Fødselen begynte veldig bra – uten smerter, men endte nesten med katastrofekeisersnitt. Jeg endte opp med totalruptur, men har likevel vært utrolig heldig i etterkant – takket være dyktige leger.

Sist oppdatert: 30. juni 2015

Terminen min var 7. februar 2015. Vi var på handletur i Sverige 1. februar, og jeg forventet at jeg skulle gå over terminen, siden jeg hadde hørt at det var det mest vanlige. Men natt til 2. februar, klokken 04:00 gikk vannet!

Det kom bare litt og litt, så jeg var usikker på om det var fostervann. Jeg ringte sykehuset noen timer etter at vannet gikk, og fikk beskjed om å komme inn i 10-tiden. Vi dro til sykehuset, og der fikk jeg sånn bånd på magen som registrerte hjertelyden og sammentrekningene i livmoren. Fikk bekreftet at det var vannet som hadde gått. Jeg hadde noen små kynnere, men det skjedde ikke noe mer. Vi ble sendt hjem igjen, med besjed om at jeg skulle settes i gang dagen etter hvis det ikke skjedde noe mer før den tid.

Les også: En hard fødsel jeg ikke kommer til å glemme

Er det rier?
Jeg sov nesten ingenting den natten på grunn av masse kynnere (som jeg trodde det var). De var ikke direkte vonde, men ubehagelige.

Jeg trodde kanskje det var rier, men de ga seg da jeg stod opp, så jeg var ikke helt sikker. Og jeg trodde rier skulle være mye vondere.

Les også: – Jordmor måtte fange ungen i lufta!

Blir det igangsetting?
4. februar kom vi tilbake på sykehuset og fikk tildelt et rom. Hjertelyden og rie-aktiviteten skulle måles på nytt i cirka en time. Da jordmor kom for å sette modningstablett i 10-tiden, fant hun ut at jeg hadde 5 centimeter åpning! Jeg slapp å bli igangsatt, for fødselen var allerede i gang. Da car det kanskje ordentlige rier jeg hadde hatt på natten likevel?

Vi ventet på at det skulle komme noen ordentlige rier så fødselen virkelig kunne starte, men de lot vente på seg. Målingene viste at jeg hadde sammentrekninger/rier, men jeg kjente dem ikke.

Les også: Kunne heller født to ganger enn å gå gravid igjen

Åpning, men ikke skikkelige rier
Etter kort tid hadde jeg plutselig 8 centimeter åpning – uten å kjenne en eneste rie! Null problem å føde, tenkte jeg da.

Siden jeg aldri fikk noen ordentlige rier, måtte det stimuleres med drypp. Da skjedde det saker! Det kom en del kraftige rier, og endelig kunne jeg begynne å trykke.

Les også: Alle sier det var en drømmefødsel

Babyen sitter fast
Etter mange runder med rier og trykking, hadde jeg fortsatt bare 9 centimeter åpning. Jordmoren prøvde å rikke på kanten babyen lå bak, men han satt fast.

De registrerte babyens hjertelyd hele tiden, og da den begynte å bli svakere, kom det inn flere jordmødre, sykepleiere og leger. Det ble ganske fullt der inne til slutt, og det begynte å bli skummelt.

Sugekopp eller katastrofekeisersnitt?
De visste ikke helt hva de skulle gjøre – babyen ville ikke ut! Legen bestemte at de skulle sette sugekopp. Det hjalp heller ikke. Legene snakket om katastrofekeisersnitt fordi hjertelyden begynte å bli veldig lav.

Legen ville prøve én siste gang med sugekoppen, og satt lokalbedøvelse for å klippe. Det rakk de aldri. For plutselig datt gutten vår ut!

Les også: Han skrek ikke!

En frisk og fin gutt kommer til verden
Legen var helt uforberedt på at han kom til å komme akkurat da. Men klokken 14:33 var han ute. Barnelegen tok ham med én gang for å undersøke at alt var bra. Det var det heldigvis. Så fikk mannen min holde ham. Verdens nydeligste lille gutt på 3690 gram og 51 centimeter!

Han var stjernekikker, og på grunn av måten han kom ut på, ble det totalruptur på meg. Jeg ble sydd på operasjonsstua med spinalbedøvelse.

Jeg så for meg mye problemer i ettertid på grunn av dette, men jeg har vært utrolig heldig. Jeg har nesten ikke hatt noe vondt, og følte raskt at jeg hadde kontroll på "sakene". Så det kan gå veldig bra selv om man får store rifter!

Les også: Visste ikke kjønnet før babyen var ute

Hva synes du om artikkelen?