Alt i alt er jeg utrolig fornøyd med fødselen, til tross for styrtfødsel i uke 34. Jeg er evig takknemlig for gode jordmødre på St. Olav.

Sist oppdatert: 12. august 2015

Jeg var i uke 27 da jeg merket at magen ble tydeligere større, og jeg fikk problemer med å puste og det gjorde enormt vondt i ribbeina mine. Heldigvis hadde jeg time hos jordmor, og var spent på hva hun ville si da hun fikk se den store magen min. Hun sjekket blodtrykk og urinen, og alt så bra ut. Da hun ba meg legge meg ned på benken for å ta symfysemålet, klarte hun ikke å finne toppen på livmoren, og hun ble bekymret. Hun ringte opp til sykehuset hvor jeg fikk time samme dag.

Jeg dro på sykehuset uvitende om hva som kunne være galt, og trodde at jeg kom til å få beskjed om at jeg bare hadde unormalt stor mage. Jeg la meg på benken, og legen undersøkte fosteret. Jeg fikk beskjed om at her var det alt for mye fostervann. De målte de fire lommene rundt fosteret, og den største lommen var på over 17 cm (normalt skal de være 2-3 cm). Heldigvis hadde den lille jenta i magen min det bra.

Tar turen til St. Olav
Legen ringte opp til Trondheim, St. Olav, og de ville at jeg skulle komme oppover i romjulen for de ville sjekke ut om dette stemte, og om jeg trengte å bli tappet for fostervann. Jeg og samboeren dro oppover 28. desember (cirka 3,5 time kjøring nordover). Jeg hadde time dagen etter, og vi var uvitende om hva som ventet oss.

Vi kom inn til ultralyd hos en utrolig hyggelig lege som het Aurora, og hun kunne også bekrefte at det var ALT for mye fostervann. Fikk beskjed om at jeg måtte tappes, og dette var en prosedyre som ikke var så uvanlig som jeg hadde trodd.

Les også: Etter 33 timer i fødsel fikk jeg endelig se gutten min

Blir tappet
Dagen etter møtte jeg nok en gang på St. Olav, for å bli tappet. De stakk en lang nål inn i magen min, og fostervann ble tappet sakte men sikkert. Hun holdt ultralyd apparatet på magen hele tiden, og jeg kunne se nålen på skjermen. Det tok cirka en time. Da jeg kjente noen sammentrekninger avsluttet legen, for hun var redd jeg skulle komme i fødsel (noe som kan skje). Jeg ble tappet for tre liter fostervann. De kunne gjerne ha tappet meg for mer, men de tok ikke sjansen.

Jeg var sår rundt der hun hadde stikket nålen inni. Sammentrekningene ga seg heldigvis etter noen timer. Jeg lå på overvåkning til 31. desember, og fikk endelig dra hjem til mine to jenter, og feiret nyttår me dem.

Mye vann – igjen
Etter én uke kjente jeg nok en gang at magen ble betydeligere større, og det gjorde vondt i ribbeina igjen. Denne gangen slet jeg sikkelig for å puste ordentlig. Fikk time på sykehuset her hjemme for å sjekke om alt var i orden, og nok en gang fikk jeg beskjed om at det hadde fylt seg opp med like mye fostervann. Denne gangen gjorde legen her en feil ved å sende brev opp til St. Olav i stedet for å ringe direkte til de.

Etter fire dager fikk jeg en sint telefon fra legen i Trondheim. De mente jeg burde blitt sendt oppover den dagen jeg fikk beskjed om at det hadde fylt seg opp med fostervann igjen. Så nok en gang dro jeg og samboeren oppover igjen. Det var 15. januar. Nok en gang ble det bekreftet at det var for mye fostervann, og jeg fikk beskjed om at jeg måtte tappes igjen.

Les også: – Jeg stod utenfor sykehuset og ropte: «Nå kommer han snart!»

Vondt å bli tappet
Denne gangen var det veldig vondt, og jeg fikk sammentrekninger med én gang. De måtte avslutte da de hadde tappet meg for to liter. Fikk beskjed om at de måtte tappe igjen over helgen. De ville ikke sende meg hjem, for de var redd for at vannet enten ville gå eller at fødselen skulle begynne. Lå på overvåking over helgen, og ble tatt godt vare på av verdens snilleste jordmødre i femte etasje på barn- og kvinneklinikken på St. Olav.

Jeg gruet meg sikkelig mye til å tappes igjen, men heldigvis gikk den tredje gangen bra. De fikk tappet meg for ytterlige 2,5 liter. Kroppen ble betydeligere lettere, og jeg kunne puste ordentlig igjen.

Ferdige nå?
Vi dro hjem igjen, og tenkte at dette måtte være siste gang jeg måtte oppover til Trondheim. Fikk bestilt time til ultralyd her hjemme, og jeg skulle bli fulgt opp en gang i uken.

Da jeg var på ultralyd fikk jeg enda en gang beskjed om at det hadde fylt seg opp med fostervann, men ikke så voldsomt som de to andre gangene. Legen her hjemme  ringte legen på St. Olav, og de ble enige om at jeg skulle inn på ultralyd en gang i uken. Hvis jeg fikk rier, så ville jeg bli sendt til Trondheim for å føde.

Les også: Jeg trodde angsten skulle forsvinne da hun ble født

Er babyen frisk?
De prøvde hele tiden å finne ut om det kunne være noe galt me jenta i magen, og ville ikke ta noen sjanser i tilfelle det kunne være noe galt med henne. De trodde det kunne være noe med spiserøret hvor hun ikke klarte å svelge unna fostervann, eller at hun hadde diabetes hvor hun tisset for mye og det ble overproduksjon av fostervann.

Fikk beskjed om å komme til Trondheim i uke 38 hvis ingenting hadde skjedd til da. Og legen her hjemme ba meg om å ringe hvis jeg følte ubehag igjen.

Enda mer fostervann
Om kvelden 29. januar klarte jeg ikke å puste, og det verket i ribbeina. Det føltes ut som om noen stod og hoppet på dem. Jeg dro til sykehuset, og fikk beskjed at det var for mye fostervann igjen. Den største lommen ble målt til over 19 cm. Jeg måtte sendes med ambulanse til Trondheim samme kveld, for de ville at jeg skulle tappes fortest mulig. Legen målte også livmortappen, og den var på knappe én centimeter. Med så mye press på grunn av fostervannet, kunne vannet gå når som helst.

Jeg fikk sagt ha det til de to største jentene mine, og samboeren og pakket en koffert i full fart. Turen oppover må ha vært den verste i hele mitt liv. Med ishålke på veien hele turen oppover, og en ambulanse som skranglet var jeg utrolig glad da de trillet meg inn på føden. Der fikk de sjekket at lillemor i magen hadde det fint.

Selv etter å ha blitt tappet, var magen veldig stor. Foto: privatFikk mitt gamle rom i femte etasje, og ble tatt godt imot av de hyggelige jordmødrene som hadde tatt så godt vare på meg de to andre gangene jeg hadde vært der.

Les også: Til alle fødende: Jeg håper dere får en fødsel som min!

Tappet for fire liter!
Dagen etter fikk jeg beskjed om de hadde gjort klart for en runde for tapping av fostervann, og legen flirte litt da hun fikk se meg igjen. Denne gangen ble jeg tappet for cirka fire liter fostervann. Jeg tenkte at nå skulle det bli godt å ligge her en dag på overvåking, før jeg kunne få reise hjem til barna og samboeren. Men denne gangen fikk jeg ikke dra hjem igjen før etter jeg hadde født jenta mi. De mente det var uforsvarlig for meg å dra hjem, og de ville ikke ta sjansen på at noe skulle skje med meg eller jenta i magen.

De tok ultralyd annen hver dag, og jeg fikk mange 3D bilder av jenta. Dagene på sykehuset ble slitsomme. Jeg hadde ei lita jente hjemme som fylte tre år, og jeg gikk glipp av bursdagen hennes. Fikk heldigvis besøk av ungene og samboeren et par ganger.

Kan ikke tappe mer
Den 12. februar var jeg nok en gang på ultralyd, og igjen hadde det fylt seg opp med fostervann. Men denne gangen kunne de ikke tappe, for fosterhinna hadde løsnet fra veggen og det var umulig for legen å klare å stikke nålen inn i magen. Legene sa at vannet kom til å gå etterhvert siden det ble mye press på livmoren, så der satt jeg uten å kunne gjøre noe som helst.

Dagen etter knakk jeg helt sammen. Da hadde jeg ikke sovet mer en par timer på fire dager. Legene bestemte seg for at hvis ikke vannet hadde gått i løpet av den helgen, ville de sette meg i gang. De kunne se at jeg rett og slett var sliten av mangel på søvn og pusteproblemer.

Les også: Sofie kom ut før jeg rakk pressrie nummer to

Fire timer før vannet gikk. Foto: privatVenter på igangsetting
Samboeren kom oppover kvelden den 15. februar, og vi tenkte at vi skulle kose oss med en pizza fra Dolly Dimples, og forberede oss til å bli trebarnsforeldre. Jordmødrene ordnet en seng til samboeren min som han kunne ligge på. Vi la oss i 23-tiden, for klokken ni dagen etter skulle jeg bli satt i gang.

Samboeren sovnet etterhvert, men jeg var for spent til å klare å sovne. Jeg la meg for å spille litt på mobilen. Da klokken nærmet seg ett ble jeg søvnig og må ha sovnet.

Vannet går
Klokken to på natten (etter én times søvn) våknet jeg av hele senga ble våt, og det fosset ut fostervann. Jeg fikk vekket samboeren, og han fikk dratt i snoren. Jordmoren kom inn, og jeg ropte at vannet hadde gått. Hun fikk litt panikk tror jeg, og var ikke forberedt på at vannet mitt skulle gå nå.

Jeg fikk kavet meg inn på doen ute i gangen, og dratt av meg de søkkvåte klærne. Jeg hoppet i dusjen mens jordmødrene skiftet på sengen min. Jeg fikk skylt bort det verste av fostervannet, og satte meg på do.

Les også: Ville blitt mer sliten av å jogge enn å føde!

Merker noe mellom beina
Plutselig kjente jeg noe som datt mellom beina mine. Samboeren så fostersekken og ropte på jordmødrene som kom springende inn døra. "Opp i senga meg deg", sier de, "Du må på fødestuen nå". Jeg tullet en håndduk rundt meg, og fikk kavet meg opp i senga. Jeg ble trillet bort til føden, og ble tatt imot av en hyggelig jordmor.

Hun sjekket meg nedentil. Vannet fosset ut i store mengder, og jeg fikk beskjed om at jeg hadde tre centimeter åpning, men ingen rier. Jeg ble lagt på CTG-registrering. Fostervannet rant hele tiden, og det var en lettelse at trykket på magen ble mindre.

Fødselen går greit framover
Klokken nærmet seg fire da riene kom hvert femte minutt, og jeg pustet meg gjennom dem. Samboeren sovnet i stolen ved siden av meg. Jeg fikk fred, og pustet meg igjennom riene som plutselig kom annenhvert minutt nå. Klokken hadde nå blitt fem.

Jeg ba jordmoren om å sjekke meg siden jeg hadde sånn trang til å presse, men det var fortsatt bare tre centimeter åpning. Men det var helt flatet ut, sa hun. Jeg pustet meg lett gjennom riene ved å se på CTG-registreringen, og syntes ikke at riene var så vonde.

Les også: Jordmoren så hodet til jenta vår – og hun hadde blondt hår!

Må tisse
Klokken seks kjente at jeg virkelig måtte på do. Jordmoren mente at riene kunne bli lettere hvis jeg fikk tisset litt. Hun måtte ta seg av noen andre. Hun kom tilbake klokken 06:20, og jeg fikk kommet meg ut av senga og opp på en stol med hull. Jeg tisset, men det rant fostervann bortover gulvet, så jordmor får litt av jobb med å tørke opp. Riene ble lettere med én gang.

Jeg la meg i senga, og nå hadde samboeren våknet av kaoset. Klokken var 06:27, og han fikk beskjed om å gå på rommet for å hente tingene mine. Han forsvant ut av døra, og jeg kjente at jeg måtte presse. Jeg dro i snora, og jordmora kommer inn. Hun sjekket meg nedentil, og sa at nå kommer babyen. Hun ba de andre ringe etter de på nyfødtintensiven og barnelegen. Jeg fikk en pressrie, og ropte at samboeren bør komme tilbake NÅ.

En liten jente blir født
Plutselig dukket han opp i døra, og fikk beskjed om at nå kommer jenta. Han smatt seg forbi jordmora, og stilte seg ved siden av meg. Jeg fikk en ny pressrie, og da kom jenta ut. Klokken var da 06:34, og jeg hørte hun skrek.

Jeg fikk ikke sett henne siden hun lå mellom beina mine. Samboeren fikk beskjed om å klippe navlesnoren. Legene på nyfødtintensiven kom inn, og jeg fikk sett henne i noen sekunder før de tok henne for å undersøke henne. De satt en sonde ned i halsen hennes. Sonden satter fint, og vi fikk bekreftet at det ikke var noe feil med spiserøret hennes.

Les også: Da lillesøster kom i ekspressfart

Mor og datter. Her er Inger johanne tre dager gammel – liten og koblet til masse ledninger. Foto: privatEndelig møtes mor og datter
Jeg fikk henne på brystet, og hun sugde seg fast på puppen med én gang. Jeg fikk ha henne hos meg i en times tid før samboeren og legene på nyfødtintensiven tok henne med seg.

Jeg ble undersøkt nedentil, og fikk beskjed om at jeg ikke trengte å syes, og alt så bra ut. Jeg maste om at alt stod bra til med meg, og ville ned til lillejenta mi for å se henne og holde henne. Men de ville at jeg skulle få i meg mat, og få meg litt søvn.

Venter på å være samlet igjen
Jeg lå på fødestuen et par timer før jeg blir sendt over til barsel, hvor jeg møtte samboeren min. Jeg fikk vite at alt stod bra til med lillejenta, men at hun trengte litt hjelp med å få opp temperaturen, og hun hadde lavt blodsukker.

På ettermiddagen ble jeg trillet ned til jenta mi, og jeg fikk endelig holdt henne og se henne ordentlig. Da fikk jeg se at hun hadde utrolig masse svart hår på hodet. Hun veide 2745 gram og var 48 centimeter, så hun var en stor jente til å være født i uke 34+2, den 16. februar.

Den første tiden
Hun lå på overvåking i en uke på grunn av lav kroppstemperatur, gulsott og lavt blodsukker. Hun raste ned til 2,2 kilo, og strevde en del for å øke vekten. Jeg fikk familierom på nyfødtintensiven, hvor jeg begynte å pumpe meg og fikk fortgang i melkeproduksjonen. Etter noen dager fikk hun kun melk fra meg igjennom sonden. 11. mars fikk vi dra hjem.

I dag er lille Inger Johanne en glad jente på 6,5 måned. Hun smiler og er glad hele tiden.

Her er Inger Johanne fem måneder gammel. Foto: privat

Les flere fødselshistorier

Hva synes du om artikkelen?