Gravide kvinner har ofte økt behov for nærhet, ømhet og omtanke fra partneren. Behovet kan være nesten umettelig, og sårbarheten kan bli stor. For hvor er mennene, og hvordan skal en håndtere alle disse nye følelsene?

Sist oppdatert: 25. januar 2005

Noen barn er så heldige at de er rene kjærlighetsbarn. Planlagt og skapt med intensitet og glede. Andre barn møter verden som kjærlighetsbarn nettopp fordi svangerskapet har gitt kjærligheten gode vekstvilkår både for kvinnen, mannen og barnet. Jeg vil anta at seksualiteten har vært en av ingrediensene i vekstvilkårene.

Den fysiske kjærligheten rommer så mye. Kroppskontakt er viktig for oss, uansett alder. (Til og med immunforsvaret vårt stimuleres av det.) Mange kvinner opplever graviditeten som en erotisk og sensuell tid da kroppen er mer levende enn noen gang. Andre derimot, kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen.

Jeg husker godt en ung kvinne som fikk sitt første barn. Jeg var på hjemmebesøk hos henne etter fødselen, og vi snakket om seksualitet og prevensjon. Plutselig sa hun at hun gledet seg til å komme i gang igjen! Jeg så hvordan hun riktig frydet seg bare ved tanken mens hun fortalte det. Det var rørende og deilig for meg å få ta del i det. Så enkelt det kan være!

En kilde til glede og nytelse
Hvilken plass seksualiteten har hatt i livet ditt før du ble gravid, vil sannsynligvis være med på å prege din opplevelse nå. Da svangerskapet startet, hadde både du og partneren din en seksuell historie. En historie med muligheter eller hemninger, og ofte et fast mønster. Å se på seksualiteten som en kilde til glede og nytelse, noe man riktig vil unne seg, kan være et godt utgangspunkt for å skape nye muligheter og endre på etablerte mønstre.

En kjærlighetserklæring til deg
Mitt inntrykk som jordmor er at graviditeten ikke skaper de helt store seksuelle forandringene for de fleste kvinner, med mindre det er en fysisk eller medisinsk årsak som ligger til grunn for det. Det kvinnene likevel forteller, er at de har økt behov for nærhet, ømhet og omtanke fra partneren. Her kan behovet være nesten umettelig, og sårbarheten kan bli stor. For hvor er mennene, og hvordan håndtere alle disse «nye» følelsene?

Gisela Helmius (1993) sier i en av sine bøker at sex stort sett blir gutters språk for å uttrykke følelser. Med det mener hun at gutter/menn på en måte seksualiserer følelsene sine, også følelser som ømhet og kjærlighet. Hva da hvis kvinnen har mer behov for nærhet og omsorg, ligge på armen, bare småprate eller sitte tett inntil og bare bli holdt rundt, mens partnerens måte å vise ømhet på stort sett dreier seg om sex?

Muligens kan dette være en av årsakene til at kvinner og menn periodevis er i utakt og har kommunikasjonsvansker? Hvilke tanker gjør du deg om det? Kanskje kan det være spennende å høre hva partneren din mener om saken? Har du fortalt ham hva du mener? En slik samtale kan være et godt utgangspunkt for å bli bedre kjent med hverandre. Kanskje kan det være godt å tenke på at hver gang partneren din ønsker å ha sex, er det en kjærlighetserklæring til deg?

Hva synes du om artikkelen?  
Neste artikkelHalsbrann (Kardialgi)
DEL