Frem til fødselen lever fosteret fullstendig omsluttet av vann. Fostervannet har flere viktige funksjoner og er nødvendig i riktige mengder for at fosteret skal utvikle seg riktig. Men hva er egentlig fostervann, og hvor kommer det fra? Disse og flere spørsmål om fostervann finner du svar på her.

Sist oppdatert: 9. april 2018

Hva er fostervann?
Fostervann er væsken som omgir barnet i fostervannssekken. Det vil si hinnene som omslutter fosteret inne i livmoren. Fostervannet består hovedsakelig av vann. Men man kan også finne rester av urin, overflødige celler og lanugohår. Lanugohår er små fine dun som dekker barnets hud, og som forsvinner i løpet av det første leveåret. Man kan også finne rester av vernix caseosa, som er et salveaktig lag av talg som barnets hud er dekket av ved fødselen.

Hva gjør fostervannet?
Fostervannet beskytter barnet, og skal hindre infeksjon. Det har en støtdempende funksjon, som minimerer risikoen ved skader dersom du skulle være uheldig å for eksempel falle under svangerskapet. Fostervannet hindrer også fosteret og navlestrengen i å bli presset sammen. I tillegg holder det en konstant temperatur, noe som er viktig for fosterets utvikling.

Fosteret trekker fostervann inn i lungene når det gjør pusteøvelser. Dette er viktig for riktig utvikling av fosterets lunger. Når fosteret drikker fostervann tar det opp viktige næringsstoffer. Deretter går det gjennom fosterets urinveissystem, og skilles ut som urin. Fostervannet hjelper også å modne fordøyelses- og tarmsystemet, og celler og avfallsstoffer blant annet fra fostervann, utgjør barnets første avføring: meconium eller barnebek.

Barnet flyter fritt rundt i fostervannet. Du kjenner kanskje at fosteret driver akrobatikk inni magen din, det er viktig for at det skal utvikle muskler og bein. Mindre påvirkning av tyngdekraften i vann gjør dette mulig.

Les også:

Født med fostersekken på

Fostre kan gråte

Hvor kommer fostervannet fra?
Den delen av amnionhinnen som ligger over morkaken er med i produksjonen av fostervann. Fosteret og mor er også med i denne produksjonen. De første tre månedene dannes det fostervann i morkaken, fostervannssekken, navlestrengen og i fosteret. Etter den tid overtar fosteret det meste av produksjonen av fostervannet gjennom lunger og urinveier. Ved å drikke fostervann og skille det ut som urin, og å puste inn og ut fostervann, fornyes det. Fostervannet består derfor gradvis av større og større andel urin. Noe av fostervannet diffunderer. Det vil si at det går gjennom fostervannssekken og inn i morens kropp, eller går over i fosterets blod som sender væsken ut av fosterets kropp. På denne måten styrer fosteret mengden fostervann.

Les også:

Alt du trenger å vite om vannavgang

10 kjappe om igangsettelse av fødsel

29 ting bare de som har vært gravide (og født) skjønner

Hvordan ser fostervannet ut?
Fostervannet skal være klart og fargeløst, men kan eventuelt være litt gul i fargen. Grønt eller brunlig fostervann kan tyde på at barnet har hatt sin første avføring, noe som normalt ikke skjer før etter fødselen med mindre barnet utsettes for stress. For eksempel ved oksygenmangel. Rosa- eller rødlig farge kan tyde på blødning, og dyp rødfarge kan være forårsaket av tidligere blødning. Misfarget fostervann behøver ikke å bety problemer, men prøver tas for å finne ut hva som har forårsaket misfargingen.

Hvordan lukter fostervann?
Fostervann lukter svært lite, men gjerne en anelse søtt. Lukten er enkel å skjelne fra for eksempel lukten av urin. Dersom kvinner er i tvil om det er fostervann eller urin de lekker, får de ofte beskjed om å lukte på væsken. Lukten kan være noe kvalmende.

Hvor mye fostervann skal det være?
Mengden fostervann øker frem til tredje trimester, og er vanligvis størst rundt 28. til 34. uke. Da er det gjerne i underkant av én liter fostervann. Mengden holder seg ganske stabil, men synker noe mot fødselen (ca. 600 ml fostervann er vanlig ved termin). Når terminen er passert, synker mengden fostervann hurtigere.

Hvordan måles mengden fostervann?
Ved ultralydundersøkelser kan man måle lommene med fostervann som omgir fosteret. Man måler dybden i fire lommer og legger målene sammen. Denne målingen kalles amniotic fluid index (AFI) og foretas gjerne ved vanlig ultralydundersøkelse, eller ved mistanke om for lite eller for mye fostervann. Man får da et centimeter mål som ikke skal være lavere enn 5 cm eller høyere enn 25 cm. Dersom målene avviker fra dette er det som regel snakk om for mye eller for lite fostervann.

Les mer om det her:

For mye fostervann (polihydramnion)
For lite fostervann (oligohydramnion)

Hva hvis jeg lekker fostervann under svangerskapet?
Dersom du opplever å ”lekke” væske fra skjeden, er det viktig å få konstatert hvilken væske det er snakk om. Gravide kvinner opplever å ha økt utflod, som kan forveksles med fostervann, og noen kvinner lekker litt urin fordi livmoren presser på blæren.

Fordi det er økt risiko for prematur fødsel og infeksjoner når fostervannssekken er brutt og fostervannet lekker ut, er det viktig å oppsøke lege eller jordmor. De kan ta en prøve som sjekker væskens pH-verdi.

Det er vanlig å lekke små mengder fostervann etter en fostervannsprøve. Som regel er ikke dette noe å bekymre seg for, og fostervannssekken vil lukkes av seg selv.

Dersom lekkasjen er liten og det ikke er noen fare for fosterets eller ditt liv og helse, kan svangerskapet gå til termin. Du følges tettere opp og det er strengt fokus på infeksjoner og bakterier som kan skade deg og barnet. Vanligvis settes imidlertid fødselen i gang ved 37 uker for å minimere risikoen. Da er som regel barnet modent nok til å kunne fødes.

Hvilken rolle har fostervannet under fødselen?
Hos mange begynner fødselen med at ”vannet går”. Det vil si at det går hull på fostervannssekken slik at vannet renner ut. I noen tilfeller er det mye vann som kommer ut, hos andre lekker det over lengre tid. Vannet holder kroppstemperatur og kjennes varmt. Begge deler er normalt. Hos en del går det ikke hull på fostervannssekken før under selve fødselen, og noen ganger lages det hull i fostervannssekken for å få i gang fødselen. I sjeldne tilfeller blir barn født med fostervannssekken intakt.

Også under fødselen blir det produsert fostervann. Slik blir det aldri tørt hos barnet. Fostervannet hjelper også til å smøre fødselskanalen slik at barnet lettere kan presses ut.

Hva om barnet har fostervann i lungene etter fødselen?
Alle barn har fostervann i lungene når de fødes. Når fosteret passerer gjennom fødselskanalen, presses lungene sammen slik at fostervannet kommer ut og barnet kan trekke pusten. Hos noen barn er det fremdeles vann i lungene ved fødselen, og det er nødvendig å suge dette opp. Dette er vanligere hos barn som fødes ved keisersnitt fordi de ikke har passert gjennom fødselskanalen.

At barnet har fostervann i lungene er som regel ikke farlig, men barnets tilstand følges ekstra godt dersom fostervannet er misfarget. Noen barn har sin første avføring under fødselen, og kan ha fått rester av dette i fostervannet i lunger eller mage.

Kilder:

Hva synes du om artikkelen?  
Neste artikkelDe vanligste fødselsdagene i oktober
DEL