Forventningene, spesielt dem vi har overfor hverandre som partnere og foreldre, er potensielt farlige. Derfor er det viktig å snakke ut om dem i god tid før barnet blir født, mener Jesper Juul.

Sist oppdatert: 18. august 2011

De fleste er enige om at det er nesten umulig å forestille seg hvordan livet blir etter at ens første barn blir født – spesielt om det er første gang begge blir foreldre. En av de tingene som kommer til å skje, er at barnet suger til seg så mye tid og oppmerksomhet, at det sjelden blir tid og overskudd til å tenke og filosofere over livet. Derfor kan det være en god idé å snakke om drømmer, forestillinger og forventninger i løpet av svangerskapet.

Les også: Sexnekt og guttetur-forbud?

Jeg eier mine forventninger
Forventningene, spesielt dem vi har overfor hverandre som partnere og foreldre, er potensielt farlige. Det er fordi vi har en uheldig tendens til å gjøre hverandre ansvarlige for de forventningene vi selv har til den andre. Det ender ofte i mange små og store konflikter, hvor noen av dem har en tendens til å henge fast og bli et konstant irritasjonsmoment. Nesten som en stein i skoen.

Mine forventninger til deg og oss er mitt ansvar, og dine er dine. Jo mer vi klarer å snakke åpent om dem, jo mindre destruktive blir de. Husk også at forventningene handler om en framtid som vi faktisk ikke kan forutse. Spørsmålene under er en nyttig sjekkliste å bruke som utgangspunkt i de mellom fem og ti samtalene som ideelt sett er nødvendige i forkant av fødselen.

Siden mine forventninger er mine og et produkt av min hjerne, kan de egentlig ikke diskuteres. Men forventninger kan stilles opp mot hverandre, sammenlignes, korrigeres og tilpasses. Prøv å ta utgangspunkt i «I kveld skal jeg vise deg min indre film, og neste gang ser vi din».

Hvordan forestiller du deg som pappa? Og hvordan forestiller hun deg som pappa?Les også: Til alle menn: sannheten om gravide

1. Hvordan forestiller jeg meg selv som mamma/pappa?

2. Hvordan tror jeg du ser på meg som mamma/pappa?

3. Hvilke forventninger har jeg til deg som mamma/pappa?

4. Hvilke forventninger har jeg til meg selv som partner etter at barnet er født?

5. Hvilke forventninger har jeg til deg som partner?

6. Hvilke forventninger har jeg til mine/dine foreldre som en del av vårt nettverk og hvilke har du?

7. Hva er jeg mest redd for med tanke på meg selv som mamma/pappa og når jeg tenker på deg?

Sjansen for en god samtale er best om dere tar ett spørsmål om gangen og ikke lar samtalene vare i timevis. Når du hører partneren din si noe du ikke liker eller som gjør deg nervøs eller redd, så noter det ned til en senere anledning hvor nettopp slike ting står på dagsordenen. Hvis alt hele tiden tas opp når de oppstår, blir åpenheten mindre og selvsensuren setter inn.

Umulig å forstå hverandre
På dette tidspunktet i et forhold (senest på dette tidspunktet!) er det viktig å minne seg selv og hverandre på at menn og kvinner egentlig ikke kan forstå hverandre! Vi tenker, opplever, føler og uttrykker oss helt forskjellig. Egentlig er det et lite mirakel når vi av og til opplever å bli forstått.

I motsetning til hva mange tenker, har forståelse og kjærlighet veldig lite med hverandre å gjøre. «Hvis han virkelig elsker meg, burde han forstå meg!» Sånn er det ikke. Forelskelse fører ofte til en opplevelse av å endelig ha truffet et menneske som forstår oss, men det er dessverre stort sett en illusjon. I beste fall fører hans kjærlighet til sympati, interesse, nysgjerrighet og kjærlig undring og vilje til å la sin oppfattelse korrigere og utvikle seg.

Les også: Heller litt støv i krokene og en fornøyd partner

Nettopp derfor er disse samtalene om – og sammenligning av – forventinger og drømmer så viktige på dette tidspunktet i en families utvikling. Senere samtaler om illusjoner som ble brutt, skuffelser og knuste drømmer fører sjelden til noe konstruktivt.

Les også:

Menn må ta ansvar for parforholdet

Et godt parforhold – en gave til barnet

Forvent at sexlivet er labert i småbarnsfasen

Hva synes du om artikkelen?