. «Nei, dessverre, jeg er nok bare feit…… »
Når jeg kom på jobben med sykemelding nå denne gangen (kvalme), i uke 5, kunne sjefen si: «joda, det har jeg sett leeenge, det må vel være et par uker siden vi snakket om det, så jeg har egentlig bare ventet at du skulle komme og si at du var gravid.» Javel? Kjekt å høre at omgivelsene vet det før en selv liksom…..

ToSmåSkjønnheter: 2-3 mnd etter jeg hadde født jente nr 2 var det ei som sa «å, så du skal ha en til». Ja, jeg er stor og magen var enda godt synlig, men HALLO!!! 

Dollface: Jeg syns ikke det er greit å spørre om det.. Har fått spørsmålet mange ganger – og jeg er IKKE gravid! Har bare litt stor mage. Har blitt spurt av tilfeldige, pasienter og kunder der jeg har jobba.. Tror det er mest flaut for dem når jeg svarer nei..

Insolita: Før da jeg var tykk så fikk jeg OFTE det spørsmålet selv om jeg IKKE var gravid, jeg var bare tjukk….ble alltid kjempesåra og lei meg selv om jeg tok det med ett smil….synes det er ganske frekt å spørre om, om man ikke er svært tydelig gravid.

*eim*: har selv fått høre «ja, ser du har en til på vei….!», og » oi, ser du har en til i magen!» Prøvde å unnskylde litt den ene gangen, så det ikke skulle oppleves så pinlig for motparten (en ekskollega), og sa at jeg nettopp hadde født så det hang sikkert igjen litt mage enda. Når hun så lillegutt (som da var nesten 4 mnd gammel), fikk jeg til svar at «nei du, han der er jo ikke nettopp født».

Har du tråkket i salaten?

snart3barn: Jeg gratulerte en nabo med graviditeten, noe hun IKKE var. Kunne sunket i jorden.

~StRaToS~: Er det veldig gode venninner så kan jeg spøke-spørre uten problemer. Er det kun venner eller kjente som jeg ikke har mye kontakt med, så tør jeg ikke spørre. Dreit meg på det engang, og er forsiktigere nå. Hvis ikke hun er i 6.-7. måned da og det er svært tydelig.

~*~CogJ~*~: Jeg ble spurt om jeg var gravid da største her var et par mnd.. Nei, jeg er bare tjukk sa jeg. Høhø.. Ble lang i masken han som spurte da ja.

Lassie: Har aldri tråkket i salaten selv, fordi jeg spør aldri mennesker om de er gravide. Annet enn venninner som sier «mensen er forsinka» og det blir noe annet. Blir både lei meg og forbanna når andre spør, de har ingenting med det. Har ved en anledning svart «nei, jeg er bare feit».

happykine: JA! Flaut, var heldigvis for noen år siden og aldri spurt folk om graviditet igjen. Jeg spurte ei om hun var gravid (Hun var kona til en klassekamerat).. Jeg visste hun var stripper, så jeg regnet med hun var «stram i fisken», hun hadde den store kulemagen og tynn kropp ellers. Så jeg spurte om det var barn i magen…  Det var det visst ikke og hun ble sur (forståelig nok).

*dreamer*: Jeg gikk i en genser som var vid i livet en gang, og da spurte bestemoren til venninna mi om jeg skulle ha barn. Det var ganske flaut da jeg sa nei, men jeg tror egentlig at det var verst for henne. Jeg visste selv at jeg hadde forholdsvis flat mage, så jeg er ganske sikker på at det var genseren som fikk henne til å spørre. Derfor tok jeg det ganske greit. Men jeg har ikke brukt den genseren igjen.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?