Ikke alle har med seg følge på fødestua. Siw K. Molberg har født to døtre, og var alene begge gangene. Første gang ufrivillig, andre gang fordi hun ønsket det slik.

Sist oppdatert: 17. October 2013

Åtte år har gått siden Siw K. Molberg ble mamma for første gang. Fem uker før termin gikk vannet, og Siw kjørte sammen med kjæresten sin til sykehuset for en sjekk. 
– Jeg hadde ikke rier. På sykehuset fikk vi beskjed om at det trolig ikke ville skje noe med det første, så han kunne bare dra hjem og hvile litt og pakke bagen for meg. Jeg skulle ligge til observasjon, og hvis ikke noe skjedde innen to døgn, ville de sette i gang fødselen, forteller Siw.

Les mer: Hørte babygråt i strømpebuksa 
                Alt du trenger å vite om vannavgang

Kjæresten dro hjem, men like etterpå startet riene. 
– Plutselig gikk alt veldig fort. Hjertelyden forsvant, og babyen måtte ut fort. Jeg var opptatt av at de måtte få tak i barnefaren, og de sa han var på vei, minnes Siw. 

Følte seg liten og redd
Men hun hadde ingen hun kjente ved sin side da en haug med mennesker kom inn i full fart for å hjelpe til med å få ut babyen. Siw ble klippet, og måtte sy mange sting etterpå. 
– Det var forferdelig å være alene i en slik situasjon. Jeg var redd, og følte meg liten. Babyen tok de med seg, og etter at de hadde sydd, lå jeg der uten egentlig å vite hva som hadde skjedd, forteller Siw.

Det ble så mye på én gang at Siw ikke husker så mye. Det eneste hun fikk med seg var at det var ei lita jente. Hun fikk et lite kort hvor det sto gratulerer, og jentas vitale mål. 
– Etter halvannen time kom endelig faren til babyen. Smilende med babybagen i hånda, og lo litt av meg da jeg sa babyen var født. Jeg hadde jo ingen baby der, og han hadde ikke fått beskjed om at det nærmet seg fødsel. Han hadde hørt at jeg begynte å få vondt, så han pakket ferdig bagen og dro til sykehuset.  Men nå så han at magen var borte, sier Siw.  

Han ble likevel den første av dem som fikk se den lille datteren. Han kom tilbake med et bilde, slik at Siw kunne få se hvor fin hun var. Først vel ti timer etter fødselen fikk Siw se jenta si for første gang. Hun var 2750 gram og 48 centimeter lang, men ikke ferdig utviklet i mage og lunger. Etter én måned på sykehuset kunne de reise hjem, og datteren er i dag ei frisk og fin jente.

Ville føde alene
Forholdet til barnefaren tok slutt, og Siw ble i fjor gravid igjen med en ny kjæreste. Men forholdet var mye av og på, og Siw valgte å avslutte forholdet før babyen ble født.
– Siden jeg hadde gjort det slutt, følte jeg det var mest naturlig å føde alene. En fødsel er så privat, at den eneste jeg kunne tenke meg å dele et slikt øyeblikk med, var barnefaren. Men nå var jo dette over, sier Siw. 

Da riene startet, bestilte Siw selv en taxi og dro til sykehuset. 
– Jordmoren undersøkte meg, og fant ut at her skjedde det fort. Jeg var veldig opptatt av at jeg skulle ha medisiner, for jeg hadde forrige fødsel sterkt i minne. Slikt skulle ikke skje en gang til, forteller Siw. 

Men det ble ikke noen smertestillende på Siw, hun var kommet for langt i fødselen. I stedet småpratet jordmoren med henne om musikk og interesser. Og plutselig kom pressriene.
– En barnepleier kom også inn på rommet, og holdt meg i hånda. Én time etter at jeg kom til sykehuset, var jenta mi født. Jeg dro henne ut selv, og klippet også navlestrengen. Det var helt nydelig, og føltes så avslappende. Det var mye mer anstrengt første gang, sier Siw.

Les mer: Når skal man reise til fødeavdelingen?
                Ledsager under fødselen: «Uæææ... svigermor har sett rett i johooen min!»

Kunne konsentrere seg helt om fødselen
En så flott opplevelse var den siste fødselen, at Siw ville vurdert sterkt å føde alene dersom hun skulle fått et barn til. Også selv om hun da var sammen med barnefaren.
– Under en fødsel skjer det så mye, og du er ikke helt deg selv. Kanskje kommer det fram sider ved deg du ikke kjenner selv, en gang. Jordmødrene vet akkurat hvor du er i prosessen, er til stede i situasjonen og veileder deg. Du trenger ikke å tenke på noen andre enn deg selv og jobben du skal gjøre, sier Siw.

Stolt av seg selv
Selv er hun kjempestolt over at hun har født alene.
– For en bragd, tenker jeg. Jeg gikk ut i taxien med rier og trillekoffert, klippet navlestrengen og gjorde alt selv. Det ble spesielt, og jeg føler meg ekstra tøff, smiler Siw.

At opplevelsen ble så flott, tror hun også hun kan takke sykehuspersonalet for. 
– Det er nok veldig opp til hvem du får. De som hjalp meg klarte å lage en veldig rolig og behagelig atmosfære, og jordmor mente jeg var som skapt for å føde. Det var en perfekt fødsel. Det var jo litt artig å høre, siden jeg slet sånn første gang. Da jenta mi var født, ringte jeg eldstedattera for å fortelle at hun var blitt storesøster, jeg sendte meldinger og delte nyheten på Facebook, sier Siw. 

Om det har noe med fødselen å gjøre vet hun ikke, men Siw sier hun og yngstedatteren er ekstremt tett knyttet sammen. 
– Hun henger i beina på meg hele tiden. Det føles spesielt, sier hun.

Skjer med jevne mellomrom
Babyverdens jordmor Grete R. Teigen sier at det med jevne mellomrom kommer inn kvinner til sykehuset som føder alene. Som oftest er det kvinner som egentlig skulle ha med seg barnefaren, men noen ganger rekker han ikke fram i tide. Det hender også at far må være hjemme for å passe eldre søsken, men noen velger også å føde alene.
– Hvis en kvinne kommer uten følge, må vi være mer til stede. I aktiv fødsel skal den gravide slippe å være alene, så fysisk tilstedeværelse er viktigere helt fra starten av. Vet vi at kvinnen er alene, prøver vi å ta hensyn til dette og sette av en jordmor til henne. Det går også an at en barnepleier ser etter i starten, hvis kvinnen for eksempel har lyst til å ligge i badekaret. Men vi ser helst at en jordmor er med så mye som mulig, sier Teigen.

Jordmoren sier trygghet er det aller viktigste for at fødselen skal bli en god opplevelse. For mange ligger tryggheten i å ha noen kjente som kan støtte dem ved sin side. Teigen sier at kvinner som ufrivillig blir alene under fødselen, kan bli litt småstresset. 
– Det er ikke en ønskesituasjon, og kan bli et lite sjokk. Noen ganger kommer reaksjonen først når fødselen er over og kvinnen har ”landet”. Mannen føler ofte på sin side at han har sviktet, siden han ikke var der da hun trengte ham, sier Teigen.

Les mer: – Dropp gjerne fødselen, pappa!
                Fødselens faser

Velg noen som kan støtte deg
– Noen som føder alene sier det er godt å kunne konsentrere seg om fødselen fullt og helt, uten å tenke på andre?
– Ja, det kan nok være tilfelle. Vi ser jo at enkelte kvinner er veldig opptatt av hvordan far har det, og det kan være en hemsko. Far er viktig på fødestuen, men vi anbefaler at den fødende ikke skal bruke for mye av sin energi på ham. Folk skal vite at mange menn er med på fødselen fordi de føler at de må. De synes en fødsel er tøff, føler at de ikke har kontroll og at de ikke kan bidra med noe. Dersom far er livredd, er han heller ikke en støtte for mor. Da kan det være lurt å ha med en person til, slik at far får en friere rolle, sier Teigen.

Ønsker du å ha noen med deg på fødselen, råder Teigen deg til å ha en backup-plan.
– Tenk over hvem som kan steppe inn dersom førstevalget ikke skulle rekke fram i tide. Men samtidig er det viktig at den du har med er der for å støtte deg – ikke for å oppleve en fødsel, sier Teigen.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDønn kjedelige babyer
Neste artikkelSuperwoman
DEL