Da Line kjente bevegelser i magen skjønte hun at noe var på gang. Hun regnet med at hun var tre-fire måneder på vei og synes det var merkelig at hun ikke hadde kjent noe før. Men enda merkeligere skulle det bli. Line rakk ikke en gang å komme seg til legen før hun fødte Mathias André.

Sist oppdatert: 27. august 2008

Line (21) og Tonny (24) fra Drammen fikk sitt livs største overraskelse i sommer. Det hele startet med at Line kjente noe bevege seg i magen. Line var ikke i tvil om hva det måtte være, men kunne ikke fatte og begripe at det gikk an å ha kommet så langt på vei uten å ha merket det.
– Jeg regnet med at jeg var 3-4 måneder på vei og skjønte endelig hvorfor magen min hadde vært så oppblåst i det siste.

Line tok aldri noen test ettersom bevegelsene var såpass tydelige, men ringte legen for å få en bekreftelse på hvor langt hun var på vei. Legesekreteren fortalte at legen dessverre var på ferie, og at første ledige time ikke var før 23. juli. Det var over en måned frem i tid og Line lurte på om hun heller burde bestille hos en annen lege.
– Det var ikke nødvendig svarte hun, jeg kunne med trygghet vente til min lege var tilbake.

Hvordan er det mulig?
For alle som har gått gravide, eller for alle som har sett en høygravid kvinne er det vanskelig å forestille seg at det faktisk er mulig å være 8 måneder på vei uten å vite det. Hva med sparkene? Hva med uteblitt mens? Og ikke minst – hva med den voksende magen?

– Da jeg først kjente sparkene skjønte jeg jo at jeg var gravid, men siden jeg ikke hadde hatt noen andre tegn ante jeg ikke at jeg kunne være så langt på vei. Regelmessige blødninger har jeg aldri hatt så jeg tenkte ikke så mye over at de kanskje var blitt enda sjeldnere. Jeg blødde noe innimellom. I juni så jeg at magen hadde begynt å bli litt stor, men jeg har aldri vært en spinkel jente og magens størrelse har alltid gått litt opp og ned.

Line og Tonny hadde akkurat flyttet til Drammen og Line hadde båret møbler og vasket gulv og tak i flere dager uten at det var noe problem. I tillegg jobbet hun fulltid i en barnehage med mye løfting og fysisk arbeid uten å merke noe ubehag.

“Dette er en terminbaby”
Den 17. juli kjørte Line og Tonny en tur til Svergie for å handle. I en butikk fant de noen søte smokker med norske flagg som de kjøpte for å ha til 17. mai neste år. De handlet mat og spiste litt før de kjørte tilbake til Drammen.

Etter å ha pakket ned all maten i fryseren satt Line seg ned for å slappe av. Hun merket at hun hadde fått litt vondt i ryggen og bare litt senere klarte hun ikke finne noen behagelige stillinger å sitte eller ligge i. Hun forsøkte å ta en varm dusj, gikk på do, og fikk Tonny til å smøre med tigerbalsam. Men ingenting hjalp.

Til slutt ringte Tonny sykehuset og fortalte om hvordan Line hadde det. De fikk beskjed om å komme inn for en sjekk. På sykehuset fikk de snakke med en jordmor. Hun målte rier og hjerteaktivitet. Etter en liten stund kom det en lege inn for å utføre ultralyd.

– Legen tittet og målte og tittet en gang til før hun snudde seg mot jordmor og sa: “dette er en terminbaby”. Jeg hørte hva hun sa men alt jeg kunne tenke på var epidural. Jeg hadde vondt! Jeg husker ikke helt hva annet jeg tenkte, eller det var jo egentlig ikke så mye å tenke på. Fødselen var i gang, vi skulle få et barn og det var ingen vei tilbake!

Line og Tonny ble så fulgt inn på fødestua hvor Line fikk epidural. Smertene forsvant og det ble tid til litt prat mellom de to vordende foreldrene.

– “Ja, da får vi barn i dag da. Det hadde vi ikke trodd” sa vi til hverandre. Jeg husker nesten ikke hva mer vi snakket om, men vi klarte i alle fall å finne frem til et jentenavn og et guttenavn. Vi var i alle fall veldig lykkelige!

Herlig og uvirkelig
Noen timer senere kjente Line at trykketrangen kom. Hun hadde feber og skalv som bare det, men hadde Mathiasdet likevel helt supert.
– Jeg kjente ingen smerter,men det var ekkelt å ikke kunne kontrollere kroppen. Da jeg endelig fikk begynne å presse var Mathias ute 45 minutter senere. Det var herlig og uvirkelig at han var der.

18. juli kl 08.45 kom Mathias til verden. 50cm lang og 3430gram – en helt perfekt terminbaby!

– Fra han ble lagt til puppen klarte jeg ikke ta øynene fra han, vi bare kikka og kikka.

Mens Line og Mathias så smått gjorde seg kjent med hverandre hadde Tonny det travelt! Ingenting var nemlig ordnet på forhånd. Den nybakte pappaen måtte dermed haste avgårde for å bestille barnevogn, kjøpe stellebord, litt klær samt en reservevogn til bruk mens de ventet på levering av den bestilte.

Besteforeldrene kom med bilsete og utover dagen og de neste dagene strømmet det på med gaver. Line og Tonny fikk alt de trengte og litt til.

Den nye hverdagen
Med en gang den nybakte familien kom hjem føltes alt naturlig.
– Man kan vel si at mors- og farsfølelsen tok over. Jeg har sagt det mange ganger, jeg er glad jeg har så mye erfaring med barn, ellers hadde nok ting vært noe annerledes.

Line synes hverdagen hjemme er flott. De koser seg sammen og den nye sjefen bestemmer stort sett alt som skal skje. Mathias har et godt sovehjerte og sover fra 23.30 til 06.00. Da gjør det ikke så mye at han ikke er like glad i å sove på dagen.

– Han smilte for første gang da han var fire uker gammel og “prater” som bare det. Han er en veldig våken unge, og det kommenterer alle. Store øyne som følger med overalt! Vi er svært stolte foreldre som elsker gutten over alt på jord.

 Kan ikke forklare det selv
Mange kvinner elsker å gå gravide og gleder seg over store og små ting i svangerskapet. Line fikk bare oppleve å være gravid i én måned. Føler hun seg på noen måte snytt for opplevelsen?

– Da jeg fant ut at jeg var gravid gledet jeg meg jo til resten av svangerskapet. Jeg gledet meg til å vise frem magen og til å fortelle det til alle. Jeg ville ikke si noe før jeg hadde vært hos legen og fått svar på hvor langt på vei jeg var, derfor var det ingen som visste det. Jeg føler meg kanskje litt snytt for en ventetid på ni måneder, jeg skulle jo gjerne hatt ultralyder og sånn. Men på en annen måte har jeg jo hatt et veldig greit og enkelt svangerskap helt uten plager. Jeg har også sluppet å grue meg for mye til fødselen, det har jeg nemlig gjort “hele” livet.

Linn og Tonny har nok fått mange spørsmål om hvordan dette kunne skje. Er det virkelig mulig å gå gravid i åtte måneder uten å vite noe?

– De fleste rundt oss reagerte nok med sjokk, men alle gratulerte. Alle har jo spurt oss om det går an for det er jo helt uvirkelig. Jeg er helt enig i at det er uvirkelig, og jeg kan ikke forklare det selv!

Mathias

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelGutt eller jente – dette sier stjernene
Neste artikkelBarn og musikk
DEL