Om man kan takke koronapandemien vites ikke, men for første gang på 13 år stiger nå fødselstallene i Norge. I 2021 ble det født nesten 3000 flere barn enn året før.

Sist oppdatert: 21. januar 2022

– Dette er svært gledelig, men vi vet ikke om det vil fortsette. Vi vet lite om årsakene til økningen i antall fødsler, annet enn at de er sammensatt, sier overlege Kristine Stangenes ved Medisinsk fødselsregister i en pressemelding fra Folkehelseinstituttet (FHI).

I mange år har fødselstallene i Norge sunket. Bunnåret var i 2020, hvor FHI kunne fortelle at norske kvinner aldri før hadde fått så få barn. Det selv om daværende statsminister Erna Solberg allerede i sin nyttårstale i 2019 oppfordret nordmenn til å lage flere barn.
– Jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres. Jeg skal heller ikke komme med noen pålegg, sa Solberg den gang, vel vitende at nordmenn måtte få over to barn hver for å opprettholde folketallet. I 2020 var snittet 1,48.

Baby eller skilsmisse som følge av pandemien?
Mange spekulerte i hva koronapandemien ville kunne bety for produksjonen av nye verdensborgere. Historien har vist at krisetider kan føre til høyere fødselstall. En kinesisk lege i Wuhan sa ved pandemiens start til VG at han regnet med at langvarig karantene ville føre til to ting: babyboom og skilsmisseboom.

Da Statistisk sentralbyrå la fram statistikken for ekteskap og skilsmisser i mars i fjor, viste de en nedgang både i antall skilsmisser og seperasjoner. Så der fikk ikke de ni første månedene med pandemi de konsekvensene den kinesiske legen spådde. Ting kan tvert imot tyde på at mange par har kost seg sammen hjemme – til tross for usikkerhet og frykt for koronaviruset.

Allerede i januar 2021 kom den første måneden hvor pilen for fødselstallene snudde og begynte å peke oppover.
–  Det er overraskende at trenden snur omtrent ni måneder etter nedstengingen av Norge våren 2020. Om denne tendensen bare er midlertidig eller vil fortsette, får vi vite mer om i løpet av et par år. Det vanlige er at man utsetter å få barn i krisetider, så dette avviker fra mønsteret, sa overlege Farenc Macsali ved Medisinsk Fødselsregister i FHI i en artikkel i oktober i fjor.

Mer tid sammen, hjemmesommer, mindre reising, mer fokus på det nære – alt kan ha lagt til rette for økning i fødselstallene. Men det kan også bare være snakk om en utflating etter lang tid med nedgang.

Størst økning i Nordland
Men de foreløpige tallene for 2021 viser altså en økning i fødselstallene. Størst prosentvis økning var det i Nordland (11,5 prosent), etterfulgt av Troms og Finnmark (9,2 prosent) og Møre og Romsdal (8,8 prosent). Minst økning var det i Innlandet (2,8 prosent)

I hele landet ble det i 2020 født 53.626 barn, mens foreløpige tall for 2021 viser 56.551. Totalt utgjør dette en økning på 5,5 prosent.

Her er den prosentvise økningen for hvert av fylkene i Norge fra 2021 til 2021:
Viken: 5,7 prosent
Oslo:   3,5 prosent
Innlandet: 2,8 prosent
Vestfold og Telemark: 2,7
Agder: 5,7 prosent
Rogaland: 5,1 prosent
Vestland: 5,2 prosent
Møre og Romsdal: 8,8 prosent
Trøndelag: 7,6 prosent
Nordland: 11,5 prosent
Troms og Finnmark: 9,2 prosent
Ukjent: -10,8

Kilde: Statistikkbank for Medisinsk fødselsregister januar 2022. 

Her er de fylkesvise fødselstallene for 2021 (tallene i parentes er for 2020):
Viken: 12.242 (11.583)
Oslo:   9.610 (9.282)
Innlandet: 3.001 (2.920)
Vestfold og Telemark: 3667 (3572)
Agder: 3.072 (2.906)
Rogaland: 5.606 (5.332)
Vestland: 6.836 (6.500)
Møre og Romsdal: 2.669 (2.452)
Trøndelag: 4.959 (4.607)
Nordland: 2.243 (2.021)
Troms og Finnmark: 2.445 (2.238)
Ukjent: 190 (213)

Kilde: Statistikkbank for Medisinsk fødselsregister januar 2022. 

Også i Finland var 2021 et godt år i forhold til barnefødsler. Babyverden skrev i desember 2021 om at finnene fikk presentert mammapakkene for 2022 med utstyr til nyfødte tre fire måneder tidligere enn normalt, nettopp fordi det var babyboom under pandemien.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?