Har du hørt om styrtfødsel? Styrtfødsel er når barnet blir født på under 3 timer etter at de første riene kommer. Trine har født tre barn og alle fødslene har gått raskt unna. Men Una brukte bare 18 minutter fra de første riene kom til hun var født! Ikke rart at mamma Trine kaller henne for ”Turbo-prinsessa” …

Sist oppdatert: 13. juli 2011

Bare raske fødsler
– Jeg var knapt 22 år da Una ble født, og dette var min andre fødsel, forteller Trine Eidsæther til Babyverden. – Nesten to år før fødte jeg en gutt til termin, og i år (2007), 7 år etter, fikk jeg mitt tredje barn, også han til termin. Begge disse fødslene var relativt raske. Den første varte i 3 timer og 20 minutter fra vannavgang til slutt, og den siste varte i underkant av en time. Men fødselen til Una var i en egen klasse!
– Jeg hadde denne gangen et tøft svangerskap, med mye bekkenløsning i tillegg til den ”vanlige” hyperremesis (ekstrem svangerskapskvalme, red.), forteller Trine videre. – Terminen min var satt til 20. juli. En måned før termin ble jeg innlagt på fødeavdelinga og det ble satt drypp for å stoppe svake rier. Sykehuset jeg tilhører tar ikke imot barn født før uke 37 i svangerskapet. Ultralyd viste at det var en etter forholdene stor baby der inne. Jeg ble utskrevet fra sykehuset 24. juni, da den magiske grensa på 36 uker var godt passert.
Våknet med sterke rier
– Klokka 05.03 på mandag 26. juni våknet jeg av utrolig sterke rier. Jeg, som på begge de andre fødslene hadde vært rolig og trodd jeg har hatt god tid til å komme meg på sykehuset, skjønte instinktivt at nå hadde vi det travelt!
– Den vordende pappa’n spratt i klærne og fikk henta barnevakten til storebror i løpet av noen få minutter. Selv klarte jeg på mystisk vis, med tanke på bekkenløsninga og de ekstreme riene, å hoppe inn i bilen i fart, og vi var på vei til sykehuset bare noen minutter etter at jeg våkna.
– Turen til sykehuset er noe av det verste jeg har vært med på i hele mitt liv. Riene avløste hverandre, nesten uten pause, og da vi hadde kommet halvveis kom pressriene, forteller Trine. – Å kjempe imot trangen til å presse når hele kroppen og alle instinkter sier press, er helt ubeskrivelig. Enda føler jeg meg uvel og tenker på fødselen hver eneste gang jeg kjører på den strekningen. Ekstra ille var det i en 30-sone med fartsdempere ikke langt fra sykehuset …
– Heldigvis bodde vi bare 10 minutters kjøring fra sykehuset den gangen. Og denne morgenen ble nok alle fartsgrenser brutt, og vi var fremme etter 7-8 minutter. Men det var noen lange minutter! Samboeren min fikk stoppet bilen utenfor døra til akuttmottaket, og jeg gikk, temmelig krokete, inn alene mens han kjørte for å parkere bilen.
Krøp på alle fire ut av heisen!
– Det var ingen å se på sykehuset til tross for at vi hadde ringt dem på vei ned, men jeg klarte på ett eller annet vis å komme meg inn i heisen og tok den to etasjer opp til fødeavdelingen.
– Jeg krøp på alle fire ut av heisen (!), og endelig kom jordmor og barnepleier springende og fikk hjulpet meg inn på fødestua og opp i senga. Og mens noen dro av meg klærne, fikk jeg endelig presse! Det var enormt befriende!!
– Etter det første presset fikk jeg endelig en liten pause fra riene. Da kom samboeren min inn på fødestua, og jordmor erklærte at hun så masse svart hår. Jeg var temmelig lamslått! Allerede!
– På neste pressrie kom lille Una. Klokka var da blitt 05.21, og det var 18 minutter siden jeg hadde våknet hjemme i min egen seng! Og det var bare tre minutter etter ankomst fødeavdelingen! Hun var helt dekket av talg, og tydelig for tidlig født. Men hun var god og rund, 3230 gram og 48 centimeter.
Jeg husker jordmor sa etterpå at denne jenta ville bli født! Og hun holdt et forrykende tempo helt siden den dagen. Hun har også en enorm viljestyrke!
Morkakeløsning?
Det ble ikke den gang sagt noe om hva grunnen til at det gikk så fort kunne være. Men jordmoren som tok imot sistemann nå i sommer, på samme sykehus, mente at det kanskje kunne ha vært morkakeløsning som var årsaken, forteller Trine videre.
– Før den siste fødselen min fortalte jordmor at hun hadde lest journalen min mens vi var på tur til sykehuset og gjort klart alt til vi kom. Hun sa at hun ikke turte annet. Sist gang kom jeg jo med beina i kryss! Utrolig nok kom vi oss helt fram til sykehuset denne gangen. Det var ingen komplikasjoner, verken med babyen eller meg. Ikke engang en rift eller behov for sting.
– Men jeg kommer nok aldri til å glemme følelsen av å kjempe mot pressriene i en bil som sneglet seg fram over fartsdumpene i 30km/t!

Går ofte i arv
Jordmor Grethe Teigen arbeider både ved føde-/barselklinikk og ved privat jordmortjeneste. Hun sier til Babyverden at dette med styrtfødsel ofte er noe som går i arv.

– Dersom mor eller andre i familien har hatt en rask fødsel, er det ofte grunn til å tro at du også kan få det. Da gjelder det å si fra om dette til jordmor eller lege, slik at de kan være klar over det.
– Den andre fødselen går som regel også raskere enn den første. Ofte åpner seg det seg uten at mor legger særlig mye merke til det. Det kjennes bare som litt ”småmurring”. Når det så smeller kan det gå veldig fort, sier Teigen.

Liten risiko
Teigen forteller også at det er liten risiko forbundet med denne typen fødsler.

– Det er ikke en stor risiko forbundet med å føde raskt, verken for mor eller barn. Det gjelder til og med selv om det skjer i bilen på vei til sykehuset. Det er faktisk slik at det er større risiko forbundet med de fødslene som ta svært lang tid, sier Teigen.
– Men jeg vil anbefale de som har født raskt før, eller som vet at andre i familien har født raskt, å si fra til jordmor du går til kontroll hos. Da kan jordmor følge med de siste ukene før termin, sli at alle har en mulighet til å være forberedt på at noe kan skje.
Har du lyst til å lese flere fødselshistorier? Eller kanskje du er inspirert til å sende inn din egen? Det kan du gjøre her.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelAlenemor med 9 barn!
Neste artikkelSex etter fødselen – fantastisk eller fælt?
DEL