Ifølge Helsedirektoratet er jod helt sentralt for utvikling av nervesystemet og hjernen hos fosteret og hos små barn og for energiomsetningen gjennom hele livet.
De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter, fisk og sjømat. Anbefalt inntak er 50-150 mikrogram per dag avhengig av alder, mens gravide og ammende anbefales et henholdsvis 175 og 200 mikrogram jod per dag. Både for lite og for mye jod kan være negativt for helsen for helsen. Et jodinntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke.
De skriver også at «Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at særlig kvinner som hadde et lavt inntak av meieriprodukter, står i fare for å ha for lavt inntak av jod. Jodmangel hos mor under svangerskapet og amming kan derfor medføre nedsatt mental utvikling hos barnet. Det er derfor særlig viktig at gravide og ammende kvinner passer på å få i seg tilstrekkelig med jod gjennom meieriprodukter og sjømat.»
Lansering av jodberikingsprogram
Den 23. juni 2025 holdt Helsedirektoratet en konferanse hvor de lanserte et jodberikingsprogram. Programmet skal i første omgang vare i 10 år. På lanseringen kom det fram at Helsedirektoratet og samarbeidspartnere ønsker at all type salt du finner i butikken skal berikes med mye mer jod enn det som finnes i jodberiket salt allerede. Slikt salt skal brukes i brødvarer som ikke er søte, og jod skal også tilsettes i plantemelk.
– I Norge har man kunne kjøpe salt med jod helt siden 1938, men nivået av jod som er tilsatt er svært lavt, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider.
I starten er jodberiking av salt og plantebaserte alternativer til melk frivillig, men Helsedirektoratet ønsker at det skal bli obligatorisk i framtiden.
Usman A. Mushtaq, statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet, snakket på lanseringen av jodberikingsprogrammet om hvordan et urovekkende lavt inntak av jod hos kvinner i fruktbar alder er årsaken til programmet.
Inge Erlend Næsset, avdelingsdirektør for Regelverk og kontroll i Mattilsynet sa på lanseringen at de sammen med Folkehelseinstituttet skal overvåke jodstatus i matvarer og befolkningen.
Matvarer som inneholder jod: Hvit fisk som torsk og sei, skalldyr, melk, kål, løk, sopp. Anbefalt daglig inntak av jod for voksne er minst 150 mikrogram.
Man skal imidlertid ikke få i seg for mye jod heller, for det kan være giftig. For mye jod kan føre til høyt stoffskifte (hypertyreose). Det finnes jod i desinfiseringsmidler fordi det dreper mikroorganismer.
Det finnes to type jodtabletter. Den flest har hørt om er typen som gis ved atomulykker. Den skal hindre opptak av radioaktivt jod. Det finnes også jodtabletter som kan tas som vanlig kosttilskudd, men som ikke vil ha denne effekten ved atomulykker.
Kilde: Store norske leksikon
Hvor finnes jod naturlig?
I noen land finnes en del jod naturlig i drikkevannet, men i Norge er mengden liten. Det er også jod i dyrefôr, som når oss via melk. Ifølge Helsedirektoratet er hvit saltvannsfisk som torsk og sei den viktigste naturlige kilden til jod.
– På grunn av endringer i kostholdstrender, med mindre inntak av melk og fisk, opplever visse deler av befolkningen nå jodmangel. Dette er spesielt problematisk for kvinner i fertil alder, da jod er essensielt i fosterutviklingen, skriver Helsedirektoratet.
Lytt til podcasten: Jod – hvorfor er det så viktig?
Hvordan vet jeg om jeg får i meg nok jod?
Skal man fra nå av bøtte på med jodberiket salt for å få i seg nok? Svaret er naturlig nok nei. Det er ikke sunt med mye salt i kosten. Dessuten skal man heller ikke få i seg for mye jod. Et sunt og variert kosthold skal holde, men det kan være lurt at det inkluderer både salt, melk, torsk og sei.
Ifølge Helsedirektoratet får man i seg nok jod om man følger de nasjonale kostholdsrådene. Problemet er at de færreste gjør det.
– Kvinner i fertil alder som har et lavt inntak av meieriprodukter anbefales å ta kosttilskudd med jod for å sikre god jodstatus før en eventuell graviditet, skriver Helsedirektoratet.
Det er ikke så lett å vite om man få i seg nok jod på personnivå, men Bjørn Olav Åsvold, professor ved HUNT forskningssenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet sier at dersom man ikke får i seg særlig mye melk eller hvit fisk, så er sjansen stor for at man ikke får i seg nok. Det gjøres undersøkelser av jodnivå i urinen hos et utvalg av befolkningen for å overvåke jodstatus. Forskning har vist at kvinner oftere får i seg for lite jod enn menn.
Han forklarer at gravide og ammende trenger mer jod enn vanlig, og at det også er denne gruppen som kan få størst virkning av for lite jod.
Holder det med jodberiking eller bør man ta tilskudd også?
Noen grupper i befolkningen vil ifølge Marianne Hope Abel i Folkehelseinstituttet trenge kosttilskudd med jod. Dette gjelder kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende som spiser lite fisk og melkeprodukter, personer med vegetarisk eller vegansk kosthold og personer generelt som har lite melk og fisk i kosten. Kosttilskuddet bør være et multivitamin-mineraltilskudd med jod, D-vitamin, vitamin B12, folat og gjerne mer. Man skal ikke kombinere flere typer kosttilskudd dersom tilskuddene finnes i begge/alle produktene. Det er fordi man da kan få for mye av enkelte vitaminer eller mineraler.
