FødselVondt, men helt fantastisk!

Vondt, men helt fantastisk!

Det siste magebildet før fødselen
Av Babyverden 4887 Sist oppdatert 24.09.12

– Ropte etter jordmoren, og sa at nå presser jeg! Men det nektet hun å tro, og sa at det måtte jeg ikke gjøre. Men etter en liten sjekk nedentil skjønte hun at joda, nå skjer det.

Etter å ha lest en del anbefalinger om å skrive ned fødselshistorien så måtte jeg bare gjøre det! Det er over 2 år siden jeg fødte. Babyen fikk det plutselig veldig travelt på slutten, og det har vært mye jeg ikke har husket fra fødselen min. Men dette var en god erfaring, og noen ting falt på plass!

Sankthansaften 2010 var jeg og samboer og grillet sammen med svigers, og litt annen familie. Jeg sprang til skogs nesten hele kvelden og tisset, og det meste gjorde vondt. Da var det 6 dager til termin! Kynnerene begynte å komme ganske jevnlig, og til slutt måtte vi bare takke for oss å dra hjem.

Les også: Hvordan begynner fødselen?

Rier eller kynnere?
Vel hjemme hoppet jeg i dusjen og spiste litt før det var kveld, og jeg sovnet ganske fort. Noen timer etter at samboer hadde lagt seg, så våknet jeg. Hva er dette? Rier eller kynnere? Jeg sto opp og måtte tisse og drikke litt vann, og når jeg først var oppe kunne jeg like godt sette meg i sofaen og kjenne litt på smertene. Oj, den var vond ropte jeg nesten for meg selv! Skjønte nesten at dette var rier, hvis ikke en veldig vond kynner.

Jeg greide nesten ikke å puste, og fortsatte og holde pusten. Tok fram stoppeklokken på telefonen, og den varte nesten i 6 minutter. Var da jeg plutselig kom på at det er jo kanskje lurt å puste! De neste pustet jeg meg igjennom, og det ble lett som en lek.

Riene var veldig uregelmessige, og jeg lot bare samboer sove, mens jeg lå på sofaen. Samboer sto opp, og vi spiste frokost sammen før han dro på jobb. Jeg gikk på soverommet og la meg, og fikk noen timer med søvn. Når jeg sto opp var alt like uregelmessig, men når riene kom kjente jeg de godt.

Les også: Hva påvirker riene?

Traff tilfeldigvis jordmor
Jeg dro til sentrum sammen med min mor, og skulle kjøpe bursdagsgave til min samboer, som fylte år dagen etterpå. Da jeg sto i kassen fikk jeg en skikkelig rie, så jeg betalte og gikk ut i gangen og fant meg en benk. Mens jeg satt der og ventet på mamma så kom tilfeldigvis jordmoren min gående forbi, og hun spurte om hvordan det gikk. Jeg fortalte og natten, og jeg ble med henne inn på jordmor kontoret. Hun sjekket babyens puls og om jeg hadde fått åpning. JODA, der var det 4 cm åpning, bare 6 igjen tenkte jeg.


Jeg dro hjem til mine foreldre, og gjorde som jordmoren ba meg om. Ta 2 paracet og se om riene går over eller ikke, går de over er ikke fødselen i gang. Jeg ventet en halv time, men riene var der fortsatt, så jeg ringte til samboer. Han slapp alt han hadde, dro hjem og hentet baggen vår og kom for å hente meg. Vi dro til jordmoren igjen, åpning var da 4,5 cm. Hun ville ikke at vi skulle kjøre sel v til sykehuset, siden vi bor 12 mil unna. Så jeg måtte kjøre ambulanse, mens samboer kjørte selv.


Les også: Dette bør du pakke i sykehusbagen


Ankommer sykehuset
Turen til sykehuset gikk bra, og riene tok seg opp like før vi kom fram. Men etter den lange turen var åpningen bare 5 cm, BAH! Vi ble tatt godt i mot, og fikk være litt for oss selv. Jeg bare slappet av og gikk litt rundt. Da det begynte å bli vondt kom det en jordmor og ga meg massasje i korsryggen, det var himmelsk! Men hjalp jo selvfølgelig ikke så veldig lenge, men fikk noen varme risputer som hadde god effekt en stund.


Så var det på tide med ny sjekk, 8 cm åpning, HURRA! Men det var vondt, skikkelig vondt! Så ble det stille en stund, og lite skjedde. En ny jordmor kom, og sa at her er det bare 5 cm åpning!! Jeg bare, i alle dager, hvordan går det an? Hun anbefalte meg epidural siden dette kom til å ta lang tid, men det var egentlig ikke aktuelt for meg. Til slutt ga jeg etter, og jeg lå og ventet på at legen skulle komme og sette epiduralen. Men ingen lege å se, og tiden gikk. Han var blitt opptatt med et keisersnitt, og kunne ikke komme, og var tydeligvis ingen andre leger som kunne komme!


Les også: Hvor vondt er det å føde?


- Nå presser jeg!
Men det var egentlig helt greit, før plutselig hadde jeg rier hele tiden, uten stopp. Og med et smell kjente jeg at nå MÅ jeg presse. Ropte etter jordmoren, og sa at nå presser jeg! Men det nektet hun å tro, så sa at det måtte jeg ikke gjøre. Men etter en liten sjekk nedentil skjønte hun at joda, nå skjer det.  Hun ropte med full hals til de andre jordmødrene at nå måtte hun bli på vårt rom. Hun ordnet sengen, varmesengen til babyen og la fram mye saker. Så var det bare å begynne å presse, det var en befrielse!


Etter 30 minutter med pressing gikk det litt tregt, babyen var litt for stor for lille meg. Men med et litt klipp så var jenta vår ute etter 2 press. Helt utrolig! Jeg fikk henne rett opp på brystet, og startet ammingen nesten med en gang.


Så endelig, på pappas bursdag kom jenta vår. Hun var 3380 gram og 48 cm lang!


Les flere fødselshistorier


Les også: Hva er stripping?


Les også: Nina valgte hjemmefødsel


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: