Fødselsannonsen for nyfødte Liam hadde allerede stått på trykk i avisa, og takkekortene lå klar til å sendes ut. Så ombestemte foreldrene seg for hva sønnen skulle hete.

Sist oppdatert: 29. januar 2013

7. desember 2012 ble Pernille Røen og Raymond Jardine Hill foreldre for første gang. 13 dager etter termin fikk de en stor og flott sønn på 4295 gram og 54 centimeter. Men selv etter et langt svangerskap, klarte de ikke å bestemme seg for hva sønnen skulle hete.

Les mer: Ga datteren nytt navn etter tre år

Var usikre
– Vi var veldig usikre helt fram til fødselen. Valget sto mellom Liam og Magnus, og vi trodde ville se hvilket navn som passet best med en gang han var født, sier Pernille.

Men dagene gikk, og paret fant fremdeles ikke en klar favoritt. I julen begynte slekta å kalle ham Liam, og Pernille og Raymond fant ut at det trolig var det beste.
– Samboeren min er halvt engelsk, så det var et navn som passet i begge land. Og selv om navnet er blitt veldig populært også i Norge, kjente vi ingen som het Liam, forteller Pernille.

Navnet passet ikke
De nybakte foreldrene satte fødselsannonse i avisen, hvor det var både navn og bilde av den flotte gutten som ble født på St. Olavs hospital i Trondheim. Takkekort for alle gavene til Liam var bestilt i 50 eksemplarer, og lå klar til utsending.
– Likevel klarte ikke vi som foreldre å bruke navnet Liam på sønnen vår. Det stemte liksom ikke helt – passet ikke til gutten. Vi tok en skikkelig prat sammen, og fant ut at begge to heller ville ha Magnus, sier Pernille.

Dermed var det bare å skifte.
– Det ble jo litt morsomt også. Siden den første fødselsannonsen i avisen hadde litt dårlig kvalitet på bildet, fikk vi den på trykk én gang til. Så alle vet at vi har fått en Liam. Men denne uken kommer det en ny annonse med riktig navn i lokalavisa på Vinstra, hvor vi opprinnelig kommer fra. Der skal det stå at vi fikk en Magnus, og med hilsen fra foreldrene Raymond (vinglepetter) og Pernille (vinglepetra), smiler Pernille.

Femti nye takkekort med rettelse til Magnus er også på plass i heimen. Og presten som skal døpe Magnus i påsken, har fått beskjed om at de har byttet navn.

– Det gikk jo veldig greit. Vi hadde ikke gitt beskjed om navnevalget til Skatteetaten ennå, så da slapp vi i alle fall ekstra jobb der, sier Pernille.

Les mer: Usikker på hva barnet skal hete? Ifølge norsk lovgivning har du seks måneder på å finne navn.

– Hva sier folk rundt dere?

– De ler godt. Det er jo en god historie å fortelle i etterkant. Men alle synes vi har gjort et riktig valg, og synes Magnus passer bedre. Faren min Ole Magnus ble veldig rørt, siden Magnus nå blir oppkalt etter ham, sier hun.

Blir det flere barn i familien, har i alle fall Pernille og Raymond fått noen nyttige erfaringer. Den viktigste lærdommen de har tatt, er at de ikke skal si noe om babyens navn før det er endelig bestemt.
– Alle har en mening om navn, og det er så fort gjort å bli påvirket av hva andre synes. Hvis vi holder det for oss selv, slipper vi å få råd om hva vi bør velge, sier Pernille.

De hadde ærlig talt ikke sett for seg at det skulle bli så vanskelig å finne navn til barnet sitt.
– I starten trodde vi det var ei jente, og hadde klare alternativer. Men da ultralyden viste at det var gutt, måtte vi gå noen flere runder for å finne gode forslag. Det er jo et veldig viktig valg å ta, for barnet skal jo bære navnet resten av livet. En blir jo redd for å velge feil, sier hun.

Les mer:De brukte mitt favorittnavn!

– Men nå er dere fornøyde med Magnus?
– Ja! Vi tenkte «skitt au!». Hvis ingen av oss ble komfortable med Liam, måtte vi bytte. Og det føles veldig riktig, smiler Pernille.

(artikkelen ble opprinnelig publisert på Babyverden i januar 2013)

Nyttig å tenke gjennom før du velger navn:

1. Skal dere velge et vanlig navn i tiden?
Lurer du på hvilke navn som ble mest brukt i året som gikk? Da kan Statistisk sentralbyrå være til god hjelp. Her finner du lister med de vanligste navnene gitt de siste ti årene, rundt fem hundre navn for hvert av kjønnene. I listene kan vi se om navn er mye eller lite brukt til barn, om de faller eller stiger i popularitet.

Les mer: Nora og Lucas mest brukte navn i 2012

2. Vil dere ha et navn fra historien?
Tradisjonsnavn fra 1800-tallet og før har vært sakte på vei inn et par tiår. Eksempler er Peder, Even, Anna, Mali, Nikoline, Didrik, Hedvik, Rasmus og Gullik.
For å finne fram til navnene som ble brukt på 1800-tallet, er det nyttig å lete i slektsbøker, bygdebøker og i folketellinger på internett hos Digitalarkivet.
Populære navn for folk født rundt år 1900 blir også regnet som godt brukbare for barn nå. Det er særlig engelske og gamle norske navn.

3. Vil dere lete fram noe uvanlig?
En del naturnavn er nå helt ok, som Storm, Vår, Varg, Ravn, Lerke, Tinra, og Symra. Tegneserier, romaner, fortellinger og filmer byr også på navn. Noen foreldre har hentet inn Nemi, Smilla, Fredi, Tristan og Isolde. Trym, Balder og Idunn fra gammel nordisk mytologi har vi sett brukt gjennom et par tiår. Embla, Urd og Vilje, Ask Njord og Loke er også navn som kan hentes derfra.

Les mer: Kreative navnevalg

4. Skal dere være dristige? Kanskje dere skal finne et nytt navn?
Å lage navn går fint an. Du kan hente ideer fra andre land, enten bruke navnene som de er, eller flikke litt på dem. Fornavnsbruk i USA er kilde til nye fornavn her i landet. Noen navn har også kommet med innvandring de siste tiårene.

Les mer: Navnetrøbbel for nyfødte Bjøran

5. Innvendinger i familien som foreldre bør ta hensyn til?
Foreldrene er sjefer for navnevalget. Det er foreldrenes drømmer som viser seg i navnene. Foreldrene kan nok ha ulik smak, men de blir stort sett enige. Mest fordi de hører til i samme generasjon med noenlunde samme smak. 
 
Les mer: Venter du en Pippi eller Bob?

6. Skal dere kalle opp?
Derimot kan det bli vanskeligere dersom besteforeldregenerasjonen til barnet vil ha et ord med i laget. Besteforeldre kan være skeptiske til egne barns og svigerbarns smak. Noen besteforeldre misliker lite kjente utenlandske navn, eller det kan være sjeldne norske. Kanskje besteforeldrne heller vil ha litt mer gangbare navn fra en generasjon siden. Enklest er det å bli enige om gamle tradisjonsnavn fra 1800-tallet og før.

Les mer: Når besteforeldrene forventer oppkalling

7. Passer navnene til barnet sammen?
Det kan være artig med navn som står i stil til hverandre - navn til søsken eller navn til samme barn.
Noen velger for eksempel navn til søsken på samme bokstav, eller innenfor samme sjanger. Men kanskje velges doble fornavn med ulike stiler, stavelser osv.  Kanskje kan det også være lurt å se på om fornavn og etternavn passer sammen.

Les mer: Hva skal søsknene hete?

8. Skal dere velge en skrivemåte som er vanlig, eller som en foretrekker av andre grunner?
Hvordan skal navnet skrives? Lukas blir også skrevet Lucas, og Sofie som Sophie. Navn blir skrevet på flere måter, og det er ingen streng regulering av dette. Foreldre velger nok oftest det de oppfatter som det vanlige.
Det kan også være nyttig å tenke på hvordan det blir for barnet å bruke navnet på skolen og senere. 

9. Hva med uttalen, er det noe å ta hensyn til?
Navn kan uttales på ulike måter. Noen bruker trykk på begynnelsen av navnet, mens andre bruker trykk på andre stavelse. F.eks. Emil og Elias. Dagens foreldre uttaler ofte disse navnene med trykk på andre staving. Det er i-en i begge navnene.
Kommer dere fra ulike steder i landet, kan også uttalen bli forskjellig. Spesielt i navn med bokstaven "r". For eksempel vil trøndere smelte sammen r og n, slik at r'en ikke høres.

10. Hva med klangen?
Klangfulle navn skiller seg gjerne ut fordi de har flere ulike vokaler i seg og de mest klangfulle konsonantene. Konsonantene med mest klang er l, m og n. Og det som skiller konsonantene fra vokalene, er at vokalene har renere klang enn konsonantene. Malin har alle de tre konsonantene og to ulike vokaler.
Lange navn opplever vi gjerne som mer klangfulle enn korte når de har de mest klangfulle lydene, for eksempel Linnea i stedet for Linn.

Kilde: "Hva er et navn?" av Ivar Utne

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNå nærmer det seg!
Neste artikkelHvor langt er det mellom de første riene?
DEL